Svar på spm. 69 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 24.5

Finansdepartementet Vårt saksnr: 06/2807

Spørsmål nr. 69, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 24. mai, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

"I Ot.prp.77, Kap 2 varsles endring i beskatningen av aksjegevinster i deltakerlignede selskaper slik at dette kommer på linje med reglene i fritaksmetoden om aksjeutbytter, aksjegevinster og tilsvarende tap på aksjer. På samme måte som ved innføring av fritaksmetoden er det gitt en skjæringsdato for å oppnå fradrag for realiserte tap. Ved innføring av fritaksmetoden ble det imidlertid gitt en overgangsregel via en begrenset adgang til tapsfradrag for realisert tap i tiden fra 26. mars til 31. desember 2004, forutsatt at disse nøytraliserte tilsvarende gevinster pr. skjæringsdatoen. Hvilke konsekvenser ser departementet ved å innføre en lignende overgangsordning i dette tilfellet og hvilke provenyanslag kan departementet gi?"

Svar:

Ved innføringen av fritaksmetoden i 2004 ble det gitt en overgangsregel om netto gevinstberegning ved realisasjon av aksjer for inntektsåret 2004 (”overgangsregel B”).

Fritaksmetoden representerte et nytt element i skattesystemet ved innføringen i 2004, noe som tilsa at det ble lagt særlig vekt på at skattytere kunne ha forventninger om å nøytralisere gevinster mot aksjetap realisert senere samme år. I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) heter det at ”i den utstrekning det ikke gis adgang til fradrag for senere realisert tap, kan det hevdes at det foreslåtte virkningstidspunktet for fritaksmetoden har effekter som står i en viss motstrid til prinsippene om symmetrisk behandling av gevinst og tap knyttet til realisasjon av samme type formuesobjekt hos samme skattyter og innenfor samme inntektsår.”

De faktiske omstendighetene rundt den foreslåtte endringen av skatteloven § 10-41 annet ledd er noe annerledes. For det første innebærer gjeldende bestemmelse i skatteloven § 10-41 annet ledd en tilsvarende, men mer begrenset, anvendelse av fritaksmetoden for personlige deltakere i deltakerlignede selskaper. Den foreslåtte utvidelsen til aksjegevinster gjør denne bestemmelsen mer i samsvar med fritaksmetoden slik den er regulert i skatteloven § 2-38. For skattyterne vil en slik harmonisering av disse to bestemmelsene, og som er i samsvar med prinsippene i fritaksmetoden, fremstå som en mindre endring enn innføringen av fritaksmetoden som sådan i 2004.

Dernest må det legges vekt på at den ulike behandlingen av aksjegevinster og utbytter etter gjeldende § 10-41 annet ledd står i motstrid til de foran omtalte prinsippene om symmetrisk behandling. Den forskjellige behandlingen av gevinster og utbytte åpner for tilpasningsmuligheter, jf. omtalen av dette i Ot.prp. nr. 77 (2005-2005) kapittel 2. Symmetrihensyn taler også for at gevinster og utbytter likebehandles fra og med fremleggelsen av proposisjonen, og symmetrihensyn er slik sett ikke et entydig argument for en overgangsbestemmelse.

I tillegg er det grunnlag for å anta at antall skattytere som berøres av endringen er langt lavere enn ved innføringen av fritaksmetoden i 2004.

I sum innebærer dette etter departementets vurdering at behovet for en overgangsregel som skissert er lite. Dette behovet må avveies mot målet om et enkelt regelverk og nødvendigheten av å begrense antall overgangsbestemmelser ved gjennomføring av skattereformen. Etter en samlet vurdering fant departementet at det ikke var grunnlag for noen slik overgangsregel i tilknytning til endringen i skatteloven § 10-41 annet ledd.

Departementet holder fast ved denne vurderingen, og vil ikke tilrå at en slik overgangsregel innføres.

I Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) vises det til at de foreslåtte endringene i skatteloven § 10-41 annet ledd antas å få svært begrensede økonomiske og administrative følger. Det er ikke mulig å gi konkrete anslag på provenyvirkningen av en overgangsregel som omtalt, men det er grunn til å anta at en slik overgangsregel vil ha svært liten provenymessig virkning.