Dugnad for bærekraftig utvikling

Kronikk av finansminister Kristin Halvorsen i Dagsavisen, 11. mai 2006

Bærekraftig utvikling er satt på dagsorden de siste tjue årene fordi verden har sett vedvarende fattigdom i mange utviklingsland, samtidig som presset på jordens økosystemer har vært økende. Sammenhengene mellom forbruksmønstre i Nord som ikke er bærekraftige, underutvikling i Sør og økende miljøproblemer er blitt tydeligere. Klimaendringer, overbeskatning av naturressurser og tap av biologisk mangfold er de mest synlige tegn på dette.

I følge FNs klimapanel IPCC har den globale middeltemperaturen steget med 0,6 C siden 1860. Hele 9 av de 10 varmeste årene som har vært målt har vært etter 1995, med 2005 som det varmeste året. Vi har imidlertid trolig bare sett begynnelsen på klimaendringene. IPCC anslår at det vil kunne bli en temperaturøkning på 1,4-5,8 C neste 100 år. Dette kan føre til mer ekstremt vær i mange områder i form av tørke, flom hetebølger og stormer. Land med minst ressurser vil ha minst evne til tilpasning og bli hardest rammet. Arktis, som er vårt nærområde, har de siste 50 år hatt dobbelt så høy temperaturøkning som gjennomsnittet globalt. Siste 30 år er sjøisen redusert 15-20 pst i sommerhalvåret. Trendene ventes å fortsette med dramatiske konsekvenser.

At internasjonale fattigdomsutfordringer og truslene mot jordens miljøtilstand er hovedutfordringer for bærekraftig utvikling, innebærer at fokuset i arbeidet også i industriland som Norge må ligge på hvordan man kan møte disse utfordringene. Arbeidet må skje på bred front, både gjennom offentlige virkemidler og gjennom lokalt og individuelt engasjement i næringsliv, organisasjoner, kommuner og husholdninger.

Regjeringen varslet i Soria Moria erklæringen en ambisiøs politikk for bærekraftig utvikling og arbeider nå med å lage en overordnet nasjonal strategi på området. Arbeid for bærekraftig utvikling angår ikke bare myndighetene, men alle aktører i samfunnet, også den enkelte. Som ett av flere elementer for å sikre bred deltakelse gjennomfører vi i disse dager en internetthøring knyttet til dette arbeidet. Alle er invitert, høringsnotatet og spørsmålene ligger på Finansdepartementets hjemmeside. Vi håper flest mulig benytter anledningen til å komme med sitt bidrag.

Bondevik II-regjeringen har presentert både en strategi og en handlingsplan for bærekraftig utvikling. Det sto mye bra i disse planene, men det er behov for en mer fokusert og overordnet strategi. Denne strategien skal legges fram i Nasjonalbudsjettet høsten 2007, 20 år etter at Gro Harlem Brundtland og Verdenskommisjonen for miljø og utvikling bidro til å sette temaet på dagsorden.

Arbeidet med bærekraftig utvikling innebærer å se økonomi og miljø i sammenheng. Det er derfor Finansdepartementet, med ansvar for budsjett, grønne skatter og langsiktig økonomisk balanse har fått i oppgave å koordinere arbeidet mellom departementene. Norge ligger lengst fremme i det å bruke nasjonalbudsjettet, Regjeringens viktigste politikkdokument, til oppfølging av arbeidet med av bærekraftig utvikling. Vi har også utarbeidet nasjonale indikatorer for bærekraftig utvikling.

Vi vil knytte målene i strategien og indikatorer sammen på en god måte. Slik kan alle følge med på om målene i strategien nås. Denne formen for innsyn er viktig. En annen måte å sikre innsyn på er en evaluering av arbeidet som gjøres sett utenfra. I forbindelse med revisjonsprosessen vil vi derfor ha en gjennomgang fra et annet land, en ”peer review”.

Det er en framgang når det gjelder reduksjon av fattigdom i verden. Det skyldes først og fremst den høye økonomiske vekten i Asia, spesielt i Kina og India. To tredeler av verdens ekstremt fattige, som lever under 1 USD pr dag, lever i Asia. Samtidig har Afrika sør for Sahara ikke hatt samme fremgang. I 2015 vil over halvparten av verdens ekstremt fattige leve i denne regionen.

Produksjons- og forbruksmønstrene i industrilandene er ikke økologisk bærekraftige. Klodens økologiske kapasitet vil kraftig overskrides hvis store deler av verdens befolkning kopierte vårt forbruksmønster. Arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk, og det å frakople miljøbelastning fra økonomisk vekst er en sentral del av arbeidet med bærekraftig utvikling.

Godt i tråd med prinsippene om bærekraftig utvikling har Regjeringen varslet at vi skal gå gjennom skatte- og avgiftssystemet, med sikte på å foreta endringer for å fremme miljøvennlig atferd. Vi har startet en gjennomgang av muligheter for en slik skatteveksling, både i forhold til budsjettet til høsten og i et mer langsiktig bærekraftsperspektiv. Flere miljøorganisasjoner har vært hos oss og kommet med sine innspill og vi har hatt møter med bransjeorganisasjoner som NAF, for å diskutere en omlegging av bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning.

Regjeringen har igangsatt en prosess vi håper kan gi bedre styringsverktøy for bærekraftig utvikling og bidra til en nasjonal dugnad. Du har muligheten til å gå inn på Finansdepartementets hjemmeside for å bli mer orientert, og om du ønsker, delta i internetthøringen.