Svar på spm 88-92 fra Finanskomiteen/KrFs fraksjon av 16.10.

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/4895

Spørsmål nr. 88, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 16/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Saksbehandlingstiden i billighetserstatningssaker har hittil vært langt over målet om ett år. Hva er saksbehandlingstiden per dags dato, og innebærer budsjettforslaget en ytterligere styrking av saksbehandlingskapasiteten?”

Spørsmålet er forelagt Barne- og likestillingsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Saksbehandlingstiden i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er på rundt 2 år for de sakene som nå avsluttes.

Per mars 2006 var Bufdir blitt styrket med 7 stillinger, i tillegg til de 2 opprinnelige stillinger, for å håndtere disse sakene. I forbindelse med RNB 2006 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 2,3 mill. kroner for å dekke 8 nye 2-årige engasjementer med oppstart f.o.m. 1. juli 2006, slik at det i løpet av høsten skal være totalt 17 personer som arbeider med disse sakene i direktoratet. Tilleggsbevilgningen er videreført med helårsvirkning i 2007-budsjettet med 4,6 mill. kroner.

Det er en målsetting at saksbehandlingstiden for nye saker innkommet fra og med høsten 2006 skal kunne behandles i direktoratet innen ett år. Det skal vurderes fortløpende om det er behov for ytterligere styrking for å nå målet om saksbehandlingstid på ett år.

Barne- og likestillingsdepartementet har også bidratt med 1,5 stilling til Justissekretariatene, samt gitt bidrag til Billighetserstatningsutvalg II i 2006.”

Spørsmål nr. 89, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 16/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Innebærer forslaget til statsbudsjettet en økning eller en reduksjon i tilskuddet til Home-Start Familiekontakten i Norge?”

Spørsmålet er forelagt Barne- og likestillingsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Det er satt av tilsvarende beløp for 2007 som for 2006 til nasjonal samordning av Home-Start Familiekontakten i Norge og til prosjektet støtte og hjelp til foreldre med kronisk syke barn og barn med nedsatt funksjonsevne.”

Spørsmål nr. 90, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 16/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”Det vises til interpellasjonen fra May-Helen Molvær Grimstad om ettervern av barnevernsbarn. Interpellasjonen ble behandlet i Stortinget 11.05.06. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra BLD står det på side 86 at ”BLD vil på nytt ta initiativ til å informere kommunene om plikten til å gi informasjon om klageretten, dersom barnevernstjenesten avslår ungdommens ønske om å opprettholde barnevernstiltak etter fylte 18 år (ettervern).” Hva vil regjeringen gjøre for å gi ungdom som selv bryter med barnevernet på 18-årsdagen en retrettmulighet?”

Spørsmålet er forelagt Barne- og likestillingsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Vi forutsetter at spørsmålsstilleren refererer til St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Barne- og likestillingsdepartementet, og ikke St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Et godt fungerende ettervern er viktig. Dette er også grunnen til at ettervernet er nevnt spesielt i Soria Moria-erklæringen. Uavhengig av dette har imidlertid Barne- og likestillingsdepartementet de senere årene hatt et særlig fokus på ettervernsarbeidet. Det er i den forbindelse blant annet gitt fyldige retningslinjer på området, det såkalte Ettervernsrundskrivet, som etter det opplyste er blitt godt mottatt og mye brukt av barneverntjenesten i kommunene.

Ettervernsrundskrivet slår blant annet fast at barneverntjenesten, i god tid før ungdommen fyller 18 år, skal informere vedkommende om adgangen til å opprettholde tiltak etter barnevernloven etter fylte 18 år. Barneverntjenesten skal, i samarbeid med ungdommen, utarbeide en tiltaksplan for vedkommende. Tiltaksplanen kan eksempelvis gå ut på at ungdommen fortsatt skal bli boende i fosterhjemmet selv om den formelle omsorgen opphører, eller den kan gå ut på at ungdommen skal ha fosterhjemmet som en base og ”et sted å komme hjem til” i en overgangsperiode. Ettervernsrundskrivet presiserer at oppregningen av de ulike hjelpetiltakene i barnevernloven ikke er uttømmende. Barneverntjenesten oppfordres derfor til å utvise fleksibilitet og kreativitet i opprettelsen av tiltak som ivaretar den enkelte ungdoms særlige behov for hjelp fram mot voksenlivet.

Det hender at ungdom som har vært under omsorg ikke ønsker å motta tiltak fra barneverntjenesten etter fylte 18 år, men at vedkommende ombestemmer seg når det har gått en tid. Derfor går det uttrykkelig fram av Ettervernsrundskrivet at tiltaksplanen bør utformes slik at barneverntjenesten igjen kan gi tilbud om tiltak etter barnevernloven selv om kontakten med ungdommen har vært formelt avsluttet en periode.

Dette vil igjen bli fokusert på i forbindelse med at departementet på nytt vil informere kommunene om plikten til å gi informasjon om klageretten dersom barneverntjenesten avslår ungdommens ønske om å opprettholde barneverntiltak etter 18 år.”

Spørsmål nr. 91, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 16/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2006

”Hva er provenyet av å prisjustere barnetrygden med virkning f.o.m. 1. januar 2007?”

Spørsmålet er forelagt Barne- og likestillingsdepartementet som har gitt følgende svar:

”En prisjustering av barnetrygden med 1 ¾ prosent (KPI) fra 1. januar 2007 vil koste om lag 251 mill. kroner.”

Spørsmål nr. 92, fra Finanskomiteen/ Kristelig Folkepartis fraksjon, av 16/10/2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

”I St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra BLD står det på side 129 under kapittelet om Forbrukerrådet at ”som følge av gjeninnføring av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2007 er posten redusert med 190 000 kroner.” Hvorfor kuttes basisbevilgningen til Forbrukerrådet som følge av gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift?”

Spørsmålet er forelagt Barne- og likestillingsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Vi forutsetter at spørsmålsstilleren refererer til St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Barne- og likestillingsdepartementet, og ikke St.prp. nr. 1

(2005-2006).

Gjeninnføring av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fra 2007 gjelder for statsforvaltningen og helseforetakene. Forvaltningsorganer med unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet, såkalte post 50 virksomheter, omfattes også av ordningen.

Forbrukerrådets lønnsutgifter finansieres over basisbevilgningen, og en differensiert og lavere arbeidsgiveravgift innebærer at Forbrukerrådet får redusert sine totale lønnsutgifter for de ansatte på regionkontorene i Bodø og Tromsø. Virkningen er beregnet til 190 000 kroner i året. Siden budsjettrammene for 2007 i utgangspunktet forutsatte full arbeidsgiveravgift, er budsjettrammen justert ned tilsvarende den reduserte arbeidsgiveravgiften.”