Svar til Svein Flåtten på spørsmål nr. 2 vedrørende skatteetaten og bokettersyn

Svar på spørsmål nr. 2 til spørretimen 21.11.2007 fra representanten Svein Flåtten

Stortingets president
”Med pressen på slep aksjonerte store politistyrker og skatteetaten for kort tid siden mot et navngitt entreprenørfirma i Oslo-området for deretter å sikte bedriften for omfattende lovbrudd. I følge Aftenposten 9. november tyder mye på at de siktede ikke har gjort noe galt og skatteetaten har også frafalt sikringen av kravet fullstendig. Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at gjennomføring av nødvendig bokettersyn og regnskapskontroll i norske bedrifter ikke utarter til en offentlig gapestokk med full pressedekning?”

 

President
Saken som det refereres til i spørsmålet er en straffesak. Håndteringen av denne hører inn under politiet og påtalemyndighetens ansvarsområde. Jeg kommer i det videre ikke inn på denne konkrete saken.

Bokettersyn og regnskapskontroll er en viktig del av skatteetatens kontrollvirksomhet. Denne typen kontroller kan ha ulik karakter. Skatteetaten benytter seg både av kontroller hvor de som skal kontrolleres er varslet om dette på forhånd og kontroller som skjer uvarslet. Videre kan kontrollene være av en slik art at hele virksomhetens regnskaper og dokumenter gjennomgås, mens andre ganger kontrolleres bare deler av virksomheten.

Skatteetatens kontrollvirksomhet reguleres av strenge taushetspliktbestemmelser. Ansatte i skatteetaten plikter å hindre at uvedkommende får adgang til opplysninger om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Dette legger sterke begrensninger på skatteetatens adgang til å informere presse eller andre om bokettersyn i bestemte virksomheter.

Ulike informasjonstiltak er av betydning for å få skattyterne til å følge skatte- og avgiftsregelverket. Erfaringer viser imidlertid at informasjon og kunnskap om hvilke plikter man har, ikke er tilstrekkelig for mange skattytere når det gjelder å følge regelverket. Skatteetatens kontrollvirksomhet er viktig for å sikre etterlevelsen. Det er klart at skatteetaten ikke har ressurser til hele tiden å kontrollere alle som driver virksomhet. Et viktig element ved etatens kontrollarbeid vil derfor være å gi generell anonymisert informasjon om de kontroller som er foretatt, eventuelt skal gjennomføres. Dette bidrar til at risikoen for å bli oppdaget blir bedre kjent. Å bruke media til slik generell informasjon er både nødvendig og legitimt.

Det er imidlertid viktig at skatteetatens informasjonsvirksomhet med formål å arbeide preventivt, ikke går utover de rammer som gjelder for taushetsplikt om de enkelte skattytere. Etaten skal ikke drive med forhåndsvarsling til media om tiltak overfor navngitte bedrifter, og gjør det heller ikke etter det Finansdepartementet kjenner til.

Når det gjelder å øke den opplevde oppdagelsesrisikoen er det også av betydning at media informerer om skattytere som er dømt for alvorlig skatte- og avgiftsunndragelser. Hvilken adgang det er til å gi opplysninger om straffeforfølgning/domfellelse for er regulert i regelverket som gjelder for politi- og påtalemyndighet og domstolene. At skatteetaten av og til bistår politiet i en straffesak som av ulike grunner blir slått opp i media, innebærer ikke at etaten er kilde for oppslagene.