Svar på spm 40 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 11.10

Finansdepartementet

Vårt saksnr: 06/4794

Spørsmål nr. 40, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hva er påløpt og bokført proveny av å øke fribeløpet i arveavgiften fra 250 000 kroner til 500 000 kroner og å øke innslagspunktet for høyeste arveavgiftssats fra 550 000 kroner til 1,1 millioner kroner? I 2006 ble det vedtatt å innføre en rentefri betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter som innebar at arveavgiften ved slike generasjonsskifter kan betales i avdrag over 7 år rentefritt. Hva er provenyet hvis en tilsvarende ordning blir innført for privatpersoner som arver bolig eller fritidsbolig? Jeg ber om lovteknisk bistand til å utforme et slikt forslag."

Svar:
Økning av fribeløpet i arveavgiften fra 250 000 til 500 000 kroner og økning av innslagspunkt for høyeste arveavgiftssats fra 550 000 til 1,1 mill. kroner anslås å medføre et provenytap på 980 mill. kroner påløpt. Bokført provenytap anslås skjønnsmessig til 100 mill. kroner i 2007. Anslagene bygger på Statistisk sentralbyrås arveavgiftsstatistikk og omfatter alle avgiftspliktige arvelodd med rådighetsdato i 2004 samt gaveoverføringer samme år. I beregningene er disse størrelsene framskrevet til 2007. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle tilpasninger som følge av regelendringene. Offentlige skifter inngår ikke i arveavgiftsstatistikken, men disse representerer normalt en liten andel av arveavgiften.

Anslaget over bokført virkning blir såpass lavt i forhold til påløpt virkning bl.a. fordi fristen for å betale avgift på arv (ved privat skifte) er 12 måneder etter rådighetstidspunktet. For gaver gir kombinasjonen av 1 måneders frist for melding til skattefogdene, relativt lang saksbehandlingstid hos skattefogdene, samt 1 måneds betalingsfrist etter vedtak, også lang tid fra rådighetstidspunkt til avgiften blir betalt.

Verken arveavgiftsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå eller statistikken basert på Arveavgiftsutvalgets egen undersøkelse, jf. NOU 2000: 8 Arveavgift, gir grunnlag for å skille ut boliger eller fritidsboliger. Departementet kan derfor ikke på nåværende tidspunkt anslå provenyvirkning av å innføre en rentefri avdragsordning for arveavgiften for privatpersoner som arver bolig eller fritidsbolig.

Departementet har utformet et lovforslag til en avdragsordning som nevnt under den forutsetning at det ikke stilles noen krav til arvelaters eller arvingens bruk av boligen/fritidseiendommen. Dette innebærer for eksempel at all arv av boligeiendom omfattes av forslaget uansett om boligen har vært nyttet som arvelaters egen bolig, og uansett om den er eller vil bli brukt som bolig av arvingen. Forslaget dekker kun overgang av eiendomsrett i forbindelse med dødsfall.

Videre forutsettes det at retten til å benytte avdragsordningen bortfaller i sin helhet hvis arvingen dør, gir bort eller realiserer hele eller deler av den mottatte boligen eller fritidseiendommen. For øvrig forutsettes at det skal fastsettes samme vilkår for avdragsordningen som for gjeldende avdragsordning ved generasjonsskifter i familiebedrifter.

En lovendring basert på nevnte forutsetninger kan gjennomføres med følgende lovforslag:

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

I

Ny § 20B skal lyde:

§ 20B. Avdragsordning ved arv av bolig og fritidseiendom

(1) Ved arv av bolig og fritidseiendom kan personlig arving kreve at beregnet arveavgift skal betales i like store årlige avdrag over inntil syv år regnet fra første forfall, uten renter av gjenstående avgiftsbeløp i denne perioden. Første avdrag forfaller på det tidspunkt som følger av § 20. Har den avgiftspliktige valgt kortere avdragstid enn syv år kan denne senere utvides til inntil syv år.

(2) Hvor arvingen også mottar verdier som ikke faller inn under reglene første ledd, skal avdragsordningen gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første ledd. Reglene i § 20A fjerde ledd andre og tredje punktum gjelder tilsvarende.

(3) Den rentefrie kreditten knyttet til bolig eller fritidseiendom bortfaller i sin helhet hvis arvingen dør, gir bort eller realiserer hele eller deler av den mottatte boligen eller fritidsboligen. Når den rentefrie kreditten bortfaller, skal gjenstående avgiftsbeløp betales innen tre måneder.

(4) Avgiftsmyndigheten kan kreve at den avgiftspliktige stiller sikkerhet for avgiften.

II

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.