Svar på spm. 80 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 06.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4655

Spørsmål nr. 80, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 6. oktober 2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hvor mye mener Finansdepartementet renten vil stige med dersom man øker anvendelsen av oljepenger med 10 mrd., 20 mrd., 30 mrd., 40 mrd. og 50 mrd. kroner? Svar ønskes også dersom man forutsetter at det kun er snakk om forbruk innenlands, investeringer innenlands og investeringer kjøpt direkte fra utlandet. Forutsetninger som gjøres bes opplyst om, særlig i forhold til direkte kjøp fra utlandet."

Svar:
Et flertall på Stortinget sluttet seg våren 2001 til retningslinjer for den økonomiske politikken som innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning fra Statens pensjonsfond - Utland. Retningslinjene sørger for en jevn og forutsigbar innfasing av oljeinntektene til et opprettholdbart nivå. Tillit til at retningslinjene overholdes bidrar til å stabilisere forventningene til aktørene i økonomien, og begrenser dermed svingningene i renter og kronekurs.

Norsk økonomi er inne i sitt fjerde år med sterkt vekst. Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge, og arbeidsledigheten nærmer seg det lave nivået fra konjunkturtoppen på slutten av 1990-tallet. Tilgangen på arbeidskraft fra andre land har vært bedre enn under den forrige konjunkturoppgangen, og så langt har lønns- og prisveksten vært relativt moderat. Det er imidlertid nå klare tegn til at arbeidsmarkedet strammes til, med mange ledige stillinger og tiltakende mangel på kvalifisert arbeidskraft. I en slik situasjon er det fare for at lønnskostnadene kan øke til et nivå som det over tid kan bli vanskelig å leve med for konkurranseutsatte bedrifter. Regjeringen legger opp til å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter.

Det er vanskelig å bestemme nøyaktig hvor økonomiens kapasitetsgrense går. En økning i bruken av oljeinntekter med 10-50 mrd. kroner i dagens situasjon vil imidlertid gi kraftig skjerpet konkurranse om ressurser som allerede er i bruk. Det vil øke presset i norsk økonomi og kan dermed bidra til høyere rente og sterkere krone, inntil det er funnet realøkonomisk rom for den økte etterspørselen gjennom en reduksjon i størrelsen på konkurranseutsatt sektor. Selv om investeringer i f.eks. infrastruktur eller i helse- og omsorgssektoren kan bidra til å øke produksjonskapasiteten på sikt, vil den umiddelbare etterspørselseffekten kunne være like stor som for økt forbruk. Også kjøp fra utlandet vil påvirke norsk økonomi. For eksempel vil kjøp av utenlandsk medisinsk utstyr til et sykehus kreve transport dit det skal brukes, montering, betjening, vedlikehold og ressurser til drift. Ekstrabevilgninger vil dessuten kunne frigjøre midler i de ordinære budsjettene som ellers ville blitt satt av til slike innkjøp.

Økt rente og sterkere krone vil særlig ramme konkurranseutsatt næringsliv og husholdninger som har store lån. Økt bruk av oljepenger vil kunne gi store skadevirkninger for norsk økonomi.