Svar til Gunnar Gundersen på spørsmål nr. 1 vedrørende kontantgrensen og engasjement av utenlandske sesongarbeidere

Svar på spørsmål nr. 1 til spørretimen 30.03.2011 fra representanten Gunnar Gundersen

 

Spørsmål:

Stortingets president

For landbruksbedrifter med stort behov for kortvarige engasjement av utenlandske sesongarbeidere, skaper kontantgrensen både problemer og er uklar med hensyn til hva som gjelder. Vanskeligheter skapes fordi mange vil ha lønn utbetalt i kontanter og bankene vegrer seg for å åpne kontoer for 3-4 ukers engasjement. Det er videre uklart om hele eller deler eller ingenting kan utgiftsføres dersom man foretar delutbetalinger i kontanter. Vil statsråden ta grep for å klargjøre og forenkle dette?

 

Svar:

 

President

Jeg ser at det kan være behov for en klargjøring når det gjelder praktiseringen av 10 000 kroners grensen for kontant betaling. Den vedtatte ordning har som formål å redusere kontantbruken i samfunnet fordi dette antas å være et viktig bidrag til å redusere flere typer økonomisk kriminalitet, herunder betaling for svart arbeid. Skatte- og avgiftsmyndighetenes mulighet til å spore betalinger ved kontroll mv. vil gjøre skatte- og avgiftsunndragelser vanskeligere. I forarbeidene til loven er det pekt på at unntak fra bestemmelsene om betaling via bank som vilkår for fradragsrett vil gi en mindre klar regel og åpne for omgåelser. Jeg mener derfor at det bare bør være aktuelt med unntak dersom det oppstår situasjoner som gjør det praktisk for vanskelig å tilpasse seg til kravet om betaling via bank. Jeg kan ikke se at det er tilfelle i denne saken.  

I forbindelse med høringen av forskriftsbestemmelser til de vedtatte lovbestemmelsene i fjor høst, ble jeg gjort kjent med noen av de problemstillingene om utenlandske sesongarbeidere som skisseres i spørsmålet.

Jeg har forståelse for at ordningen kan innebære enkelte problemer ved at fastlagte betalingsrutiner må legges om til betalinger via bank. Omleggingen vil på den annen side være en forenkling ved reduksjon av de byrdene behandling av kontanter innebærer. Erfaringen så langt tyder også på at ordningen ikke har fått praktiske konsekvenser som ikke kan kompenseres med enkle tiltak, slik som forutsatt da forslaget til lovendringer ble fremmet.

Det følger av finansavtaleloven at bankene ikke uten saklig grunn kan avslå noen å åpne et kundeforhold. At kunden er utenlandsk, er ikke en saklig grunn. Dette er utvilsomt og spesielt uttalt i forarbeidene til loven. Jeg legger til grunn at bankene oppfyller sine forpliktelser etter loven, slik at det ikke oppstår hindringer som gjør ordningen upraktikabel for utenlandske sesongarbeidere.

Overføring av lønn til bank i utlandet, f. eks bank i arbeiderens hjemland, oppfyller også vilkåret om betaling via bank, slik at også denne løsningen vil gi rett til fradrag.

Når det gjelder anvendelsen av beløpsgrensen på 10 000 kroner, er lovens utgangspunkt at dersom beløpsgrensen overstiges, er det ikke fradragsrett med mindre betalingen skjer via bank. Det er altså ikke adgang til å betale inntil i underkant av10 000 kroner kontant og resten via bank. I et slikt tilfelle vil det imidlertid bare bli aktuelt å nekte fradrag for den delen av betalingen som ikke ble foretatt via bank.

Jeg vil be Skattedirektoratet formidle nærmere informasjon og klargjøring av dette på egnet måte. Det kan f. eks. være via hjemmesider og senere ved oppdatering av hjelpemidler som den årlige Ligings-ABC mv.