Det er et langt steg framover for norsk distriktspolitikk at differensiert arbeidsgiveravgift kan gjeninnføres fra 1. januar 2007. Differensiert arbeidsgiveravgift har vært det viktigste virkemidlet i norsk distriktspolitikk i en årrekke. Det er treffsikkert, ubyråkratisk og viktig for å legge til rette for fortsatt bosetting og sysselsetting i hele landet. Regjeringen har jobbet hardt for at ordningen skal kunne gjeninnføres i størst mulig omfang.

Norge ble tvunget til å avvikle ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2004 fordi den var i strid med EØS-avtalen. Det var et tilbakeslag for norsk distriktspolitikk. Under den forrige Regjeringen ble det lagt et grunnlag for å sikre en åpning i Kommisjonen og ESAs retningslinjer. Hvordan åpningen skulle tolkes var imidlertid langt fra klart. Denne Regjeringen har jobbet hardt for å komme til løsningen vi presenterte 12. juni. Forslaget som ble sendt til EFTAs overvåkingsorgan ESA denne uken, vil kunne gi om lag 5,5 milliarder kroner i samlet avgiftslette for bedrifter i distrikts-Norge, når vi også regner med en videreføring av fribeløpsordingen i kommunene som ikke kom med. Den nye differensierte avgiftsordningen vil omfatte 90 prosent av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004.

Utgangspunktet har vært at det bare er landsdeler med 8 eller færre innbyggere per km ², samt like tynt befolkede ”mindre tilstøtende områder” som kan inkluderes i ordningen. Det er kun landsdelene Nord-Norge og Hedmark/Oppland som oppfyller kravet til befolkningstetthet. I områdene hvor ordningene skal brukes, må det dessuten godtgjøres at befolkningsnedgang er et problem. ESA har ment at regioner, også på et lavt geografisk nivå, med befolkningsvekst eller med høyere befolkningstetthet i enn 8 innbyggere per km ², i utgangspunktet ikke kan inngå i virkeområdet.

Vi er derfor svært fornøyd med det vi har fått til. Hele Nord-Norge blir omfattet av en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. Med ESAs tolkning av retningslinjene var dette ikke gitt. Fullt fritak for arbeidsgiveravgift beholdes i hele tiltakssonen (Nord-Troms og Finnmark). Heller ikke dette var selvsagt. ESA har i prosessen stilt spørsmålstegn ved byene Hammerfest og Alta. Og de ”mindre tilstøtende områdene” til Hedmark/Oppland strekker seg nå helt til Utsira i vest og Setesdal i sør.

En vesentlig andel av kommunene i Sør-Norge som var omfattet av ordningen i 2003, vil dermed også komme med i den nye ordningen. De kommunene som er ute, ligger i den sonen som tidligere hadde minst reduksjon i satsen. Med unntak av Tromsø og Bodø, får alle kommunene innenfor den nye, generelle ordningen tilbake 2003-satsene. Det er en ekstra gevinst at den nye ordningen vil ha færre næringsunntak enn ordningen i 2003.

Vi ser skuffelsen i regionen over at Tromsø og Bodø vil få en noe høyere sats. Regjeringens mål har vært å gjeninnføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift slik den var før omleggingen i 2004. Dette gjelder også satsnivået i Tromsø og Bodø. Det siste var ESA helt avvisende til. Byene har hatt en vedvarende befolkningsvekst de siste årene. Satsen i Tromsø og Bodø ble satt så lavt som overhodet akseptabelt for ESA - 7,9 pst. Dette er godt under full avgift på 14,1 pst. Tromsø og Bodø vil dermed få en klar avgiftsfordel i forhold til mer sentrale områder i Sør-Norge. Den høyere satsen i Bodø og Tromsø vil bli kompensert slik at pengene blir i landsdelen.

De kommunene som ikke kommer med i den generelle ordningen igjen, får videreført redusert avgift innenfor fribeløpet. Gjennom fribeløpsordningen vil foretak med virksomhet i disse kommunene fortsatt betale 2003-satsen innenfor de begrensninger som EØS-avtalens regler for bagatellstøtte setter. Fordi disse kommunene var blant de kommunene som hadde minst avgiftsfordel i 2003, omfatter fribeløpsordningen i disse kommunene relativt flere årsverk pr. foretak. Kommisjonen har foreslått grensen for bagatellstøtte høynet fra neste år. Dersom Kommisjonens siste forslag legges til grunn, vil alle foretak med virksomhet i kommunene som ikke kommer med i den generelle ordningen i 2007 likevel kunne betale 2003-satsen for lønnsutgifter som tilsvarer opp til omlag 40-45 årsverk.

De nye retningslinjer for regionalstøtte regulerer også bruken av andre distrikts- og regionalpolitiske virkemidler som er næringsrettede. Regjeringen har derfor jobbet parallelt med å få på plass et nytt virkeområde for de distriktspolitiske virkemidlene fra 1.1.2007. Vi har oppnådd et meget godt resultat for Norge. 24 nye kommuner kan få distriktsrettet investeringsstøtte, og ingen kommuner mister distriktspolitisk status. Norge er det eneste landet som får utvidet sitt distriktspolitiske virkeområde fra 2007.

Regjeringen har jobbet hardt for å gjeninnføre den differensierte arbeidsgiveravgiften og for å få utvidet det distriktspolitiske virkeområdet. Vår aktive europapolitikk har gitt frukter, og med dette resultatet er det lagt på plass viktige grunnsteiner i det distriktsløftet vi varslet i Soria Moria-erklæringen.