Svar til Svein Flåtten på spørsmål nr. 1 vedrørende forskrift til eiendomsmeglingsloven

Svar på spørsmål nr. 1 til spørretimen 5.03.2008 fra representanten Svein Flåtten

Stortingets president
”Jusprofessor Bråthen hevder at forskriften til eiendomsmeglingsloven § 7-2 om å skrive spesifisert regning med timeangivelse over medgått tid ikke følger av […] Ot.prp. nr. 16 (2006-2007). Forarbeidene viser til håndverker-tjenesteloven § 36(1), men der fremgår det tvert om at timeforbruk ikke skal angis når oppdraget er på fast pris. Uttalelsen i Ot.prp. nr. 16 (2006-2007) hevdes å bygge på en misforståelse av håndverkertjenesteloven § 36. Vil statsråden vurdere endringer av forskriften på denne bakgrunn?”

 

President
Finansdepartementet har fått et tilsvarende spørsmål fra Norges Eiendomsmeglerforbund om dette.

Eiendomsmeglingsloven § 7-2 tredje ledd lyder som følger:
”Uavhengig av avtalt vederlagsform skal oppdragstakeren skrive rekning. Rekningen skal gjøre det mulig for oppdragsgiveren å bedømme arten og omfanget av arbeidet som er utført.”

Det framgår således klart av eiendomsmeglingsloven at tilbydere av eiendomsmeglingstjenester skal skrive rekning uavhengig av hvilken form for vederlag som er avtalt (provisjon, fastpris eller timepris).

Bestemmelsene i eiendomsmeglingsforskriften er fastsatt med hjemmel i blant annet eiendomsmeglingsloven § 7-2 femte ledd.

Eiendomsmeglingsforskriften § 7-2 stiller krav om at rekningen skal inneholde en spesifikasjon av den tid oppdragstakeren har brukt på ulike faser i oppdraget. Kravet til å skrive rekning må også ses i sammenheng med plikten til å utarbeide et tilbud basert på timepris (loven § 7-2 annet ledd (jf. og Ot.prp. nr. 16 2006-2007)).

Loven og forskriften sett i sammenheng innebærer at rekningen for eiendomsmeglingstjenester skal gi kunden grunnlag for å bedømme arten og omfanget av det arbeid som er gjort, uavhengig av om det er avtalt timepris eller en annen vederlagsform. Formålet med kravene er blant annet å bidra til å øke konkurransen mellom tilbydere av eiendomsmeglingstjenester.

Håndverkertjenesteloven § 36 første ledd første til tredje punktum lyder som følger: ”Forbrukeren kan kreve at tjenesteyteren skriver rekning. Rekningen skal gjøre det mulig for forbrukeren å bedømme arten og omfanget av arbeidet og materialer som er brukt. I den utstrekning tjenesten ikke er utført til fast pris, skal det også gå fram hvordan prisen er reknet ut.”

Ved avtaler om håndverkertjenester til fastpris gjelder det derfor bare unntak fra kravet om å vise hvordan prisen er regnet ut– ikke unntak fra kravet om at forbrukeren skal få et grunnlag for å kunne bedømme arten og omfanget av arbeidet som er gjort.

I Ot.prp. nr. 16 (2006-2007) skrev departementet om dette (s. 137):

”[M]egler skal legge frem et regnskap til oppdragsgiver etter at oppdraget er utført, hvor det skal gis en spesifisert oversikt over antall timer med videre som er medgått til utførelsen av oppdraget. Et slikt krav skal gjelde uavhengig av vederlagsform, dvs uavhengig av om forbruker velger provisjon eller timepris. Det vises til at en slik regel følger av håndverkertjenesteloven § 36, også i de tilfeller det er avtalt fastpris.”.

Flertallet i Finanskomitéen sluttet seg til departementets forslag til eiendomsmeglingsloven § 7-2 tredje ledd. Mindretallet, komitéens medlemmer fra Høyre, Frp, Krf og Venstre, gikk imot forslaget og mente ” at det er unødvendig forbrukervern at oppdragstaker skal skrive spesifisert regning etter avsluttet oppdrag også i de tilfeller der det er avtalt provisjonsbetaling.”, jf. Innst.O. nr. 50 2006-2007) side 39 – 40.

Etter min mening følger den bestemmelsen i eiendomsmeglingsforskriften opp innholdet i og intensjonen ved lovens regel.