Historisk arkiv

Hilsningstale til Revisorforeningens 75-års jubileum

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Finansminister Kristin Halvorsen (SV)

Hilsningstale til Revisorforeningens 75-års jubileum

Finansminister Kristin Halvorsen (SV), 4. desember 2005

Kjære alle sammen! Gratulerer med jubileet.

DnRs historie

Jubileet markerer at det er 75 år siden Norges Statsautoriserte Revisorers Forening ble etablert i oktober 1930. De registrerte revisorene dannet i 1954 landsforeningen Norsk Revisorforening, som senere ble til Norges Registrerte Revisorers Forening. Norges Statsautoriserte Revisorers Forening slo seg i 1998 sammen med Norges Registrerte Revisorers Forening og dannet Den norske Revisorforening. Derfor kan vi i dag markere jubileet med en samlet organisasjon for norsk revisorbransje.

Revisors rolle

Takk for denne anledningen til å tale til så mange representanter for bransjen. Jeg vil ta utgangspunkt i slagordet dere har valgt for jubileet: ”75 år for et sunt næringsliv og pålitelige regnskaper”.

Behovet for revisjon og revisorer har kommet med utviklingen av et avansert næringsliv. Kreditorer, investorer, skattemyndigheter med flere har behov for å forsikre seg om at informasjonen i foretakenes regnskaper er korrekt. De ulike regnskapsbrukerne baserer seg i stor grad på at revisor utfører denne funksjonen. På den måten fungerer revisor som deres tillitsperson. Det er mange grunner til at det er en fornuftig ordning: Revisor har omfattende tilgang til informasjon om de foretakene som revideres, regnskapsbrukerne sparer ressurser til egen kontroll og de enkelte regnskapsbrukerne får lik tilgang på revidert informasjon. God revisjon bidrar til verdiskapingen i samfunnet. For at bidraget skal bli størst mulig, er det nødvendig med høy faglig og etisk standard i bransjen og hensiktsmessig regulering fra myndighetene.

Ansvaret for revisorlovgivningen

Som finansminister har jeg ansvaret for lovgivningen som gjelder for revisjon og revisorer. De sentrale elementene i revisorlovgivningen er revisjonsplikt, kvalifikasjonskrav, offentlig godkjenning og tilsyn, krav til ”god revisjonsskikk” og krav til uavhengig og objektiv revisjon.

God revisjonsskikk

Revisorforeningen har ytt aktive bidrag til utviklingen av ”god revisjonsskikk” gjennom arbeidet med standarder for god revisjonsskikk. Revisorforeningen, og forgjengeren Norges Statsautoriserte Revisorers Forening, har utarbeidet revisjonsstandarder i mange år. Standardene anerkjennes i revisorbransjen som uttrykk for god revisjonsskikk. Kravet til god revisjonsskikk har dermed fått et klart innhold som lar seg håndheve i praksis. Kredittilsynet og departementet legger i stor grad standardene til grunn for avgjørelser i revisorsaker.

Uavhengighet

Revisor får sine oppdrag fra de foretakene som revideres. Det utfordrer den uavhengighet og objektivitet som er nødvendig for tilliten til revisjonen. Store finansskandaler i USA, Europa og her i landet har satt nytt søkelys på revisors rolle som tillitsperson. Fra USA husker vi særlig Enron-konkursen, fra Europa Parmalat-saken og her i Norge har Finance Credit saken fått mest oppmerksomhet.

Flere av sakene viste at revisor i stadig større grad må klare å trenge gjennom realiteten i komplekse transaksjoner og holde oversikten over sammensatte forretningsforhold. De har understreket betydningen av at revisor etterprøver den informasjon revisjonsklienten gir. Finansskandalene har også synliggjort faren for at økonomiske bindinger mellom revisor og klient kan lede til at revisor lar seg påvirke til ikke å avdekke misvisende informasjon.

Moderne revisjonsfirmaer yter selv, eller gjennom tilknyttede samarbeidspartnere, rådgivningstjenester i stort omfang. Revisors råd kan gi verdifulle bidrag til klienten, siden revisor blir godt kjent med forholdene i bedriften. Når rådgivningen får stor økonomisk betydning for revisjonsfirmaet, kan det imidlertid svekke tilliten til revisjonen utføres uavhengig av økonomiske bindinger til klienten. Rådgivningen kan også medføre en fare for at revisor må revidere resultatene av eget arbeid. I Norge har vi siden 1999 hatt strenge regler på dette området. Reglene forbyr revisor å ta rådgivningsoppdrag som kan svekke tilliten til at revisjonen utføres uavhengig og objektivt. Ved et særskilt tilsyn i 2002 avdekket Kredittilsynet flere brudd på disse reglene i alle de store revisjonsfirmaene. Det var en del støy rundt dette i begynnelsen. Nå er det mitt klare inntrykk at en samlet revisorbransje har innsett at det er nødvendig å skille klarere mellom revisjon og rådgivning. Det er viktig at bransjen klarer å opprettholde en slik holdning for å unngå at tilliten til revisorene blir svekket på nytt. Finansdepartementet fastsatte dessuten en forskrift tidligere i høst som presiserer viktige sider av uavhengighetskravet ved rådgivning.

Avdekke økonomisk kriminalitet

Revisorene har siden 2004 vært omfattet av hvitvaskingsloven. Blant de sentrale kravene etter loven er plikten til å rapportere mistenkelige transaksjoner hos klienter og andre til Økokrim. Rapporteringsplikt for revisorer reiser en rekke særskilte spørsmål knyttet til forholdet mellom revisor og klient, som revisorene naturlig nok ønsker svar på. Det er dessuten uvant for revisorene å forholde seg til kravene etter hvitvaskingsloven.

Hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet gir store skadevirkninger for samfunnet. Slik kriminalitet blir vanskeligere å utføre når den må holdes skjult for revisor. Rapporteringsplikt øker dessuten oppdagelsesrisikoen. Det er derfor viktig at revisorene er klar over pliktene sine og følger dem. Jeg vil gi honnør til det arbeidet Revisorforeningen har lagt ned for å informere medlemmene om deres plikter etter hvitvaskingsloven. Etter de opplysningene jeg har fått, har revisorene kommet langt i arbeidet med å sikre at mistanke kan identifiseres og rapporteringsplikten overholdes.

EU/EØS

Det er nylig vedtatt et nytt EU-direktiv om revisjon og revisorer. Direktivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen. Kravene etter det nye direktivet går vesentlig lenger enn gjeldende EU-regler på området. For norske revisorer vil imidlertid ikke direktivet innebære at det må settes vesentlige nye krav. Vår revisorlovgivning er fra før på linje med de nye kravene på de fleste områder. En viktig nyskaping med direktivet er likevel kravet om at revisjonen skal gjennomføres i samsvar med internasjonale revisjonsstandarder. Selv om de norske revisjonsstandardene i stor grad bygger på de internasjonale standardene, vil det nok bli mindre rom for å tilpasse revisjonen ut fra størrelsen på det foretaket som revideres.

Utrede revisjonsplikten for små foretak

Innføringen av internasjonale revisjonsstandarder kan derfor tale for at revisjonsplikten for de minste foretakene blir vurdert på nytt. Revisjonsplikten for små foretak blir for tiden vurdert i Danmark, Sverige og Finland. Da kan det være naturlig at vi gjør det samme i Norge. Jeg vil derfor ta initiativ til å utrede revisjonsplikten for de minste foretakene. Fritak fra revisjonsplikt er ikke det eneste alternativet her. Det er også aktuelt å vurdere differensierte krav til revisjonen, slik at bare større foretak må revideres fullt ut i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene, mens de mindre foretakene kan revideres etter enklere standarder.

Avslutning

Innledningsvis tok jeg utgangspunkt i slagordet for jubileet: 75 år for et sunt næringsliv og pålitelige regnskaper. Slagordet er velvalgt. Det er fortsatt en stor utfordring å komme nærmere disse målene. Sammen med et stadig mer komplekst næringsliv, setter dette høye krav til revisors kompetanse, dømmekraft og etiske standard. Så vel investorer, kreditorer, offentlige myndigheter og ansatte er avhengig av god revisjon som de kan ha tillit til. Slagordet angir derfor krevende, men nødvendige, målsettinger for revisors arbeid.

Takk for oppmerksomheten, og ha en hyggelig kveld!