Svar på spm. 63 fra Finanskomiteen, Frps fraksjon av 18.05

Finansdepartementet Vårt saksnr: 06/2683

Spørsmål nr. 63, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 18. mai 2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

"Kan vi få en oversikt over samtlige statlige gebyr som påløper ved forsinket betaling av en statlig avgift, hvert gebyrs størrelse, årlig proveny av hvert gebyr, hvordan gebyret står i forhold til det forsinkelsesgebyr private lovlig kan kreve ved for sen betaling, samt hvordan hvert gebyr inntektsmessig står i forhold til kostnaden forbundet med administrasjonskostnader forbundet med forsinkelsesgebyret"

Svar:

Hovedregelen er at det er inkassoloven med tilhørende forskrifter som regulerer hva en kreditor kan kreve av en skyldner for kostnader i forbindelse med den utenrettslige inndrivningen av et krav. Inkassoloven gjelder ved inndriving av forfalte pengekrav, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov. Loven gjelder både i og utenfor offentlig virksomhet. At inkassoloven gjelder med mindre annet er bestemt, betyr at unntak fra inkassoloven må være behandlet av Stortinget.

Stortinget har i noen tilfeller bestemt at det skal gjelde spesielle gebyrregler ved inndriving av offentlige krav. De tre vesentligste områdene er gebyr ved forsinket betaling av kringkastingsavgift, tilbakebetaling av studielån og årsavgift. For ordens skyld nevnes at de to først nevnte kravene ikke hører under Finansdepartementets ansvarsområde, og at det bare er årsavgift som er en rent statlig avgift. For andre skatte- og avgiftskrav som hører under Finansdepartementets ansvarsområde og som har særlig tvangsgrunnlag, er det ikke praksis for å følge inndrivelsesløpet i inkassoloven eller kreve gebyrer etter reglene i inkassoloven

For 2006 har Stortinget vedtatt at tilleggsavgiften ved forsinket betaling av årsavgift skal utgjøre 250 kroner med unntak for motorkjøretøy som omfattes av avgiftsvedtaket § 1 nr. 5 og 6, hvor tilleggsavgiften er fastsatt til 50 kroner. For 2005 ble det utskrevet tilleggsavgift på til sammen noe over 52 millioner kroner, hvorav om lag 45,6 millioner kroner er innbetalt.

Hvilke satser private kreditorer kan kreve avhenger av hvilke innfordringsskritt som er nødvendig. I kapittel 1 i inkassoforskriften er det gitt regler om det høyeste beløp en kreditor som selv krever inn sine krav (egeninkasso) kan kreve av skyldneren i forbindelse med utenrettslig inndrivelse. Høyeste samlet beløp for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring er 275 kroner. Ved bruk av advokat eller inkassator (fremmedinkasso) reguleres satsene av inkassoforskriften, hhv. § 1-4 og kapittel 2. Satsene vil være høyere og varierer med kravets størrelse.

Når det gjelder årsavgiften må tilleggsavgiftens størrelse også vurderes i forhold til at det ikke bare erstatter ordinære gebyrer etter inkassoloven, men også forsinkelsesrenter. For å illustrere denne forskjellen er det i vedlagte tabell beregnet forsinkelsesrenter etter den alminnelige forsinkelsesrentesats (9,25pst.) i 6 mnd.

Det er vanskelig å anslå de administrative kostnadene ved ordningen med tilleggsavgift på årsavgiften. Tilleggsavgiften påløper etter objektive kriterier, oversittelse av forfallsfristen, og er derfor i utgangspunktet en enkel ordning administrativt sett. Innkrevingen skjer i de fleste tilfeller sammen med årsavgiften, og det medgår dermed ikke betydelige ressurser ut over kostnadene ved innfordringen av årsavgiften. Formålet med tilleggsavgiften er å oppnå en høy andel rettidig betaling slik at det offentlige unngår å bruke uforholdsmessig mye ressurser på purring og innfordring. En slik ordning sparer både skyldnerne og det offentlige for unødvendige utgifter i forhold til en ordning som vil innebære at større antall årsavgiftskrav blir gjenstand for tvangsinnfordring.

Vedlegg

Tabell: Sammenligning av kostnadene som påløper ved utenrettslig inndriving av årsavgift og et like høyt krav fra en privat kreditor.