Svar på spm. 61 fra Finanskomiteen/Frps fraksjon av 18.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2683

Spørsmål nr. 61, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 18.5.2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

"I Revidert nasjonalbudsjett fr 2006 kutter regjeringen skattefordelen på individuelle pensjonsavtaler og livrente. I hvilken grad skaper dette press mot økte topplederlønninger?"

Svar:

Individuell pensjonsavtale (IPA) og individuell livrente er ikke produkter som tilbys som en del av et arbeidsforhold, og det er derfor neppe grunn til å tro at det er noen sammenheng mellom bruk av disse ordningene og lønnsnivået til dem som bruker dem.

Kollektive livrenter er derimot pensjonsavtaler som gis i arbeidsforhold. Departementet har ingen oversikt over hvem som faktisk benytter slike ordninger i praksis, men det er grunn til å anta at de først og fremst benyttes i forbindelse med pensjonsavtaler som går utover rammene bestemt i lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon (lønn mellom 1 og 12 G). Dette vil trolig i første rekke omfatte førtidspensjons­avtaler betalt av arbeidsgiver eller pensjonsavtaler med høye utbetalinger.

Departementet har i provenyberegningen av kollektiv livrente lagt til grunn at en eventuell innstramming i skattleggingen av slike pensjons­avtaler over tid ikke vil påvirke den samlede verdien av lønn, pensjon og andre ytelser for dem som har slik pensjonsavtale. Det innebærer at det er beregningsmessig antatt at innstramminger i skattefavoriseringen av kollektiv livrente vil bli kompensert, eksempelvis i form av høyere brutto­lønn.

Ordninger med kollektiv livrente har imidlertid et begrenset samlet omfang, slik at det trolig er en begrenset andel av ”topplederne” som har slike ordninger. Det er etter departementets vurdering derfor lite som tilsier at en innstramming i skattefavoriseringen av kollektive livrenter i seg selv skulle bidra til et generelt press mot økte ”topplederlønninger”.

Innstrammingen i skattefavoriseringen fører til at pensjonsytelser utover det som følger av de kollektive ordningene, i større grad blir skattlagt på samme måte som ordinær lønn. Innstrammingen gjør det dermed mindre lønnsomt å gi toppledere kompensasjon i form av skattefavoriserte pensjons­ytelser framfor som kontant lønn, noe som blant annet kan bidra til økt synlighet om det reelle samlede kompensasjonsnivået.