Svar på spm 74 fra Finanskomiteen/FrPS fraksjon av 06.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4655

Spørsmål nr. 74, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 06.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hva er provenyet ved å øke frikortgrense (at man får fritak for inntektsskatt og trygdeavgift) til kroner 40.000,- / kroner 45.000,- / kroner 50.000,- / kroner 55.000,- / kroner 60.000,- / kroner 65.000,- / kroner 70.000,- / kroner 75.000,- / kroner 80.000,- / kroner 85.000,- / kroner 90.000,- / kroner 95.000,- / kroner 100.000,- ?"

Svar:
Med Regjeringens forslag for 2007 er nedre grense for å betale trygdeavgift på 39 600 kroner. En krever ikke inn skatt under 100 kroner, og sammen med opptrappingssatsen i trygdeavgiften (25 pst.) innebærer det at en lønnstaker ikke betaler skatt for inntekter under 40 000 kroner (”frikortgrensen”).

Tabell 1 viser anslåtte provenyvirkninger i 2007 ved alternative grenser, sammenliknet med Regjeringens forslag. I tabellen presenteres det kun anslag for noen av grensene. Det kan som en tilnærming legges til grunn at virkningen på skatteinntektene av de øvrige alternativene kan beregnes som lineære kombinasjoner av beløpene i tabellen.

Det gjøres oppmerksom på at en økning av frikortgrensen vil medføre en marginalskatt på 53 pst. for personer med svært lav lønnsinntekt, ettersom de vil betale trygdeavgift etter opptrappingssats samtidig som de betaler skatt på alminnelig inntekt.

Tabell 1 Anslått provenyvirkning av endret nedre grense for å betale trygdeavgift. Mill. kroner. Negative tall betyr provenytap

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Provenyvirkningene er beregnet med Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE. Datagrunnlaget i LOTTE bygger på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2004 (IF-2004), som gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for et utvalg skattytere i 2004. Datagrunnlaget er framskrevet til 2007. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-2004 ikke omfatter alle skattyterne, og fordi datamaterialet er sjablonmessig framskrevet. Det er ikke tatt hensyn til tilpasninger som følge av omleggingene, herunder endringer i arbeidstilbudet.

I tillegg til trygdeavgiften betales det skatt på alminnelig inntekt. Lønnstakere begynner å betale skatt på alminnelig inntekt når bruttoinntekten overstiger summen av personfradraget (37 000 kroner i 2007) og lønnsfradraget/nedre grense for minstefradraget (31 800 kroner i 2007) og eventuelt andre fradrag han eller hun har krav på. En skattyter som ikke har andre standardfradrag enn personfradrag (f.eks. personlig næringsdrivene), må imidlertid med 2007-regler begynne å betale skatt på alminnelig inntekt når bruttoinntekten overstiger 37 000 kroner, gitt at personen ikke har andre fradrag (rentefradrag e.l.).

Det å gi fritak for skatt på alminnelig inntekt under de grensene som oppgis i spørsmålet, innebærer en stor endring i forhold til dagens skatte­system. For en nærmere drøfting av dette vises til svar på spørsmål nr. 1126, 1183 og 1227 fra stortings­representant Gjermund Hagesæter av hhv. 7. og 22. september og 3. oktober 2006. Som det framgår av svarene vil en slik omlegging kreve en nærmere gjennomgang av strukturen (satsene, grensene og bunnfradragene) i inntektsbeskatningen.

Hvis man innenfor dagens skattesystem skal sikre at alle skattytere (også de som kun har personfradrag) får fritak for inntektsskatt opp til en viss inntektsgrense, må personfradraget settes lik den ønskede skattefrie grensen. En så stor økning av personfradraget vil medføre et betydelig provenytap, ettersom dette vil gjelde alle skattytere på alle inntektsnivåer. Det vises til svar på spørsmål nr. 1126 for et eksempel der personfradraget økes til 95 000 kroner.

Det gjøres oppmerksom på at det å gi personer på alle inntektsnivåer fritak for skatt inntil en viss inntektsgrense (generelt bunnfradrag), ikke er det samme som å gi skattefritak kun for personer med inntekt under denne inntektsgrensen. Dersom hensikten er å gi skattefritak kun for personer som har inntekt under inntektsgrensen, kan man se for seg en ordning der det gis et bunnfradrag som avtrappes med inntekten. Et slikt fradrag vil kun gi skattelettelser til personer med inntekt under grensen og personer med inntekt i det intervallet hvor bunnfradraget avtrappes.

Skattebegrensningsregelen for pensjonister med lave inntekter og formuer virker på denne måten. Regelen innebærer at personer med nettoinntekt under en viss grense er fritatt fra å betale inntektsskatt og trygdeavgift. Med 2006-regler er den skattefrie nettoinntektsgrensen 95 300 kroner. Personer med høyere nettoinntekter betaler skatt etter opptrappingssats (55 pst.) av det beløpet som overstiger den skattefrie nettoinntektsgrensen, inntil dette er lik skatt med ordinære regler. Skatte­begrensningsreglen gir altså ikke redusert skatt for alle pensjonister, men kun for dem med inntekt under et visst nivå. I svaret på spørsmål nr. 1183 og 1227 drøftes virkningen av å innføre en tilsvarende skattebegrensningsregel for andre skattytere enn pensjonister.