Svar på spm 47 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 11.10

Finansdepartementet

Vårt saksnr: 06/4794

Spørsmål nr. 47, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hvor stor andel av den økte matmomsen anslår Regjeringen vil bli reflektert i økt matvarepriser i hhv. 2007 og på lenger sikt? Hvor mye anslår Regjeringen at matkostnadene vil øke som følge av momsøkningen foreslått av Regjeringen for en familie bestående av to voksne med samlet inntekt på 700.000 kr og 2 barn på respektivt 5 og 10 år?"

Svar:

Regjeringen foreslår å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 pst. fra 1. januar 2007. Dette er anslått å øke statens merverdiavgiftsinntekter med om lag 690 mill. kroner påløpt og om lag 575 mill. kroner bokført.

I et frikonkurransemarked uten knapphet på noen innsatsfaktorer vil en slik avgiftsøkning fullt ut overveltes på forbrukerne. Erfaringene fra tidligere endringer av merverdiavgiftssatsen på matvarer kan imidlertid tyde på at avgiftsøkningen ikke vil slå fullt ut i prisene til forbruker. Bakgrunnen for dette er erfaringene fra halveringen av matmomsen fra 1. juli 2001. Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (KPI) viste da at avgiftsreduksjonen umiddelbart førte til en tilsvarende prisreduksjon på matvarer til forbruker. I perioden juli 2001 til desember 2004 økte imidlertid matvareprisene mer enn KPI. Tallene indikerer at om lag to tredeler av halveringen av matmomsen tilfalt konsumentene på lengre sikt. Finansdepartementet legger derfor til grunn at utsalgsprisen på matvarer øker med to tredeler av virkningen av den økte merverdiavgiftssatsen for slike varer. Dette innebærer at den økte mva-satsen bidrar til å øke matvareprisene med 0,6 pst.

Departementet beregner fordelingsvirkninger av avgiftsendringer ved hjelp av LOTTE-Konsum, dvs. en modell som er utviklet av Statistisk sentralbyrå til bruk i fordelingsanalysen av indirekte beskatning. Det understrekes at det er betydelig usikkerhet knyttet til å beregne fordelingsvirkninger av avgiftsendringer. Slike beregninger krever at en tar hensyn til hvordan forbruket er sammensatt på ulike inntektsnivåer og stordriftsfordeler forbundet med å bo i flerpersonhusholdninger.

Modellgrunnlaget er ikke så detaljert at departementet kan regne ut hvor mye merkostnaden vil bli for familien beskrevet i spørsmålet. Departementet gjør beregninger der befolkningen rangeres i ti like store inntektsgrupper (desiler) etter størrelsen på bruttoinntekten korrigert for stordriftsforedeler (ekvivalentinntekten), se tabell 1 nedenfor. Gruppe 1 er de 10 pst. av husholdningene med lavest inntekt, mens gruppe 10 er de 10 pst. med høyest inntekt. Tabellen viser at avgiftsbelastningen som følger av økt merverdiavgift på mat, varierer fra om lag 60 kroner i inntektsgruppe 1 til om lag 140 kroner i inntektsgruppe 10. Når vi ser på økt avgiftsbelastning som andel av ekvivalentinntekt, ser vi at denne er svært liten, men høyere for personer i lavere inntektsgrupper.

En familie med to voksne og to barn med en samlet bruttoinntekt på 700 000 kroner, slik som i spørsmålet, vil havne i inntektsgruppe 5. Det betyr at mva-økningen i gjennomsnitt vil utgjøre 100 kroner pr. person i husholdningen.

Tabell 1 Anslått årlig endring i avgiftsbelastning pr. person ved økt merverdiavgift på mat fra 13 til 14 pst. Avrundet til nærmeste 10 kroner og i prosent av brutto ekvivalentinntekt.

Finansdepartementet har også gjort anslag på hvordan avgiftsøkningen slår ut for ulike husholdningsgrupper, se tabell 2 nedenfor. Det er foreløpig ikke mulig å rangere de ulike husholdningsgruppene i grupper etter inntekt. I tabell 2 er det ikke tatt hensyn til stordriftsfordeler ved flerpersonhusholdninger, og beløpene i tabell 2 gjelder pr. husholdning. Tallstørrelsene i tabell 1 og 2 er derfor ikke sammenlignbare. Tabell 2 viser at den økte avgiftsbelastningen i gjennomsnitt vil bety en årlig avgiftsøkning på 105 kroner for enslige, 130 kroner for par uten barn og 285, 345 og 400 kroner for par med henholdsvis ett, to og tre barn. Departementet har fått tall for gjennomsnittlig total forbruksutgift for husholdningstypene. Tabell 2 viser den økte avgiftsbelastningen i kroner pr. år og som andel av total forbruksutgift. Som tabellen viser er det liten forskjell mellom husholdningsgruppene når det gjelder endret avgiftsbelastning som andel av total forbruksutgift.