Svar på spm. 45 fra Finanskomiteen/Venstres fraksjon av 23.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2781

Spørsmål nr. 45, fra Finanskomiteen/ Venstres fraksjon, av 23.5.2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

"Jeg viser til departementets svar på Venstres spørsmål nr. 12 hvor det fremgår at departementet ikke har grunnlag for å anslå provenyøkningen på grunn av for stor variasjon mellom kommunene både mht. nivået på eiendomstaksten, skattesatsen og bunnfradraget. Jeg ber derfor om en beregning av provenypotensialet dersom samtlige kommuner legger høyeste skattesats (7 promille) og et bunnfradrag på 2 promille til grunn, og videre at samtlige kommuner benytter en ”reduksjonsfaktor” i taksten tilsvarende 50%."

Svar:

Ifølge Statistisk sentralbyrås folke- og boligtellingsstatistikk for 2001 var det i alt i størrelsesorden 145 000 våningshus i Norge. Som påpekt i svar på spørsmål nr. 12 av 16.5.2006 vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006, finnes det ingen samlet oversikt over gjennomsnittlig markedsverdi for disse eiendommene. Departementet har derfor ikke grunnlag for å beregne den eventuelle inntektsøkningen. Departementet har imidlertid utarbeidet noen regneeksempler for ulike eiendommer, og med ulike takster, satser og bunnfradrag.

Disse eksemplene illustrerer at skatten for den enkelte eiendom vil kunne variere forholdsvis mye avhengig av fastsettingen av disse faktorene.

Departementet vil også presisere at målet med forslaget ikke har vært å øke eiendomsskatten, men å fjerne uklarheten i regelverket som har gitt opphav til en rekke tvister og rettssaker og til en uheldig forskjellsbehandling av likeartede eiendommer innenfor samme kommune, samt gi kommunene økt valgfrihet. Den kommunale eiendomsskatten skal fortsatt være frivillig, men Regjeringens forslag til endring i eigedomsskattelova vil gjøre det enklere for kommunene å praktisere loven og gir kommunene rom for å øke sine inntekter, men dette er helt og holdent en kommunal beslutning.