Historisk arkiv

Svar til Per Roar Bredvold på spørsmål nr. 2 vedrørende eiendomsskatt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Finansdepartementet vil gjennomgå spørsmålet om eiendomsskatt på festetomter i lys av endringene i tomtefestelovgivningen og vurdere om det er behov for nærmere regulering i eigedomsskattelova.

Svar på spørsmål nr. 2 til spørretimen 13.02.2008 fra representanten Per Roar Bredvold

Stortingets president
Hamar og Ringsaker kommune i Hedmark mener festerne skal betale eiendomskatt, mens f.eks. i Elverum kommune er hovedregelen at grunneierne skal betale denne skatten. Dette vil si at kommunene tolker regelverket ulikt. Et regelverk som ikke er justert siden 1992 og dermed er Finansdepartementet usikre på hva som er rett.

Vil statsråden ta fatt i denne saken slik at vi får et klart regelverk som ikke kan misforstås?

 

President
Tomtefesteloven ble endret i  2004 og i 2006. Høyesterett vurderte grunnlovmessigheten av disse endringene i dommer avsagt 21. september 2007.

Eigedomsskattelova inneholder ingen eksplisitte regler om hvem som er debitor for eiendomsskatt på festetomter. Finansdepartementet har i en fortolkningsuttalelse fra 1992 lagt til grunn som det prinsipielle utgangspunktet at fester skal betale eiendomsskatt for verdien av bygningen, mens bortfester (grunneier) skal betale eiendomsskatt for verdien av tomten. Prinsippet er senere slått fast av Høyesterett i en dom inntatt i Rt. 2002 side 1411. I fortolkningsuttalelsen la imidlertid departementet også til grunn at det gjelder et unntak for festeavtaler med lenger varighet enn 99 år, eller når festeren har ensidig rett til å forlenge avtalen uten tidsbegrensning. I disse tilfellene anses festeren som eier av tomten i forhold til eiendomsskattekravet. Det er en gammel rettstilstand i Norge at totale bruksretter likestilles med reell eiendomsrett når retten har en varighet på over 99 år. Jeg legger til grunn at de nevnte prinsippene vanligvis er fulgt opp i kommunenes praksis.  Det som beskrives som ulik tolkning fra kommunenes side, kan skyldes at festekontrakter varierer i innhold med hensyn til varighet og mulighet for forlengelse. Jeg vil imidlertid ikke utelukke at enkelte kommuner ennå ikke har fått gjennomgått konsekvensene av endringene i tomtefesteloven og høyesterettsdommene om den.

Uttalelsene fra Finansdepartementet ble avgitt før tomtefesteloven ble endret. Endringene har styrket festers posisjon i avtaleforholdet.

Finansdepartementet vil gjennomgå spørsmålet om eiendomsskatt på festetomter i lys av endringene i tomtefestelovgivningen og vurdere om det er behov for nærmere regulering i eigedomsskattelova.