Svar på spm 70 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 06.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4655

Spørsmål nr. 70, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 06.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hva er provenyet av å reversere ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter til slik ordningen gjaldt før 2005? Ønsker lovteknisk bistand for en slik bestemmelse i dagens lovverk."

Svar:
I forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2005 ble det gjort enkelte endringer i ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter. For det første avviklet man praksisen med å innvilge særfradrag på 9 180 kroner når skattyter dokumenterte å ha sykdomsutgifter ned til 6 120 kroner. Nå gis det kun særfradrag for dokumenterte utgifter. For det andre ble diabetikere stilt overfor de samme krav til dokumentasjon av sykdomsutgiftene som andre grupper som krever særfradrag for store sykdomsutgifter. For det tredje ble det innført en ordning om at minstebeløpet for dokumenterte utgifter på 9 180 kroner ikke skal gjelde for skattytere med funksjonshemmede barn.

Spørsmålet forstås slik at det skal beregnes proveny og utformes regler som innebærer at alle de tre ovennevnte endringene reverseres med virkning fra og med inntektsåret 2007.

En reversering av disse endringene ville innebære et brudd på hovedregelen i skattelovgivningen om at man kun får fradrag for de faktiske, dokumenterte utgiftene. En slik reversering er videre i strid med prinsippet om likebehandling, ved at diabetikere får en særegen stilling i forhold til andre grupper som krever særfradrag for store sykdomsutgifter.

Ved omleggingen av reglene i 2005 ble provenyøkningen anslått til 125 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført. Det ble antatt at provenyøkningen av å fjerne retten til fradrag for utgifter mellom 6120 kroner og 9180 kroner, var beskjeden. Provenytapet ved å gi fradrag fra første krone for foreldre med funksjonshemmede barn ble også antatt å være beskjeden. Anslaget på 125 mill. kroner knyttet seg derfor først og fremst til innstrammingen for diabetikere, og ble beregnet med utgangspunkt i statistikk over antallet fradragsberettigede og fradragsstørrelse fra 2002.

Provenyøkningen som følge av omleggingen i 2005 er foreløpig svært usikker, blant annet fordi det ikke er klart hvor mange diabetikere som vil få innvilget krav om særfradrag i skatteoppgjøret for 2005. Departementet anslår på usikkert grunnlag at provenytapet ved en eventuell gjeninnføring av gammel ordning kan være om lag 125 mill. kroner.

Ordningen med at skattytere fikk særfradrag som var høyere enn de dokumenterte utgiftene, og særordningen for personer med diabetes oppsto gjennom ligningspraksis. Endringene som ble gjennomført i 2005, medførte et brudd i denne ligningspraksisen. Det antas derfor at en reversering bør forankres i skatteloven. I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) kan det gjøres følgende endringer:

I

§ 6-83 første ledd skal lyde:

(1) Skattytere som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller varlig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 6 120 kroner. Skattytere som kan dokumentere å ha sykdommen diabetes I eller II, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner, med mindre skattyter dokumenterer høyere kostnader.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.