Svar på spm. 293 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 16.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4874

Spørsmål nr. 293, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 16.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"I hvor stor grad anslår Regjeringen at forslaget om å innføre dieselavgift på fritidsbåter vil vri kjøpet av fritidsbåter over på de billigere bensinmotordrevede fritidsbåter? Hva er miljøeffekten en slik vridning vil medføre? Jeg ber om et kvantifisert anslag. Hvilken andel av fritidsbåter selges til personer med inntekt under 1 million kroner og hvor mange personer om fatter dette?"

Svar:

Departementet har anslått at forslaget om å innføre dieselavgift på fritidsbåter vil gi et merproveny på 22 mill. kroner påløpt. I Redningsselskapets sikkerhets- og småbåtregister (RSSR) er det pr. 19. oktober 2006 registrert 71 757 dieseldrevne båter. Dersom vi antar at alle dieseldrevne fritidsbåter er registrert i RSSR, vil den gjennomsnittlige merkostnaden for en dieselbåt være i størrelsesorden 400 kroner pr. år. Dette er inkludert merverdiavgift av avgiftsøkningen. Det er derfor liten grunn til å tro at forslaget vil ha vesentlig betydning for den gjennomsnittlige fritidsbåteier i valget mellom bensin- eller dieselmotor som fremdriftsmaskineri.

Den årlige merkostnaden vil imidlertid avhenge av båtens størrelse, motoreffekt og bruksmønster. For enkelte båteiere med store båter, høy motoreffekt og hyppig bruk kan avgiftsøkningen gi merkostnader som er vesentlig høyere enn 400 kroner pr. år. Innføringen av dieselavgift vil imidlertid i gi en merkostnad som i de fleste tilfeller er liten sammenliknet med de totale årlige kostnadene knyttet til båthold (kapitalkostnad, vedlikehold, båtplass, drivstoffutgifter etc.).

På bakgrunn av vurderingene ovenfor er det liten grunn til å anta at forslaget vil føre til en betydelig vridning i kjøpet av fritidsbåter fra diesel- til bensindrevne fritidsbåter. Det er imidlertid grunn til å anta en mindre vridning. Hvor stor denne vridningen vil bli avhenger blant annet av konsumentenes forventninger om de fremtidige kostnadene knyttet til båthold.

Avgiften vil gjøre diesel dyrere som drivstoff. Dette vil isolert sett gi mindre bruk av diesel i fritidsbåter. Dette vil bidra til både reduserte utslipp av CO ₂ og reduksjoner i den lokale luftforurensningen. Over tid kan forsalget gi en vridning fra diesel- til bensinmotorer i fritidsbåter. I den grad vridningen kun gjelder drivstofftype, vil forslaget kunne gi noe høyere utslipp av CO ₂ og lavere lokale utslipp. I den grad vridningen også er fra store båter med høy motoreffekt til mindre båter med lavere motoreffekt, vil overgangen gi reduksjoner i både CO ₂-utslippene og de lokale utslippene. Det er ikke mulig å gi kvantifiserte anslag.

Departementet er ikke kjent med at det eksisterer noen statistikk som knytter den årlige omsetningen av fritidsbåter opp til kjøperens inntekt. I skattestatistikken er det imidlertid mulig å knytte eierskap til fritidsbåter med salgsverdi på 50 000 kroner eller mer opp til inntekt. Basert på Statistisk sentralbyrås skattestatistikk for 2004 er det beregnet at 57 209 personer med bruttoinntekt under 1 million kroner eide fritidsbåt med salgsverdi på 50 000 kroner eller mer. Dette utgjorde om lag 87 pst. av de som i skattestatistikken er oppført som eiere av fritidsbåt med salgsverdi på 50 000 kroner eller mer. Av personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner er det 1,6 pst. som har oppgitt at de har en fritidsbåt med salgsverdi over 50 000 kroner. Av personer med bruttoinntekt over 1 mill. kroner er denne andelen 18 pst.

Tabell 1: Antall bosatte personer 17 år og over med ligningsverdi på fritidsbåt ¹> etter størrelsen på bruttoinntekt. 2004

Bruttoinntekt	Antall i alt	Antall med fritidsbåt
Under 1 million kroner	3 525 084	57 209
1 million og over	48 520	8 752
Sum	3 573 604	65 961

Kilde: Statistisk sentralbyrås skattestatistikk.
1 Personer som har beløp på post 4.2.4 i den personlige selvangivelsen.
4.2.4: ’Fritidsbåter, salgsverdi kr. 50 000 eller mer’