Svar på spm. 4 fra Finanskomiteen/Frps fraksjon av 12.05

Finansdepartementet Vårt saksnr: 06/2622

Spørsmål nr. 4, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 12. mai 2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

" Jeg kan ikke se at anmodningsvedtak 358 fattet i Stortinget 26. mai 2005, jf. inst S. nr 190 (2004-2005) er omtalt i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 2006. Hvordan er progresjonen i dette arbeidet?

I tilknytning til dette ønskes følgende besvart:

I den vurdering av KPMG-forslaget som Stortinget har bedt FIN om å foreta ligger det klare paraleller til analyser foretatt i utredningen NOU 1991:30. Derfor er det naturlig å be om avklaring/utdypende informasjon ut fra det arbeid som ble nedlagt i NOUen.

Utvalget er enig om at statens inntekter blir det samme med og uten inn- og utbetalingene forut for salg til siste ledd. En viktig vurdering av forslag til endringer vil da være hvor stort unndragelsespotensialet ved nåværende ordning er sammenholdt med evt. en ordning som reduserer/fjerner disse betalingsstrømmene.

I 1991 var det NTLs forslag som ble vurdert.

Sitat fra Skatterett 2:92 s.127: ”Flertallet erkjenner i og for seg at forslaget inneholder elementer som er egnet til å motvirke unndragelser.” ”Et tungtveienede argument for mindretallets syn er at statens avgiftstap vil bli redusert under det modifiserte system”.

Det er sannsynlig at utvalget må ha hatt et grunnlagsmateriale/ beregninger egnet til å foreta sammenlikninger for å kunne lande på følgende konklusjon: ”…flertallet finner det ikke tilstrekkelig godtgjort at det modifiserte system vil være et effektivt hinder mot avgiftsunndragelser, eller at det på en mer effektiv måte vil kunne bidra til bedre kontrollmuligheter”.

a) Finnes det beregninger av det reduserte avgiftstapet – eller potensialet for redusert tap ved ”et modifisert system”- satt opp mot gjeldende ordning?

b) Hvis ikke, hvilket fakta-grunnlag har man lagt til grunn for å trekke denne konklusjonen?

NOU 1991:30 s. 47: ”En finner det…ikke naturlig å si at det foregår noen reell opptjening av avgift på leddene forut for sisteleddet.”

NOUen s 47: ”…innkjøpte omsetningsvarer ligger avgiftsfritt på lager.” Skatterett 2:92 s. 128 fastholder likevel følgende: ”Det anses som en fordel at mva-systemet bygger på en fordelt innbetaling av avgift.”

c) Finnes det en oversikt over hvor mye av den årlige innkrevete mva som man mener staten har sikret seg opptjent (”opptjeningsfunksjonen”) på ledd forut for salg til forbruker?

”Regnskapsforskriften til mva loven § 13 gir selger rett til å føre til fradrag ikke mottatt mva fra kjøper i sitt oppgjør med staten uten at kjøper foretar tilsvarende korreksjon.”

d) På bakgrunn av bl.a. siterte forskrift, mener Skattedirektoratet det er av interesse å kartlegge tapspotensialet ved konkurser som følge av betalingsstrømmene som gjeldende system genererer forut for salg til forbruker.?

e) Mener Skattedirektoratet det lar seg gjøre å skaffe statistikk over tapt mva grunnet konkurser i alle ledd”

Ved innføringen av et system med avgiftsfri import slik utvalget foreslår (NOU 1991:30, ”plikten til å betale mva ved import til avgiftspliktige næringsdrivende faller bort”) vil kun innebære et rentetap for staten. ”Statens gevinst ved å opprettholde innbetalingen til tollvesenet er begrenset til rentegevinsten” (NOU 1991:30 s. 50).

f) Hvor stor anslår Skattedirektoratet denne gevinsten å være på statens hånd?

”Dagens ordning ned innbetaling av mva den 18. i måneden etter fortolling i praksis innebærer en delbetaling av mva i forhold til mva-oppgaven som avregnes senere og ikke en innbetaling som senere skal betales tilbake”.

g) Hvordan stemmer dette med med skattedirektoratets tolkning av mva-loven i praksis og ovenstående forslag fra NOUen?

h) Er det noen vurdering i Skattedirektoratet av hvordan rentegevinst/tap slår ut konkurransemessig mellom de ulike bedrifter (f.eks. de med og de uten tollkreditt)?

i) Hva beløper siste samlete årlige innbetalt avgift iflg. mva-oppgavene seg til (positive oppgaver)?

j) Hva beløper siste samlete oversikt over utbetalt refusjon seg til(negative oppgaver)?

k) Hva beløper siste samlete oversikt over inngående avgift seg til?

l) Hva beløper siste samlete oppgave over utgående avgift seg til?"

Svar:

Jeg nevner innledningsvis at selv om spørsmålene er stilet til skattedirektoratet, vil svarene være mine.

I spørsmålet innledningsvis vises det til Stortingets anmodningsvedtak nr. 358 fattet i Stortinget 26. mai 2005, og den mang­lende omtale av dette arbeidet i RNB. Stortingets anmodningsvedtak lyder:

”Stortinget ber Regjeringen vurdere om et system med snudd avregning kan innebære forenkling av merverdiavgiftssystemet ved import for næringslivet og myndighetene, og legge dette frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006.”

Som det fremgår av St.meld. nr. 4 (2005-2006) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004–2005 ble det opplyst at en slik vurdering skal igangsettes, og legges frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006.

Jeg har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere dette spørsmålet, og det er lagt opp til at arbeidsgruppens rapport skal på høring. Regjeringens vurdering vil deretter bli meddelt Stortinget i løpet av høstsesjonen.

Jeg vil likevel presisere at den vurdering Stortinget har bedt Regjeringen om, og som arbeidsgruppen skal se på, ikke er en modell som ble foreslått av NTL. Vurderingen som skal foretas er kun knyttet til snudd avregning ved import av varer.

Svar på spørsmål a):

Et ”modifisert system” ble vurdert av Zimmer-utvalget i NOU 1991:30 og bygget på en utredning fra Norsk Tjenestemannslag fra 1984. Hvilke beregninger som ble foretatt i den anledning kjenner jeg ikke til. Dette er som nevnt over heller ikke en del av det arbeidet som nå er igangsatt.

Svar på spørsmål b):

Jeg har ikke innenfor den tid som står til rådighet for å svare på dette budsjettspørsmålet funnet andre grunnlag for Zimmer-utvalgets konklusjoner, enn det som fremgår av NOU 1991:30.

Svar på spørsmål c):

Opptjeningen skjer ved salg til forbruker i Norge som ikke har fradragsrett. Per definisjon vil ikke noen del av innkrevet merverdiavgift være sikret opptjent for staten i leddene forut for dette salget.

Dersom ”forbruker” i spørsmålet skal forstås som privatpersoner, kan merverdiavgift bli opptjent før salg til disse. Dette skjer når det er foretak i næringskjeden frem mot forbruker som ikke har fradrags­rett. Jeg er ikke kjent med hvor mye slik ”skjult avgift” utgjør av det samlede provenyet fra merverdiavgiften.

Svar på spørsmål d):

At det skjer innbetalinger i de enkelte ledd frem mot endelig forbruker er et helt sentralt kjennetegn med et merverdiavgift­system. Å sikre at tapene knyttet til konkurser blir minst mulig innenfor gjeldende system har selvsagt interesse. Men når det ikke er en aktuell problemstilling å gå bort fra dagens merverdiavgiftssystem i retning av en generell sisteleddsavgift, vil heller ikke en generell kartlegging av tapspotensialet i forhold til en slik omlegging være interessant.

Svar på spørsmål e):

Dette spørsmålet er forelagt Skattedirektoratet som opplyser at det er for stor usikkerhet knyttet til tilgjengelige data til at en slik statistikk kan fremskaffes.

Svar på spørsmål f):

Dette er et av de spørsmål som den arbeidsgruppen jeg har nedsatt skal se på. Jeg vil derfor komme nærmere tilbake til dette tema i forbindelse med oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak.

For å gi en ide så langt kan det tas utgangspunkt i en importør som har to-månedersterminer for innenlandsoppgaven. Med kreditt for sin import vil importøren ha innbetalinger av innførselmerverdiavgift til toll- og avgiftsetaten den 18. i måneden etter fortolling; dvs den 18. februar og 18. mars for fortollinger i første termin (jan/feb).

Tas det utgangspunkt i at dette beløpet i stedet føres opp i innenlands­oppgaven for samme termin, skal beløpet innbetales den 10. i måneden etter terminen. Brukes en rentefot på 6 pst (som tilsvarer den langsiktige forventede nominelle avkastningen på statens pensjonsfond) gir dette et rentetap på om lag 500 mill. kroner for staten.

Svar på spørsmål g):

Jeg forstår spørsmålet slik at det bes om en bekreftelse på at det ved innbetalingen til toll- og avgiftsetaen skjer en delbetaling, og ikke en innbetaling som senere skal tilbakebetales.

Jeg kan bekrefte at dette i normaltilfellet hvor det leveres positive oppgaver; dvs. der utående avgift overstiger inngående avgift. Kun der det er negative oppgaver (inngående avgift overstiger utgående avgift) vil det kunne skje en utbetaling av innbetalt inngående innførsel­merverdi­avgift (helt eller delvis).

Svar på spørsmål h):

Jeg er ikke kjent med en slik konkret vurdering, men jeg vil se på om et slikt svar er en naturlig del av den redegjørelse som skal fremlegges til høsten.

Svar på spørsmål i):

Skattedirektoratet har opplyst at dette utgjør kr 142 785 446 737.

Svar på spørsmål j):

Skattedirektoratet har opplyst at dette utgjør kr 71 074 979 434.

Svar på spørsmål k):

Skattedirektoratet har opplyst at dette utgjør kr 404 960 429 985.

Svar på spørsmål l):

Skattedirektoratet har opplyst at dette utgjør kr 476 693 197 644.