Rett før påske skrev Frp brev til John Fredriksen. Det var jo en hyggelig gest, og ikke minst veldig klargjørende. De oppfordret ham til å foreslå hvilke skatteendringer som må til for at han skal skatte i Norge. Slik avslører Frp hvem de først og fremst er opptatt av når de klager over skattenivået.

Kåre Willoch har kritisert den nye overklassen ”som ikke engang vil betale den skatt som deres privilegier gir dem juridisk rett til, men heller flytte ut til 'skatteparadiser' med svært lav skatt”, og peker på at disse unndrar seg den forpliktelsen de har overfor samfunnsfellesskapet. Jeg er knakende enig, og til nå har det også vært en bred politisk enighet om at vi både har rett og plikt til å bidra til fellesskapet over skatteseddelen. Frp er de fremste talsmenn for å bryte med denne enigheten.

Spørsmålet om skatteflyktninger framstilles ofte som et spørsmål om å investere i Norge. Men det er lite som tyder på at selskapsbeskatningen er noe problem. I Dagens Næringsliv 3. april uttaler flere næringslivsledere, med Trond Mohn i spissen, at de er godt fornøyd med den norske selskapsbeskatningen. Og det med rette.

Selskapsbeskatningen skal skaffe skatteinntekter samtidig som vi sikrer en god utnyttelse av økonomiske ressurser. Det tilsier at skattepliktig overskudd i størst mulig grad må samsvare med faktisk overskudd. Dette bør gjelde for alle næringer og investeringer. Dette betyr likebehandling. Brede skattegrunnlag gir også rom for en lav skattesats. En lav skattesats gjør det langt mindre lønnsomt med skattemotiverte investeringer og skattetilpasninger. Dermed får vi et robust system som gir staten skatteinntekter til en lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. En slik prinsipiell forankring av skattesystemet har siden skattereformen i 1992 bidratt til både økt lønnsomhet i næringslivet og til betydelig økt skatt fra bedriftene.

Norge er et bevis på at gode rammebetingelser for å drive næringsvirksomhet lar seg forene med en rettferdig fordelingspolitikk. Fordelingspolitikken er knyttet til personer blant annet gjennom inntekts- og formuesbeskatningen. Skattlegging av eierne gjennom innføring av utbytteskatt og en mer rettferdig formuesskatt er viktig for å oppnå et balansert forhold mellom gode generelle rammebetingelser for næringsvirksomhet på den ene siden, og fordelingshensyn på den andre. Fremskrittspartiets frieri til John Fredriksen i forrige uke er et eksempel som vitner om manglende forståelse for denne balansen. Og det forundrer vel ingen at Frp i sitt alternative skatteforslag ikke ville øke skatten til de med over 1 million i bruttoinntekt slik Regjeringen foreslo, men tvert om redusere den med over 60 000 kroner.