Svar på spm. 31 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 11.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4794

Spørsmål nr. 31, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Tror departementet at en slik skatteendring kan gjøre det mer attraktivt å etablere virksomhet i Norge? Gi gjerne noen anslag på de viktigste effektene av en slik omlegging i skattesystemet"

Svar:

Bedriftsbeskatningen i Norge bygger på at alle inntekter skal komme til beskatning, og at skattepliktige inntekter i størst mulig grad skal tilsvare faktiske inntekter. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha en lavere skattesats. En lav og flat skattesats på selskapsoverskudd reduserer også lønnsomheten av tilpasninger.

I de senere årene har mange EU- og OECD-land redusert de formelle selskapsskattesatsene. Særlig de nye EU-landene fra Øst-Europa har redusert satsene i bedriftsbeskatningen kraftig. Skatteinntektene fra selskapsbeskatningen i OECD-landene har likevel vært relativt stabil. Dette skyldes delvis konjunkturelle forhold, men er også en indikasjon på at skattegrunnlagene i mange land har blitt utvidet, særlig i løpet av 1990-årene. En av årsakene til en slik nedadgående trend i formelle skattesatser kan være at den internasjonale kapitalen blir stadig mer mobil, og at reduserte formelle skattesatser brukes for å tiltrekke seg investeringer fra andre land. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til virkningene på investeringene av reduserte skattesatser, særlig for land som i utgangspunktet har andre kjennetegn som gjør dem attraktive å investere i. Skatt er bare en av mange faktorer som har betydning for hvor attraktivt det er å investere i et land. God infrastruktur, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, stabile og forutsigbare politiske og samfunnsmessige forhold, nærhet til markeder, leverandører og kompetente miljøer er alle forhold som kan ha vel så stor betydning som skatt.

I Norge henger skattesystemet sammen på en slik måte at en ikke uten videre kan endre selskapsskattesatsen uten at det får systemmessige konsekvenser. Skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst. gjelder all nettoinntekt og alle skattytere, inkludert selskaper. Denne satsen bestemmer dermed også verdien av alle fradrag. En reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt kun for aksjeselskaper vil bryte med denne sentrale systemegenskapen ved det norske skattesystemet. Det ville blant annet medføre forskjellsbehandling i forhold til personlig næringsdrivende (enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskaper) og dermed påvirke hvordan virksomheter organiseres. Dersom også enkeltpersonforetak skulle få redusert skattesatsen på næringsinntekt fra 28 pst. til 26 pst. for å fjerne forskjellsbehandlingen, ville provenytapet øke ytterligere. Dessuten ville en forskjell i skattesats mellom næringsvirksomhet og den private eierens personlige økonomi stimulere til tilpasninger, blant annet fordi rentefradraget ville få ulik verdi på henholdsvis virksomhetens og personens hånd. Videre ville en 2 prosentpoengs eller mer høyere skatt på lønnsinntekt m.m. enn for næringsinntekt øke satsforskjellen mellom kapital- og arbeidsinntekter. Dette ville være en endring i motsatt retning av den en oppnådde gjennom skattereformen, med mindre skatt på aksjeutbytte og –gevinster ble økt tilsvarende. Dermed ville incentivene til skattetilpasning gjennom å få skattlagt faktiske arbeidsinntekter som kapitalinntekt øke.