Svar på spm fra Høyre og Venstre av 22.11.06

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/5684

Spørsmål fra Høyre og Venstre av 22.11.06, vedrørende Statsbudsjettet 2007 og beregninger av opposisjonens alternative budsjetter

"Det vises til oppslag i Nationen 22. november 2006 om opposisjonens økonomiske opplegg for kommunene.

Vi ber med dette om å få oversendt alle faglige vurderinger og beregninger foretatt av samtlige departement på oppdrag av politisk ledelse eller regjeringspartiene knyttet til Høyre og Venstre sitt alternative budsjett for 2007."

Svar:
Det vises til tidligere svar på spørsmål fra Stortinget etter fremleggelsen av budsjettet for 2007 der det er gjort rede for virkningsberegninger av å endre på Regjeringens budsjettforslag på en rekke områder. Oppslaget i Nationen 22. november 2006 bygger i hovedsak på samme type beregninger som er gjort i svar på spørsmål nr. 353 fra Høyre. Begge beregninger er basert på forutsetninger som er usikre. For de aller fleste kommuner gir beregningene om lag samme resultat, men det kan være noe avvik for større kommuner.

Det vises også til svar på spørsmål nr. 1 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 21.11.06 vedrørende Statsbudsjettet 2007.

De alternative budsjettforslagene til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer kun mindre avvik i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet sammenliknet med Regjeringens budsjettforslag. Forslagene antas ikke å ville gi vesentlige forskjeller i aktivitet og rentenivå sammenliknet med det som følger av Regjeringens forslag, selv om sammensetningen av inntekts- og utgiftssidene i de alternative budsjettforslagene på flere områder skiller seg fra Regjeringens forslag. Vurderingene over er basert på partienes egne fremstillinger av de alternative budsjettene. Noen av inndekningsforslagene i disse partienes alternative budsjetter oppfyller neppe kravene til realistisk budsjettering mv. Budsjettene kan derfor være mer ekspansive enn slik de fremstår i partienes egne forslag.

De endringene i budsjettopplegget for 2007 som ligger i Fremskrittspartiets alternative budsjett, er mer omfattende. I sitt budsjettalternativ skriver Fremskrittspartiet at bruken av oljeinntekter øker med 15,7 mrd. kroner sammenliknet med Regjeringens forslag. I tillegg kommer bl.a. en foreslått merbruk i form av et utenlandsbudsjett på 7,1 mrd. kroner og 2 mrd. kroner i tilskudd til helseforetakene til nedbetaling av lån. Videre foreslår Fremskrittspartiet å slette bompengeselskapenes gjeld. Denne gjelden utgjorde 11,6 mrd. kroner ved utgangen av 2005. Sletting av bompengeselskapenes gjeld vil kreve bevilgning over streken på statsbudsjettet. Samlet innebærer Fremskrittspartiets forslag dermed at bruken av oljepenger øker med om lag 37 mrd. kroner sammenliknet med Regjeringens forslag til budsjett. En så markert økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ville isolert sett gi en kraftig ekspansiv impuls mot aktiviteten i norsk økonomi og et økt press på renten.

Under høringen av sentralbanksjefen i forbindelse med fremleggelsen av Kredittmeldinga i vår, svarte sentralbanksjefen følgende på spørsmål fra Finanskomiteens leder om betydningen for bl.a. renter og valutakurs dersom man bruker 20 – 30 mrd. kroner mer enn det som følger av handlingsregelen: ”Spørsmålet om en alternativ regel, …, hvor man holder seg til handlingsregelen pluss 20-30 mrd. kroner, vil hvis den kunne etableres som en troverdig regel - altså at man holder seg til handlingsregelen, men bare bruker noe mer, 20-30 mrd. kroner mer - ha en umiddelbar virkning i form av et høyere rentenivå og en sterkere kronekurs, et høyere norsk kostnadsnivå. Det høyere rentenivået vil vare til det konkurranseutsatte næringslivet er bygd så mye ned at det er blitt rom for den økte etterspørselen som en slik merbruk ville innebære. Og deretter må vi anta at rentenivået igjen tilpasser seg et internasjonalt rentenivå, mens kostnadsnivået forblir høyt så lenge man har en slik merbruk. Men den generelle fordelen med å ha en regelverksstyrt bruk av oljepenger er at det bidrar til stabilitet når det gjelder forventninger om inflasjon, og når det gjelder forventninger om valutakurs og renteutvikling.”

Fremskrittpartiets synes ikke å legge opp til å etablere en troverdig ny handlingsregel med et stabilt høyere nivå for bruken av oljepenger, som resonnementet over tar i utgangspunkt i. Fremskrittspartiets politikk ville dermed også kunne skape stor usikkerhet om budsjettpolitikken i årene framover. Denne usikkerheten om budsjettpolitikken kan føre til ytterligere kraftige reaksjoner i rente- og valutamarkedet og hos andre beslutningstakere i økonomien. Slike reaksjoner kan bidra til at det alternative budsjettet samlet sett vil ha større virkninger på norsk økonomi enn beskrevet i sentralbanksjefens svar.