Svar på spm 46 fra Finanskomiteen/KrFs fraksjon av 12.10

Finansdepartementet

Vårt saksnr: 06/4816

Spørsmål nr. 46, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 12/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”I dag må kvinner ut i lønnet arbeid i minst seks måneder etter en fødselspermisjon for å tjene opp nye rettigheter til fødselspermisjon med lønn. I Sverige har de en ordning som gir rett til fødselspenger uten å tjene opp nye rettigheter når det er kort tid mellom fødslene. I St. prp. nr. 1 (2005-2006) står det at departementet i 2006 ”vil følge opp Stortingets behandling av Ot. prp. nr. 104 (2004-1005) om forslag til forbedringer og forenklinger av fødsels- og adopsjonspengeordningen. (…) Departementet ser på regelverket for opptjening av fødselspenger med sikte på å vurdere rettighetene for foreldre som får barn med kort tidsintervall.” Dette er ikke omtalt i St. prp. nr. 1 (2006-2007).

Hva er provenyeffekten av å gi kvinner rett til fødselspenger uten å tjene opp nye rettigheter når det er mindre enn 24 måneder og mindre enn 33 måneder mellom barn nr. 1 og 2?”

Spørsmålet er forelagt Barne- og likestillingsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Som kjent er det et vilkår for rett til fødselspenger at stønadsmottaker har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til.

Departementet presiserer at tidsrom med utbetalte fødselspenger teller med i disse seks månedene. Dette betyr at fødselspengeutbetalingene til barn nr. 1 etter dagens regler vil kunne utgjøre en større eller mindre del av opptjeningsgrunnlaget til barn nr. 2 så lenge barn nr. 2 er født innen ca. 20 måneder.

Eksempel: Det er 1 ½ år (18 mnd) mellom barn nr. 1 og barn nr. 2. Mor har vært hjemme med fødselspenger til barn nr. 1 i 10 måneder. For å opptjene rett til fødselspenger til barn nr. 2, må hun ha vært yrkesaktiv 6 av de siste 10 månedene før fødselen. 2 måneder av fødselspengeperioden til barn nr. 1 vil inngå i opptjeningsgrunnlaget, og hun må dermed arbeide i 4 måneder. De siste 4 månedene av de 10 månedene kan hun dermed velge å ta ulønnet permisjon.

I beregningene nedenfor forutsettes det at kvinnen har opparbeidet seg rettigheter etter gjeldende regler for barn nr. 1, og at barn nr. 2 er født innen et gitt tidsrom. Videre forutsettes det at det vil bli utbetalt fødselspenger på samme nivå som ved forrige fødsel. Beregningene er gjort med forutsetning i at kvinnene ikke er i jobb mellom fødsel nr. 1 og nr. 2. En endring av regelverket slik at fødselspengeretten til barn nr. 1 i sin helhet skal videreføres til barn nr. 2, vil gi følgende netto merutgifter (minus utbetalt engangsstønad) for folketrygden:

1. hvis barn nr. 2 kommer innen 24 måneder; årlige merutgifter for folketrygden kan anslås til om lag 110 mill. kroner.
2. hvis barn nr. 2 kommer innen 30 måneder; årlige merutgifter for folketrygden kan anslås til om lag 225 mill. kroner.

I tillegg til de årlige merutgiftene for folketrygden vil en slik regelendring kunne medføre redusert yrkesaktivitet blant småbarnsmødre. Dersom færre kvinner enn i dag ikke arbeider mellom fødsel nr. 1 og nr. 2, vil dette medføre tapte skatteinntekter for staten. Barne- og likestillingsdepartementet har ikke beregninger for størrelsen på disse tapte skatteinntektene.

Innenfor den aktuelle tidsrammen har det ikke latt seg gjøre å anslå kostnader dersom opptjeningsretten til barn nr. 1 også skal gjelde barn nr. 2 hvis barn nr. 2 blir født innen 33 måneder.”