Svar på spm 58 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 11.10

Finansdepartementet

Vårt saksnr: 06/4794

Spørsmål nr. 58, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Beregning eller måling av NOx-utslipp er svært krevende, og metodene gir store utslag på utslippsberegningene som vil ligge til grunn enten bedriftene må betale avgift eller betale inn til et Næringslivets NOx-fond. Direktoratene som skal forberede dette har kommet svært kort i sitt arbeid og bedriftene er svært skeptiske. Selv der man har laget formeler for dette så er avvik i forhold til uavhengig eksperters anslag svært store (faktor 1 til 2,5 har vi hørt om). Det er bedriftene som vil ha ansvar for å oppgi riktige tall. med avgift fra 1.1.2007 vil det skje første gang 16. februar 2007 for utslipp i januar 2007. Regelverket for å gjøre feil her er veldig strengt (straffeskatt). Er innføringen av NOx-avgift fom. 1. januar godt nok utredet og hva er fordelen/ulempen med å lage en fondsløsning?"

Svar:
For at NO _x-avgiften skal bli mest mulig treffsikker er det, som beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak s. 72, lagt stor vekt på å utforme et beregningsgrunnlag som ligger nærmest mulig de faktiske utslippene av NO _x, og som er basert på tekniske etterprøvbare kriterier som kan dokumenteres. Avgiften skal primært beregnes på grunnlag av faktisk utslipp av NO _x. Dersom faktisk utslipp ikke er kjent, beregnes avgiften på grunnlag av en aktivitetsfaktor og en utslippsfaktor som fastsettes spesifikt for den enkelte utslippsenhet. En siste mulighet blir at avgiften beregnes på bakgrunn av forhåndsdefinerte utslippskategorier for grupper av enheter.

Det har over mange år pågått et interdepartementalt arbeid med virkemiddelbruk overfor NOx-utslipp. En rekke virkemidler og tiltak er vurdert for å redusere utslippene av NOx. Det vises f.eks. til St.meld. nr. 21 (2004-2005), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, der regjeringen Bondevik II la fram et forslag til aktuelle virkemidler, uten forslag om å vurdere avtaler eller fondsløsning. Berørte direktorater har også vært inkludert i arbeid av mer teknisk karakter, som analyser av kostnader ved å redusere utslippene og i forhold til innkrevning og beregningsgrunnlaget for avgiften. Regjeringen har etter en grundig vurdering funnet at en avgift er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å redusere NOx-utslippene.

Et arbeid med utkast til nødvendige forskrifter er i sluttfasen. Utkastet vil bli sendt berørte parter, som sammen med andre interessenter kan komme med innspill, også til fastsettelsen av de forhåndsdefinerte faktorene.

I spørsmålet er det en henvisning til at overtredelser av regelverket er strengt sanksjonert. I liket med det som gjelder for andre avgifter som er knyttet til særavgiftsloven, vil også forsettelige eller uaktsomme overtredelser av avgiftsbestemmelsene for NOx kunne resultere i tilleggsavgifter og straff. Videre legger departementet til grunn at Toll- og avgiftsdirektoratet gir informasjon til avgiftspliktige virksomheter, spesielt i den tidligere fasen av avgiften. I forbindelse med introduksjon av nye avgifter ellers, må det imidlertid også for denne avgiften påventes behov for løpende avklaringer, og eventuelt også senere justeringer.

Departementet ble i møte 22. august muntlig orientert om samarbeidet som er innledet mellom NHO og berørte landsforeninger, Norges Rederiforbund, Fraktefartøyenes Rederiforening, Norges Fiskarlag og Fiskebåtredernes Forbund.

En avgift som treffer de fleste utslippskilder, er generelt den mest effektive måten å håndtere en utslippsforpliktelse på. Utslippsreduksjonene i en fondsløsning vil ta form som direkte fastsatte utslippskrav til utvalgte kilder. Bruk av avgift som virkemiddel sikrer at aktørene selv foretar valget mellom f.eks. investeringer i renseutstyr, bedre vedlikehold og drift av motorene eller redusert drivstofforbruk ut i fra hva som er lønnsomt. NOx-avgiften gir incentiver til utslippsreduserende investeringer, som i tillegg støttes gjennom de kompenserende tiltakene, samtidig som avgiften fører til direkte utslippsreduksjoner uten nye investeringer. NOx-avgiften innebærer dermed at de avgiftspliktige fullt ut står over for de samfunnsøkonomiske kostnadene ved NOx-utslipp. Dette oppnår ikke en fondsløsning.

I tillegg er det flere uavklarte sider ved en fondsløsning. For eksempel er det ikke skissert hvor store utslippsforpliktelser fondet kan være villig til å påta seg, i hvilken grad den enkelte aktør (fiskebåt eller industrianlegg) vil være forpliktet til å følge opp avtalen og hvilke sanksjonsmekanismer som myndighetene vil ha.

Departementet anser avgiften som tilstrekkelig og grundig utredet. Det er behov for kraftige reduksjoner av NOx-utslippene i tiden fram mot 2010. For å gi bransjene tid til denne omstillingen er det viktig at NOx-avgiften iverksettes fra og med 2007.