Svar på spm. 74 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 11.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4794

Spørsmål nr. 74, fra Finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11.10.06, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2007

"Hvis alderspensjonister fra og med 67 år blir gitt muligheten til å arbeide så mye de vil uten trekk i pensjon fra 1. januar 2007, hvor mye anslår Regjeringen at det vil øke arbeidstilbudet?"

Svar:
I folketrygden ytes det etter fylte 70 år alderspensjon uten hensyn til annen inntekt som pensjonisten har. Mellom 67 og 70 år avkortes pensjonen med 40 prosent av ev. pensjonsgivende inntekt utover 2G. Dette følger av § 19-4 og § 19-6 i Folketrygdloven. Det betyr at for inntekter under 125 784 kroner (G=62 892 kroner fra 1.5.2006) er det ingen avkorting av pensjonen for pensjonister mellom 67 og 70 år.

Hvordan endringer i avkortingsreglene vil påvirke arbeidstilbudet, er ikke entydig. Enkelte som ellers ville trukket seg helt tilbake fra arbeidsmarkedet, kan ønske å jobbe noe mer ved lempeligere avkortingsregler. På den andre siden blir det da mer lønnsomt å gå fra full yrkesdeltaking til en kombinasjon av arbeid og trygd. I tillegg kan en rekke andre faktorer enn avkortingsreglene påvirke pensjonistenes arbeidstilbud. For eksempel vil mange pensjonister i offentlig sektor være omfattet av supplerende pensjonsordninger med andre avkortingsregler enn i folketrygden.

Ved utgangen av 2004 tok 95,5 pst. av alle 67-70-åringer ut full alderspensjon. Rommet for økt pensjonering i denne aldersgruppen er dermed relativt begrenset. De siste årene har det blitt foretatt flere endringer i reglene for avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt i folketrygden for personer i alderen 67-70 år. Fra 1997 ble avkortingsprosenten redusert fra 50 til 40 pst. av inntekt over grunnbeløpet, og regelen om at summen av pensjon og arbeidsinntekt ikke skulle overstige tidligere arbeidsinntekt ble fjernet. Fra 1. januar 2002 ble grensen for arbeidsinntekt som pensjonisten kan ha før alderspensjonen avkortes, satt opp fra 1G til 2G.

En studie fra Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i Bergen (SNF) har gjennomgått hvordan endringene i 1997 kan ha påvirket arbeidstilbudet for alderspensjonister 1Aakvik, Arild, Afsane Bjorvatn, Tor Helge Holmås og Elisabeth Steckmest: Endringer i regler for uføre- og alderspensjonister - hvordan påvirkes arbeidstilbudet for disse gruppene? SNF-rapport 2001.. Analysen viste at andelen alderspensjonister med arbeidsinntekt var relativ stabil før og etter regelendringen. Det var imidlertid en viss økning i antall alderspensjonister som hadde arbeidsinntekt over 1G. Men selv etter regelendringen hadde de fleste alderspensjonister som var i arbeid inntekt godt under 1 G (60 pst. hadde inntekt under ½ G). SNF beregnet også sannsynligheten for at alderspensjonister hadde arbeidsinntekt før og etter regelendringen. Resultatene av denne analysen viser at endringen i avkortingsreglene trolig resulterte i noe økt arbeidstilbud blant alderspensjonistene.

Pensjonsforliket i Stortinget omfatter bl.a. fleksibel pensjoneringsalder i folketrygden, der det er lagt til grunn at en fritt skal kunne kombinere arbeid og pensjon. En slik endring vil ha positive effekter på arbeidstilbudet. Effekten vil imidlertid trolig være størst for yngre arbeidstakere der yrkesdeltakelsen blant dem som kan ta ut pensjon, er høyere. Om lag halvparten av arbeidstakere mellom 50 og 66 år oppgir at mindre arbeidsmengde og redusert arbeidstid har stor betydning for å kunne være yrkesaktive fram til pensjoneringsalder.