Finansminister, Kristin Halvorsen

Tale til Unio-konferansen ”Krefter i spill – makt og samfunnsutvikling”

Sundvolden 8. desember 2005

MED FORBEHOLD
OM ENDRINGER
UNDER FREMFØRINGEN

”Regjeringsmakt – hva makter Regjeringen?”

Jeg vil først få takke for invitasjonen til å komme hit og snakke til dere. Jeg var på denne konferansen i fjor også som SV-leder, og jeg er forberedt på at forsamlingen følger nøye med på om SV-lederen er gjenkjennelig som Finansminister. Det håper og trur jeg, for mine mål for politikken og mine ambisjoner med den har ikke blitt noe mindre av at vi nå er i regjering. Jeg vil neste si tvert i mot. Den store forskjellen er jo at vi nå har mulighet til å gjennomføre mye av det vi har ivret for i opposisjon.

Jeg synes det er litt tidlig i perioden for å oppsummere hva regjeringen makter, men jeg skal si noe om hva regjeringen har ambisjoner om å makte. Kort fortalt er det oppsummert i Soria Moria-erklæringen. Vi har ambisjon om å oppfylle de løftene vi har gitt der. Jeg kunne selvfølgelig avsluttet med det og takket for meg, men jeg vil benytte anledningen til å fylle ut litt.

Den viktigste jobben vi kan gjøre i regjering er å sørge for at de store penga blir brukt på det som er viktigst. Norge er et rikt land, med store muligheter. Det betyr ikke at vi ikke må prioritere. Tvert i mot: vi må prioritere like strengt som alle andre, som er i vanskeligere økonomiske situasjoner enn oss. Vi må sørge for at det handlingsrommet vi har – takket være oljepengene – blir brukt fornuftig! Når vi, i alle år, har tatt til orde for å satse på offentlig sektor så er det av høyresiden blitt avfeid som overbudspolitikk. Det er feil. Det er uttrykk for en vilje til å prioritere. Vi prioriterer vekk skattelettelser i milliardklassen, og vi satser på fellesskapet.

Framtidstesten

Regjeringens verdigrunnlag innleder Soria Moria-erklæringen. Der slår vi fast: ” Norge er mulighetenes samfunn. Vi har store naturressurser og uberørt natur. Vi har lange demokratiske tradisjoner. Vi har et høyt utdannings- og kompetansenivå. Vi har høy sosial kapital og et av verdens beste velferdssamfunn. Vår oppgave er å styrke, fornye og videreutvikle dette velferdssamfunnet. Vårt mål er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Vår visjon er at vi kan overlate til neste generasjon noe mer verdifullt enn det vi selv overtok.”

Denne visjonen må være styrende for alt vi gjør: Det vi leverer fra oss til neste generasjon skal være mer verdt enn det vi mottok fra den forrige. I det ligger et stort ansvar. Vi må forvalte de ressursene vi har, både økonomiske-, menneskelige- og naturressursene, på en bærekraftig måte. Vi må ta framtidstesten på de prioriteringene vi gjør: Øker dette verdiene i samfunnet? Ikke neste år, ikke i denne valgperioden, men om 20 år – 30 år.? Med framtidstesten setter vi oss i kommende generasjoners sted og ser tilbake på dagens prioriteringer.

Det er et stort paradoks i vårt samfunn at ikke utviklingen av velferden holder tritt med utviklingen av velstanden! Det er ingen grunn til at standarden på som er offentlig skal stå tilbake for det vi er vant til privat. Det er ingen grunn til at jentedoen på skolen skal være mørk, kald og utrivelig. Det er selvsagt ikke sånn at det er umulig å lære gangetabellen selv om doen er sliten, men: For det første så må man trives for å lære godt. For det andre, og det er vel så viktig, er dette for meg et viktig symbol på hva slags ambisjoner vi har for det tilbudet det offentlige skal gi. Hvis ikke kvaliteten på det som det offentlige kan tilby er god nok så blir det press på at det skal etableres private alternativer, som de som har råd til det kan kjøpe seg inn på. Det vil igjen svekke legitimiteten til det som er grunnsteinen i vårt velferdssamfunn – at de viktigste oppgavene skal vi løse i fellesskap, de skal være tilgjengelig for alle og like gode for alle!

Når jeg ser ut over denne salen så ser jeg – som Finansminister – mye offentlige utgifter. Men; først og fremst ser jeg store verdier. Ikke minst ser jeg ut over en forsamling som forvalter og foredler store verdier.

Folk er formue

Finansdepartementer lager masse fine analyser, plansjer og tabeller. Den oversikten som kanskje er aller viktigst viser at det ikke er oljen som er vår viktigste ressurs. Folk, hender og hoder, er mye viktigere. Nesten 90 prosent av nasjonalformuen. Våre muligheter til framtidige felles inntekter og framtidig velferd ligger i verdien av vår felles arbeidsinnsats.

Det betyr at vi må ha et inkluderende arbeidsliv, hvor det er plass til flere og hvor flere står lenger i arbeid, og det betyr at vi må bygge videre på Norge som en kunnskapsnasjon.

Allerede i budsjettet for neste år ser dere en tydelig retning for hvor denne regjeringa vil. Vi reverserer Bondevikregjeringens skatteletter og satser massivt på styrket kommuneøkonomi (5.7 mrd), på barnehager, på mer rettferdig fordeling og fattigdomsbekjempelse (0,5 mrd) og på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og bedre rettigheter for arbeidstakerne.

For utenforstående kan det kanskje virke som om det var Unio som laget statsbudsjettet i år. De områdene vi satser på er sånne ting som eldreomsorg og skole (kom.øk), rusomsorgen, helseforetakene, forskning (økt m/1,33 mrd) og en balansert styrking av politi og kriminalomsorg. Dere skal få si deres egen mening om budsjettet. Jeg forventer ikke at vi er enige om alt, men for regjeringen så representerer dere 260.000 potensielle allierte i vår kamp for å ruste opp og fornye offentlig sektor. Dere er ute i hverdagen og gjør det vi mener er blant de aller viktigste oppgavene i samfunnet. Dere utdanner, pleier og forebygger. Dere gjør en viktig jobb i første linje, og dere har ”skoen på”. Jeg vil gjerne høre hvor den trykker. Vi har som ambisjon å være en åpen og lyttende regjering. Tett kontakt med arbeidstakerorganisasjonene – merk at jeg her bruker flertallsformen – vil være viktig for oss. Vi lover ikke å gjøre som dere sier, men jeg lover å lytte til det dere har å si.

Forskningsmålet ligger fast!

Det er jo naturligvis ikke sånn at alt denne regjeringa har gjort blir møtt med jubel. Jeg har notert meg at Unio er kritiske til at vi kuttet i Forskningsfondet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Forskning med 14 milliarder kroner, mot forslaget fra Bondevik II om 39 milliarder kroner. Dette bygger på St.meld. nr. 20 (2004–2005) ”Vilje til forskning”, hvor det ble foreslått å øke kapitalen i fondet med 14 mrd. kroner til 50 mrd. kroner i 2006. Vi mener opptrappingen av forskningsinnsatsen bør skje gjennom en balansert vekst i fondsfinansiert forskningsinnsats og ordinære forskningsbevilgninger over statsbudsjettet. I forslaget til statsbudsjett for 2006 styrkes de offentlige bevilgningene til forskning med 1,33 mrd. kroner. Samlet vil de offentlige bevilgningene til forskning da utgjøre om lag 15,4 mrd. kroner i 2006.

Det som er viktig for meg å få sagt helt tydelig er at Regjeringen står på målet fra ”Vilje til forskning” og Soria Moria-erklæringa, om at 3 prosent av BNP skal gå til forskning innen 2010. Per i dag er den største utfordringen å få næringslivet til å ta sin del av ansvaret. Regjeringen vil følge utviklingen av dette nøye og vurdere den offentlige andelen av vekstmålet i lys av dette. Vi må nok belage oss på at det offentlige må ta et større ansvar enn den tredjedelen det var forutsatt i Forskningsmeldingen.

Mer rettferdig skatt

Regjeringa Bondevik hadde lagt fram et forslag til skatteopplegg for 2006 der de som har mest i Norge skulle få både i pose og sekk. De skulle få i pose – fordi skatt på lønn skulle ned som en del av skattereformen. De skulle få i sekk fordi formueskatten skulle reduseres betydelig.

Den rødgrønne regjeringa har tatt igjen ”halve posen” og hele sekken - og vel så det. Derfor er vårt skatteopplegg både mer rettferdig enn dagens skattesystem, og langt mer rettferdig enn det den forrige regjering foreslo for neste år.

Den største urettferdigheten som avskaffes gjennom skattereformen er den sjonglering som folk med høye inntekter og frie yrker kunne bedrive gjennom å gjøre om lønnsinntekt til kapitalinntekt. Mange vanlige lønnstakere har lett kunnet se at folk med svært gode inntekter har lurt seg unna – uten at det er mulig for det fleste. Når skatten på inntekter fra aksjeutbytter øker med 20 pst fra 28 til 48 pst betyr det en kraftig økning av skatt på kapital. Samtidig settes marginalskatten på lønn ned fra over 60 pst til 54 pst.

Det viktigste vi gjør på fordeling er likevel at vi ikke reduserer formuesskatten og at vi øker skatt på aksjeutbytte. De 100 rikeste her i landet har 2 prosent av inntekten sin fra lønn. De ville fått en gedigen gavepakke fra den forrige regjeringa. 800.000 kroner i snitt! Med oss får de i stedet over en million i skjerpelser. Samtidig gjør vi formueskatten mer rettferdig ved å øke bunnfradraget, sånn at det for eksempel vil bli færre pensjonister som betaler formuesskatt neste år, enn det er i år.

Vårt skatteopplegg har av enkelte blitt framstilt som om vi gir mest til de som har mye fra før. Sannheten er at vi tar mest fra de som har mye fra før. Det blir tydelig når vi deler befolkningen i to – de som tjener over 750.000 og de som tjener under 750.000 – og ser på virkningen av hele skatteopplegget: Regjeringens skatteopplegg innebærer en samlet skatteskjerpelse fra 2005 på 2,1 mrd kroner for skatteyterne med inntekt over 750,000 kroner. Disse representerer 3,4 prosent av alle skatteyterne, altså en ganske stor skjerpelse fordelt på få mennesker. Regjeringens skatteopplegg innebærer en samlet skattelettelse på 1 mrd kroner for skatteyterne med inntekt under 750,000 kroner, altså en mer begrenset skattelette som fordeles på svært mange mennesker (96,6 prosent).

Med det skatteopplegget vi la fram i år har vi fått en mye mer rettferdig fordeling. Det er viktig for denne regjeringa. I tillegg har vi, blant annet gjennom målretta tiltak på nesten 500 millioner mer enn Bondevik-regjeringa foreslo, tatt det første steget mot å oppfylle det som kanskje er vår aller største ambisjon, nemlig å ikke bare redusere fattigdommen, men fjerne den. Vi er et rikt land. Vi har råd til mer rettferdighet!

Sist oppdatert: 8. desember 2005