Svar på spm. 7 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 16.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/2652

Spørsmål nr. 7 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon, av 16. mai 2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Spørsmål:
”Hva er konsekvensen for kommunesektoren på årsbasis dersom renten 1. januar stiger med 1 prosentpoeng? Jeg ber om at påløpt og bokført provenykonsekvenser brytes ned på respektive berørte kap. og post.”

Svar:
Kommunesektorens renteinntekter og renteutgifter holdes utenom når inntektsrammene for kommunesektoren fastsettes i Stortinget, først og fremst fordi låneopptak og bankinnskudd er kommunesektorens eget ansvar og ikke noe som sentrale myndigheter kan styre gjennom budsjettvedtak. For kommunesektoren vil virkningen av endringer i rentenivået derfor komme som gevinst eller tap i tillegg til den inntektsrammen som Stortinget har fastsatt. Tilsvarende vil virkningen av endret rente for kommunene ikke ha noe utslag på kapitler eller poster i statsbudsjettet.

Kommunesektorens samlede netto rentebærende gjeld kan anslås til om lag 80 mrd. kroner. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil dermed innebære økte renteutgifter på om lag 800 mill. kroner. Effekten på kort sikt vil imidlertid være mindre, ettersom en del av lånene har langsiktig bundet rente, samtidig som en renteøkning slår raskere inn på kommunenes renteinntekter. Dette gjør det vanskelig å tallfeste den kortsiktige virkningen presist.

Kommunesektoren har i tillegg pensjonsinnskudd i KLP og andre fonds­innretninger. Disse midlene er større enn netto rentebærende gjeld omtalt ovenfor. Høyere rentenivå vil trekke i retning høyere avkastning på disse fordringene, noe som isolert sett vil bidra til å redusere de kommunale pensjons­kostnadene. Den samlede effekten av en rente­økning på kommune­sektorens økonomi er derfor usikker, men mindre enn det en ensidig betraktning av netto rentebærende gjeld gir inntrykk av.