Svar på spm 65 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 11.10.

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4794

Spørsmål nr. 65 fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Jeg ber om en oversikt over utbytte oppgitt i prosent og i kroner for alle statsselskapene der Stortinget kan fastsette utbytte, for årene 2004, 2005, 2006 og 2007. Hva er det høyeste utbytte i prosent og kroner som det er mulig å vedta for de respektive selskaper for 2007?"

Svar:

Spørsmålet har vært forelagt Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

Nærings- og handelsdepartementet har svart følgende:

Utbytte fra statsselskapene (mill. kroner):

Tallene for 2004, 2005 og 2006 er faktisk utbetalt utbytte. Utbytteprosenten er samlet utbyttebeløp i prosent av årsresultatet. Tallene for maksimalt utbytte og utbytteprosenter i 2007 må kun betraktes som foreløpige, beregningstekniske størrelser. Anslag for selskapenes resultater i 2007 er beheftet med stor grad av usikkerhet ettersom endelige regnskapstall for 2006 ikke foreligger p.t. Vilkår i selskapenes låneavtaler eller andre forhold vil kunne innebære at maksimalt utbytte i realiteten er betydelig lavere enn aksjelovens normalbegrensning.

Aksjeloven § 8-1 regulerer hvor mye et aksjeselskap maksimalt kan dele ut som utbytte til sine aksjonærer. I denne sammenheng vises det spesielt til § 8-1 (1) hvor det er bestemt at det som utbytte bare kan deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket underskudd, balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel. Videre skal det gjøres fradrag for den del av årsoverskuddet som etter lov og vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte.

Hva som er maksimalt tillatt utbytte i det enkelte selskap er forholdsvis komplisert å anslå. Det må bl.a. tas i betraktning i hvilken grad overskudd oppstår i morselskap, datterselskap eller tilknyttede selskap. Dette gjelder også for konsernenes tidligere opptjente egenkapital. I tillegg spiller skatteforhold inn på hva som er lovlig kan tas som utbytte. Dette er forhold som ikke vil være klare før årsregnskapene foreligger. I våre oppgaver har vi kun tatt utgangspunkt i departementets overslag over årsresultatet for selskapene på konsernbasis og tatt som utgangspunkt at hele årsoverskuddet kan utbetales som utbytte. For selskap som har liten opptjent egenkapital fra tidligere år kan maksimal utbyttekapasitet være lavere enn årsoverskuddet mens det for andre selskap kan være muligheter for å utdele et utbytte som er større enn årsoverskuddet. Anslagene for maksimalt tillatt utbytte i 2007 er basert på de overlagene over årsresultat som Nærings- og handelsdepartementet har lagt til grunn ved budsjettering av utbyttene.

Vedtak om utbytte fattes av generalforsamlingen basert på forslag fra styret og under hensyntagen til budsjettforutsetninger etablert gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet.

For heleide selskaper er ikke generalforsamlingen bundet av styrets forslag. For de fleste heleide selskaper har departementet kommunisert en langsiktig utbyttepolitikk i budsjettframlegg. Det gjaldt i fjor bl.a. Argentum og Entra Eiendom hvor utbyttepolitikken ble omtalt i NHDs budsjettproposisjon. For Argentum ble det da lagt til grunn at utbyttet for årene 2005, 2006 og 2007 legges i øvre kvartil av resultatet, dvs. mellom 75 og 100 pst. For Entra Eiendom ble det lagt til grunn at utbyttet skulle utgjøre 50 pst. av konsernets årsoverskudd, dog slik at utbyttet som et minimum hvert år skulle tilsvare 2 pst. av verdijustert egenkapital. Disse retningslinjene er fulgt i budsjettet for 2007.

For Statkraft gjorde Stortinget i 2004 et vedtak, vedtak nr. 465 2003-2004, om å legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelse av utbytte for Statkraft. Dette ble opphevet ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005). Regjeringens forslag om utbytte fra Statkraft har etter dette blitt besluttet som en del av de samlede prioriteringer som er gjort i budsjettframleggene."

OED har svart følgende:

Statsforetakslovens § 17 regulerer statens mulighet til å ta ut utbytte fra Statnett. I henhold til statsforetakslovens § 17 kan utbytte besluttes utdelt ”så langt foretaket har en nettoformue som overstiger innskuddskapitalen”. Statens innskuddskapital i Statnett er på 2 700 mill. kroner og annen egenkapital i Statnett SF var per 31.12.2005 1 760 mill. kroner. Dette betyr at staten i henhold til statsforetaksloven maksimalt kunne tatt ut 1 760 mill. kroner i utbytte i 2006 utover utbyttet på 87 mill. kroner som ble tatt ut. Rent teoretisk ville maksimalt utbytte derfor utgjort mer enn 1 000 pst av konsernets årsresultat etter skatt. Det framgår imidlertid videre av bestemmelsen at det ikke i noe tilfelle kan besluttes utdelt ”mer enn forenlig med forsiktig og god regnskapsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen eller som må forutsettes å ville inntreffe.

Samferdselsdepartementet har svart følgende:

Utbytteprosenten i tabellen for de enkelte selskapene er av resultatet etter skatt. Utbyttet for 2007 er beregnet på grunnlag av statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital, begrenset oppad til 75 % av overskuddet etter skatt. Som det går fram av oversikten, vil denne begrensningen slå inn for Baneservice AS.

Aksjeloven setter grenser for hva som er mulig å ta ut som utbytte, bl.a. avhengig av størrelsen på fri egenkapital. Hvor mye av den frie egenkapitalen som kan utdeles i utbytte, betinges igjen av aksjelovens § 8-1, 4. ledd. Det kan heller ikke tas mer i utbytte enn det som er forenelig med forsiktig og god forretningsskikk. Det er store usikkerheter til den faktiske størrelsen på den frie egenkapitalen. Faktisk fri egenkapital i selskapene avhenger bl.a av regnskapsavslutningen og årsoppgjørsdisposisjonene ved årets slutt.