Svar til Svein Flåtten på spørsmål nr. 2 vedrørende fradragsrett ved utskifting av tekniske anlegg

Svar på spørsmål nr. 2 til spørretimen 11.02.2009 fra representanten Svein Flåtten

Stortingets president
I budsjettet for 2009 er faste tekniske installasjoner for bygg utskilt i egen saldogruppe. Før regelendringen var det langt på vei full fradragsrett ved utskifting av tekniske anlegg grunnet det såkalte standardforbedringskriteriet, mens tilsvarende utskiftninger nå er å anse som aktiveringspliktig nyanskaffelse og må avskrives. Det kan gi betydelige merkostnader ved større vedlikeholdsprosjekter.

Mener statsråden det er grunn til å se på justeringer av de nye reglene for å unngå slike utslag?

 

President
I statsbudsjettet for 2009 ble faste, tekniske installasjoner i bygg skilt ut som en egen saldogruppe for separat avskrivning med en avskrivningssats på 10 prosent. Tidligere var regelen at faste installasjoner skulle avskrives under ett med bygningen. Det vil si med en sats på 2 prosent for forretningsbygg og 4 prosent for fabrikker, lagerbygg og andre næringsbygg.

Ved nyoppføring av bygg med tekniske installasjoner er endringen en fordel for bedriften. Installasjonene avskrives da vesentlig raskere enn før. Også gjenværende avskrivninger på installasjoner i eldre bygg får den høyere avskrivningssats, ved at installasjonene skilles ut på egen saldogruppe.

Ordinært vedlikehold uten utskiftning av eldre installasjoner påvirkes ikke av regelendringen. Slikt vedlikehold er direkte utgiftsførbart både før og etter denne endringen.

Etter de gamle reglene kunne også full utskiftning av eldre installasjoner anses om direkte utgiftsførbart vedlikehold. Men dette gjaldt bare så langt det nye installasjonen holdt seg innenfor samme standard som den gamle. Merkostnadene ved standardheving måtte føres som avskrivninger sammen med bygget, altså med lav avskrivningssats. De gamle reglene kunne dermed stå i veien for standardforbedring ut fra for eksempel miljøhensyn eller teknologisk utvikling. Med de nye reglene økes avskrivningstakten for slike standardforbedringer vesentlig. Dette var en viktig del av begrunnelsen for omleggingen.

Isolert sett har omleggingen ført til den innstramming som representanten Flåtten påpeker. Dette dreier seg om at full installasjonsutskiftning innenfor samme standard ikke lenger regnes som utgiftsførbart vedlikehold, men som nyervervet installasjon med 10 pst. avskrivningssats. Denne innstrammingen er en konsekvens av de øvrige endringer, men har også prinsipielt gode grunner for seg. Temaet er her at en bedrift anskaffer et betydelig driftsmiddel i form av en ny teknisk installasjon i et eldre bygg. Da er det naturlig å avskrive installasjonskostnaden over et passende antall år, uansett om den nye installasjonen erstatter en gammel installasjon eller ei.

Ved en samlet vurdering bør denne begrensede innstrammingen kunne anses fullt akseptabel. Fradragsregimet for tekniske installasjoner i bygg er alt i alt blitt klart bedre enn før, og det blir feil å vurdere hvert enkelt element i regimet for seg. Jeg ser derfor ikke grunn til å justere regimet i den retning som representanten Flåtten antyder.