Svar på spm 46 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 06.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4655

Spørsmål nr. 46, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 06.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hvilken provenyeffekt vil det ha å innføre ektefelledelt beskatning, det vil si at ektefellenes inntekter legges sammen for deretter å deles i to like store deler og beskattes i klasse 1?"

Svar:
I beregningene er det lagt til grunn at ektefellenes samlede inntekt er delt i to med minstefradrag eller lønnsfradrag i hver del og deling ved beregning av toppskatt. Det er forutsatt at skattebegrensningsregelen for pensjonistektepar er uendret, dvs. at inntekter og nettoformue ses under ett når ektepar skattlegges etter denne regelen.

Innføring av ektefelledelt beskatning kan på usikkert grunnlag anslås å redusere skatteinntektene med om lag 5,7 mrd. kroner påløpt og om lag 4,5 mrd. kroner bokført i 2007, sammenliknet med Regjeringens forslag. Av dette utgjør anslått skattelettelse av lavere toppskatt ved ektefelledelt beskatning om lag 3,3 mrd. kroner påløpt og 2,6 mrd. kroner bokført, og høyere minstefradrag om lag 2,4 mrd. kroner påløpt og 1,9 mrd. kroner bokført. Anslagene er svært usikre og vil avhenge av forutsetningene for hvordan ektefelledeling gjennomføres.

Provenyvirkningene er beregnet med Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE. Datagrunnlaget i LOTTE bygger på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2004 (IF-2004), som gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for et utvalg skattytere i 2004. Datagrunnlaget er framskrevet til 2007. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-2004 ikke omfatter alle skattyterne, og fordi datamaterialet er sjablonmessig framskrevet. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle tilpasninger som følge av omleggingene.