Svar på spm. 324 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 24.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/5031

Spørsmål nr. 324 fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon av 24.10.06 vedrørende Statsbudsjettet for 2007

”Hvordan beregner Finansdepartementet at ”ny aldersgrense” på 62 år, som foreslått i st. meld. nr. 5 (2006 – 2007) vil påvirke unge personers individuelle sparing til pensjon? Kan dere beregne hvor mange flere som vil jobbe utover 62 år i nytt pensjonsforslag fra Regjeringen ift. dagens avgangsalder (eksklusiv uførepensjonister)? Er det riktig forstått at hoveddelen av innsparingen i forslaget følger av forutsetningen om at flere vil jobbe lenger med nye regler?”

Svar:
Spørsmålet har vært forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Eventuelle effekter av pensjonsreformen på individuell sparing er ikke vurdert i forbindelse med Regjeringens forslag til ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.

Statistisk sentralbyrå har anslått virkningene på arbeidsstyrken av Regjeringens forslag til ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Slike beregninger er usikre. Beregningene er omtalt i St. meld. nr. 5 (2006-2007), jf. avsnitt 7.10, der det blant annet heter:

”Statistisk sentralbyrå har anslått at Regjeringens forslag til ny opptjeningsmodell kan øke sysselsettingen i 2050 med om lag 4 pst. sammenliknet med videreføring av dagens opptjeningsmodell. Reglene for uttak av alderspensjon kombinert med levealdersjusteringen anslås å øke arbeidstilbudet i 2050 ytterligere med 4 pst. som følge av at avgangstidspunktet for de som ikke er uføre i gjennomsnitt utsettes med 2 ½ år. Denne effekten kan deles i to: En del som skyldes innføring av en nøytral modell for uttak av pensjon og en del som skyldes effekten av at de ikke-uføre vil arbeide lenger for å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Det er forutsatt at ordningen med AFP tilpasses slik at den ikke motvirker effektene av arbeidsinsentivene i Regjeringens forslag til ny alderspensjon i folketrygden, jf. omtale i avsnitt 7.11. Utformingen av AFP vil være avgjørende for sysselsettingsvirkningene av pensjonsreformen.”

Regjeringens forslag til ny alderspensjon i folketrygden er anslått å bidra til at utgiftene til alderspensjon i 2050 reduseres fra 224 mrd. kroner til 196 mrd. kroner målt i fast grunnbeløp for 2006. Dette skyldes både at det blir færre alderspensjonister og at det gjennomsnittlige pensjonsnivået reduseres sammenliknet med videreføring av dagens system. I tillegg vil forslaget føre til større arbeidsstyrke, og dermed økt verdiskaping. Målt i forhold til verdiskapingen er utgiftene til alderspensjon anslått å reduseres med 20 pst. fra 15 til 12 pst. i 2050. Utgiftene til alderspensjon som andel av verdiskapingen er et bedre mål for bærekraften i pensjonssystemet enn utgiftene alene.

De økonomiske effektene av Regjeringens forslag målt ved andelen av verdiskapingen er relativt robust i forhold til forutsetninger om overgang til alderspensjon. Med en nøytral modell for uttak av alderspensjon vil den enkelte bære hoveddelen av kostnadene ved tidligere pensjonering. Personer som utsetter pensjoneringen for å kompensere for levealdersjusteringen vil opprettholde kompensasjonsgraden. Personer som ikke utsetter pensjoneringsalderen vil over tid få gradvis lavere kompensasjonsgrad. Eventuelt svakere sysselsettingseffekter av Regjeringens forslag enn det som ligger til grunn vil gi lavere gjennomsnittlige pensjoner, og dermed bidra til om lag samme reduksjon i de samlede utgiftene til alderspensjon.”