Svar på spm. 268 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 13.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4847

Spørsmål nr. 268, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 13. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hva anslås rente, inflasjon og vekst til for 2007 dersom man kutter offentlig forbruk med 20 mrd kr, og isteden benytter 8 mrd kr til investeringer, samt reduserer skatter og avgifter med 30 mrd kr?"

Svar:
Et flertall på Stortinget sluttet seg våren 2001 til retningslinjer for den økonomiske politikken som innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning fra Statens pensjonsfond – Utland. Retningslinjene sørger for en jevn og forutsigbar innfasing av oljeinntektene til et opprettholdbart nivå. Tillit til at retningslinjene overholdes bidrar til å stabilisere forventningene til aktørene i økonomien, og begrenser dermed svingningene i renter og kronekurs.

De endringene i budsjettopplegget for 2007 som antydes i spørsmålet er omfattende og det er vanskelig å gi presise anslag for virkningene på norsk økonomi. Bruken av oljeinntekter i 2007 økes med om lag 18 mrd. kroner utover det Regjeringen foreslår i sitt budsjett­forslag for 2007. Dette vil isolert sett gi en kraftig ekspansiv impuls mot aktiviteten i norsk økonomi. Samtidig vil forventningene om bruken av oljepenger over budsjettet i årene framover kunne endres og påvirke både rente- og valutamarkedet og produksjon og konsum i Norge. I en situasjon hvor norsk økonomi i utgangspunktet er preget av høy aktivitet og lav ledighet vil utslagene i priser og lønninger, og i rente- og valutamarkedet, kunne bli større enn i en normal konjunktursituasjon. Utslagene på disse områdene vil være avgjørende for hvor store virkninger de omtalte endringene samlet sett vil ha på norsk økonomi.

Forskjellige inntekts- og utgiftsposter på offentlige budsjetter har ulik virkning på norsk økonomi. Én mrd. kroner i lavere skatter vil på kort sikt normalt gi mindre impulser til økonomien enn én mrd. kroner i høyere offentlige konsum. Endrede offentlige overføringer vil derimot kunne ha om lag samme aktivitetsvirkning som tilsvarende skatteendringer. Avgifts­reduksjoner vil isolert sett bidra til lavere prisvekst målt ved KPI. De umiddelbare effektene på den underliggende prisveksten (KPI-JAE) vil imidlertid trolig være beskjedne. Forskjellen mellom aktivitetsvirkningen av ulike inntekts- og utgiftsposter er størst på kort sikt.

Endringene som spørsmålet tar utgangspunkt i, vil i særlig grad slå ut i høyere vekst i det private forbruket. Erfaringene fra 1980-tallet viser at et forløp med markert vekst og påfølgende reduksjon i det private forbruket kan gi svært uheldige virkninger for økonomien, blant annet gjennom oppbygging av overkapasitet i næringer som produserer for innenlandsk forbruk. Store endringer i husholdningenes inntekter kan også føre til kortsiktige utslag i boligprisene.