Svar til Gunnar Gundersen på spørsmål nr. 7 vedrørende kildeskatt

Svar på spørsmål nr. 7 til spørretimen 21.04.2010 fra representanten Gunnar Gundersen

 

Spørsmål:

Stortingets president
Kildeskatten er et meget hett tema hos mange av de som berøres. Klagestormen har vært sterk og vedvarende. Mange utenlandspensjonister har kommet i en svært vanskelig livssituasjon grunnet dobbelt beskatning og vansker med å framskaffe dokumentasjon. For mange er det helsemessige årsaker til flyttingen og ikke skatteflukt. Allikevel kan en få inntrykk av at de behandles som skatteflyktninger.

Hva er grunnen til at statsråden ikke foretar seg noe når en åpenbart har forberedt kildeskatten for dårlig?”

 

 

Svar:

President
Jeg er ikke enig i forutsetningene for spørsmålet. Det har riktignok vært et jevnt sig av henvendelser om den innførte kildeskatten på pensjoner. Disse har dels knyttet seg til et informasjonsbehov. Dels har det vært uttrykk for protest mot den politiske beslutningen om å innføre kildeskatt på pensjoner. Dels har det knyttet seg til den enkeltes problemer med å skaffe dokumentasjon og oppnå redusert trekk eller fritak. Summen av disse henvendelsene utgjør ingen klagestorm.

De aktuelle pensjonistene behandles ikke som skatteflyktninger. Begrunnelsen for innføringen av kildeskatten er tredelt. Den skal sikre det norske skattefundamentet mot urimelig uthuling. Den skal sikre større likebehandling mellom bosatte og ikke bosatte pensjonister. Og den skal sikre sammenhengen mellom finansieringen av pensjonene og beskatningen av dem. Når reglene først er vedtatt, betyr det at den enkelte må dokumentere sin skattemessige stilling.

Kildeskatten gjelder bare dem som er emigrert fra Norge etter skatteloven. De som har bosatt seg i utlandet, men som fortsatt også er skattemessig bosatt i Norge etter skatteloven, skatter som før hit, innenfor eventuelle skatteavtalebegrensninger. Eventuelle klagemål over anvendelsen av disse reglene har ikke noe med innføringen av kildeskatten på pensjoner å gjøre.

Reglene om kildeskatt på pensjoner har gjennomgått en omfattende forberedelse, utredning og høring, og er blitt omtalt i media jevnlig. Saken har vært omtalt i hvert statsbudsjett siden 2004, og forslaget ble sendt på bred høring i et omfattende høringsnotat 19. desember 2007. I høringsrunden deltok en lang rekke organisasjoner, og tilbakemeldingene var gjennomgående positive. Blant disse var Skattebetalerforeningen og Pensjonistforbundet med sine drøyt 170 000 medlemmer. Etter at høringsrunden ble avsluttet, er saken på nytt presentert i Ot.prp. nr. 20 (2008-2009), der det er gjort flere endringer for å ta hensyn til innspillene i høringsrunden.

Når det gjelder informasjon, er det i tillegg til den nevnte mediaomtalen, gitt omfattende individuell og generell informasjon fra Skattedirektoratet og Finansdepartementet i form av informasjon på departementets og direktoratets hjemmesider, brev til den enkelte pensjonsmottaker og svar på henvendelser.

Etter min oppfatning har myndighetene gjennom utredningen og informasjonen om kildeskatten på pensjoner foretatt seg svært meget for å bidra til en smidig innføring av den.

Når det gjelder skatteetatens kapasitet til å behandle den enkelte sak, er det tatt grep for å effektivisere behandlingen ved at disse sakene er samlet ved ett skattekontor i Skatt Nord. Den konkrete pågangen fra skattytere ved årsskiftet 2009-2010 har ledet til at saksbehandlingen tar noe tid. Jeg har tillit til at dette er et forbigående problem.

Det må legges til grunn at en person som anses bosatt i en annen stat, har kontakt med skattemyndighetene der, slik at han kan få den aktuelle dokumentasjon. På dette punktet har departementet mottatt mange henvendelser. Fordi mange av disse gjaldt Spania, tok departementet initiativ til et møte med spanske skattemyndigheter. Det viste seg at den nødvendige dokumentasjonen i de aller fleste tilfeller er svært enkel å innhente for den som har opptrådt som skattemessig bosatt i Spania. At de som ikke har oppfylt sine skatteforpliktelser overfor Spania, ikke får dokumentasjonen, er jo nettopp meningen med å stille slike krav.

Misnøye med en ny skatt må vi leve med, når vi mener at skatten er riktig og rettferdig. Jeg mener at innføringen av den er forberedt godt.