Svar på spm. 79 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 06.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4655

Spørsmål nr. 79, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 6. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hvilke makroøkonomiske sentrale effekter, for eksempel med hensyn til kronekurs og rentenivå, antas å følge av de ovenfor gitte oljeprisanslag?"

Svar:
Høyere oljepriser gir økte insentiver til leting og utbygging av nye ressurser. Som vi har sett de siste årene kan dette bidra til høyere aktivitet i oljenæringen og oppgang i oljeinvesteringene. Etterspørselen etter produkter og tjenester fra leverandørindustrien til oljenæringen vil også påvirkes. De siste årene har økt aktivitet i de oljerelaterte næringene bidratt til den sterke konjunkturoppgangen i fastlandsøkonomien.

Den sterke oppgangen i oljeprisen de siste årene har så langt i liten grad slått gjennom i generell prisvekst. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at troverdige inflasjonsmål i pengepolitikken i mange land har bidratt til å holde inflasjonsforventningene nede. I tillegg har økt import fra lav-kostnadsland som Kina gitt lav prisvekst på import utenom energivarer. Prisveksten i både Euroområdet og USA har imidlertid økt den siste tiden og prisutviklingen følges nøye av sentralbankene. Høyere prisvekst kan gi høyere renter internasjonalt med negative følger for den økonomiske veksten, også i Norge.

En betydelig del av Norges oljeinntekter tilfaller staten i form av skatter og avgifter og gjennom SDØE. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten inntektsføres i sin helhet i Statens pensjonsfond - Utland. Det overføres så midler fra fondet til statsbudsjettet tilsvarende det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Innenfor dette rammeverket slår svingninger i statens oljeinntekter bare ut i tilsvarende endringer i avsetningene til Statens pensjonsfond - Utland. Ettersom fondet i sin helhet plasseres i utlandet, vil endrede oljeinntekter i utgangspunktet bare i begrenset grad påvirke den innenlandske økonomien. Dermed dempes gjennomslaget fra oljeprisen til rentenivået og kronekursen. Over tid vil imidlertid en varig økning i oljeprisen påvirke størrelsen på Statens pensjonsfond, og dermed gi grunnlag for økt bruk av oljepenger over budsjettet. Dette vil øke presset i norsk økonomi og kan dermed bidra til høyere rente og sterkere krone, inntil det er funnet realøkonomisk rom for den økte etterspørselen gjennom en reduksjon i størrelsen på konkurranseutsatt sektor.

Endringer i oljeprisen kan videre føre til at norske og utenlandske investorer flytter sine plasseringer til eller fra Norge fordi framtidsutsiktene for norske foretak og norsk økonomi endres. Slike kapitalbevegelser vil kunne påvirke kronekursen og rentene.

Finansdepartementet har ikke grunnlag for å tallfeste hvilke virkninger alternative utviklingsbaner for oljeprisen vil kunne ha for renten og for kronekursen.