Svar på spm. 7 fra Finanskomiteen/Frps fraksjon av 15.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2622

Spørsmål nr. 7, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 15.5.2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006

"Hva ville bensinavgiften og bensinprisen ved pumpe blitt, samt diesel og dieselprisen ved pumpe dersom de økte 21 mrd kr i netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ble benyttet til å sette ned bensin og dieselavgiften, samt dekke inn reduserte mva-inntekter som følge av reduksjonen? Dynamiske effekter må iberegnes. Beregning ønskes også for provenytap på 15 mrd kr, 10 mrd kr og 5 mrd kr. Det ønskes også opplyst hvilken effekt Finansdepartementet mener et slikt tiltak vil ha for økonomien i hvert av alternativene, herunder virkning for rentenivå, inflasjon og ellers for eventuelt press i økonomien."

Svar:

Bensinavgiften for 2006 er 4,10 kroner pr. liter for svovelfri bensin og statens inntekter fra bensinavgiften ble i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet 2006 anslått til 9 088 mill. kroner. Autodieselavgiften for 2006 er 2,97 kroner pr. liter for svovelfri diesel og statens inntekter fra autodieselavgiften ble i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet 2006 anslått til 5 344 mill. kroner. Samlet proveny fra bensinavgiften og autodieselavgiften er dermed anslått til 14 432 mill. kroner. I tillegg blir bensin og autodiesel ilagt CO2-avgift. I svaret på spørsmålet er det forutsatt at det oppgitte provenytapet på hhv. 15, 10 og 5 mrd. kroner gjelder dersom avgiften ble redusert i et helt kalenderår

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk petroleumsinstitutt (NP) viser at gjennomsnittlig pris for bensin (blyfri 95 oktan) var 11,28 kroner pr. liter i perioden januar til april 2006. Dette gir en pris eksklusive avgifter på 4,13 kroner pr. liter. Den gjennomsnittlig prisen for autodiesel var 10,16 kroner pr. liter i samme periode. Dette gir en pris eksklusive avgifter på 4,63 kroner pr. liter.

En reduksjon av provenyet bensin- og dieselavgiften med 21 eller 15 mrd. kroner vil overstige det nåværende provenyet fra avgiftene, og vil dermed innebære at staten subsidierer drivstoff.

Hvordan avgiftene og prisene på bensin og autodiesel vil være etter en avgiftsreduksjon på hhv. 10 eller 5 mrd. kroner, vil avhenge av utviklingen i markedet for drivstoff og av hvordan avgiftsreduksjonen fordeles. En mulighet er å fjerne hele bensinavgiften samtidig som det kun foretas en moderat reduksjon i autodieselavgiften. Det andre ytterpunktet vil være å fjerne hele autodieselavgiften samtidig som bensinavgiften halveres. I beregningene under legges det til grunn en prosentvis lik reduksjon i bensinavgiften og autodieselavgiften og at prisen på bensin og autodiesel før avgifter er lik gjennomsnittlig pris for perioden januar til april 2006, jf. overfor.

Tabellen under viser årsvirkningen, samt påløpt og bokført provenyendring av å redusere bensin- og autodieselavgiften fra 1. juli 2006. Tabellen viser i tillegg avgiftssatsene samt anslått pris til konsument.

Det er forutsatt at lavere avgifter ikke påvirker konsumentenes sparing. Dersom konsumentene bruker mindre penger på drivstoff, vil de bruke mer penger på andre konsumgoder. Dette innebærer at provenyet fra merverdiavgiften på drivstoff vil synke mens provenyet fra merverdiavgiften på andre konsumgoder vil øke. Siden samlet konsumutgift er om lag uendret vil også provenyet fra merverdiavgiften være om lag uendret.

En økning i bruken av oljeinntekter med mellom 5 og 21 mrd. kroner i dagens situasjon vil gi skjerpet konkurranse om ressurser som allerede er i bruk. Dette vil øke presset i norsk økonomi og kan dermed bidra til høyere rente og sterkere krone, inntil det er funnet realøkonomisk rom for den økte etterspørselen gjennom en reduksjon i størrelsen på konkurranseutsatt sektor. Finansdepartementet har imidlertid ikke grunnlag for å tallfeste virkningen for rentenivået og kronekursen.

Effekten på inflasjonen vil avhenge av om hele avgiftsreduksjonen på bensin og autodiesel tas ut i reduserte priser, men en vil anslagsvis få en reduksjon av veksten i KPI i størrelsesorden 0,5 til 1,5 prosentpoeng (helårsvirkning) for de tre alternativene skissert i tabellen ovenfor. Lavere bensin- og autodieselavgifter vil innebære et nivåskift i KPI, slik at den reduserte prisveksten vil være midlertidig. I rentesettingen har imidlertid Norges Bank et særlig fokus på en prisindeks som korrigerer for svingninger i energipriser og avgifter, som et mål på den underliggende inflasjonen.