Hva betyr Soria Moria-erklæringen for kampen mot økonomisk kriminalitet?

Foredrag på Norsk Øko-forums årsseminar 27. april 2006

Av statssekretær Bjørn Arild Gram, Finansdepartementet

Først vil jeg takke Norsk Øko-forum for at jeg ble invitert til dette seminaret. Kampen mot økonomisk kriminalitet krever innsats fra mange hold. Nettopp derfor er det viktig med tverrfaglig kontakt, slik som er tilfellet i Norsk Øko-forum – med medlemmer fra politi- og påtalemyndighet, skatteetaten, tolletaten, finansinstitusjoner, revisjonsselskaper og andre som har til oppgave å arbeide med bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Temaet for foredraget er meget vidt. Jeg vil først si litt om de generelle målsettingene som er nedfelt i Soria Moria-erklæringen i forhold til bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Deretter vil jeg komme inn på konkrete tiltak innen henholdsvis skatte- og avgiftsområdet og finansmarkedsområdet. Både Finansdepartementets og Justisdepartementets ansvarsområder vil bli berørt.

I Soria Moria-erklæringen heter det at ” sentrum-venstre-regjeringen vil intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking. Kompetanse hos lokale politimyndigheter, og samarbeidet med skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter skal prioriteres. Økokrim skal settes bedre i stand til å avdekke og straffeforfølge aktører som har økonomiske ressurser til å skjule sin kriminalitet”.

Målsettingen om at arbeidet mot økonomisk kriminalitet skal intensiveres er bakgrunnen for at vi allerede i statsbudsjettet for 2006 styrket skatteetatens driftsbudsjett med 10 mill. kroner for å bekjempe svart arbeid og skatteunndragelser. Videre er ØKOKRIM tilført 11 årsverk for å styrke arbeidet ved hvitvaskingsteamet, opprette nytt etterforskningsteam for å etterforske, påtale og føre straffesaker og styrke mottaksfunksjonen for meldinger om mistenkelige transaksjoner. Sammen med utviklingen av et nytt datasystem i ØKOKRIM for mottak og analyse av slike meldinger, innebærer dette en vesentlig styrking i arbeidet med å avdekke økonomisk kriminalitet. Ja, også urettmessig vinning som stammer fra andre former for lovbrudd bør nå i større grad kunne identifiseres.

I tillegg til at Soria Moria-erklæringen framhever at arbeidet mot økonomisk kriminalitet skal intensiveres, slår erklæringen også fast at kampen mot kriminaliteten skal føres på en bred arena. Arbeidet mot økonomisk kriminalitet inkluderer naturlig flere myndigheter. For å lykkes er det nødvendig at de ulike myndigheter samarbeider og koordinerer sine aktiviteter, innenfor de rammer som gjelder for utveksling av informasjon. Det kan være samarbeid i konkrete saker, og det kan være fellestiltak på det forebyggende plan.

Det er dessuten meget viktig at også private aktører trekkes med, der det er naturlig. I tillegg kommer de positive tiltak mot økonomisk kriminalitet som private aktører gjennomfører ved egne ressurser. Det blir aldri rettferdig å trekke frem enkelttilfeller blant mange, men la meg likevel peke på to gode eksempler: Fellesforbundets utrettelige arbeid mot svart arbeid i byggebransjen og NHOs opplysnings- og holdningsarbeid mot smøring og korrupsjon. Jeg vil også understreke medias viktige funksjon, både i forbindelse med avdekking av lovbrudd og som formidler av informasjon i forebyggende øyemed.

Regjeringen Bondevik II la i 2004 fram en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Denne regjeringen vil videreføre tiltakene i handlingsplanen. Tiltakene skal bidra til å redusere omfanget av den økonomiske kriminaliteten. Planen skal gjennomføres innen 2007. Realisering av handlingsplanen krever aktiv deltakelse fra en rekke departementer og etater. Et embetsmannsutvalg mot økonomisk kriminalitet (EMØK) er etablert for å se til at tiltakene i planen blir fulgt opp. Jeg regner med at Øystein Blymke, ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og leder av EMØK, kommer mer inn på dette i sitt foredrag.

Internasjonalt samarbeid – FATF-evaluering
Den økonomiske kriminaliteten er ofte grensekryssende, og de involverte opererer gjerne i flere land og har ulik nasjonalitet. Samfunnsutviklingen i retning av økt internasjonalisering og globalisering bare forsterker dette bildet. Dette skaper betydelige problemer for politiet og påtalemyndigheten i det enkelte land. Derfor dreier politikk for kriminalitetsbekjempelse seg mer og mer om behovet for internasjonalt samarbeid og harmonisering av lov- og regelverk over landegrensene. Norge deltar aktivt i flere internasjonale samarbeidsfora mot økonomisk kriminalitet. I disse fora er vi med på å utforme internasjonale konvensjoner, standarder og retningslinjer.

Norge er i løpet av de siste to årene blitt evaluert av Europarådet, OECD og Financial Action Task Force. Evalueringene hadde som formål å undersøke om Norge har gjennomført de tiltak for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking som vi har vært med på å utforme, og som vi også har forpliktet oss til å gjennomføre nasjonalt. Evalueringene påviste en del mangler og forbedringspunkter som regjeringen nå følger opp. Flere av punktene dreier seg om behov for bedre opplæring. For politi og påtalemyndigheten nevnes opplæring i finansiell etterforskning og i aktiv bruk av lovbestemmelsene som er etablert for oppsporing, beslag og inndragning av utbytte fra kriminalitet. For skattemyndighetene er det fokusert på opplæring og bevisstgjøring i forhold til å påvise og vidererapportere tilfeller av grov kriminalitet, herunder korrupsjon. Disse forholdene ligger i kjernen av regjeringens kriminalpolitikk.

Tiltak i politiet
Kriminalitet skal ikke lønne seg. Det ligger et opplagt vinningsmotiv bak den økonomiske kriminaliteten. Det er det økonomiske utbyttet som er målet for disse lovbruddene. Denne ”selvfølgeligheten” må utgjøre et tydelig bakteppe for de mange ulike tiltak vi setter inn i kriminalitetsbekjempelsen, fra ren forebygging til inndragning av utbyttet av den straffbare virksomheten. Ved å fokusere på motivet angriper vi roten til planlegging og gjennomføring av økonomisk kriminalitet. Finansiell etterforskningskompetanse er alfa og omega i etterforskning av økonomisk kriminalitet. Finansiell etterforskning må derfor inn allerede i grunnutdanningen ved Politihøgskolen. I tillegg må medlemmene i økoteamene tilbys etterutdanningskurs.

Meldinger om mistenkelige transaksjoner fra de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven gir grunnlag for nærmere analyse av konkrete pengespor, og leder i noen tilfeller til innledning av etterforskning. Pengesporene kan føre politiet direkte til de involverte i økonomisk kriminalitet. Pengespor vil dessuten – og det er viktig - kunne utgjøre avgjørende bevis mot bakmenn som gjerne bevisst opprettholder distanse til de mer operative sidene ved kriminaliteten.

Jeg har nevnt styrkingen av ØKOKRIMs ressurser mot hvitvasking. Dette er et viktig bidrag for å styrke politiets arbeid mot økonomisk kriminalitet, men ikke tilstrekkelig. Også de enkelte politidistriktene, som til sammen etterforsker de fleste anmeldte lovbrudd innenfor økonomisk kriminalitet, må være i stand til å avdekke og analysere pengespor. Politidistriktene må sikres kompetanse og ressurser til å oppklare økonomiske straffesaker, og til å avdekke, sikre og inndra det tilhørende utbyttet.

I handlingsplanen vektlegges det at alle politidistriktene skal ha tverrfaglige økoteam. Dette er nå en realitet. Regjeringen vil i tiden fremover følge nøye med på resultatene av satsningen på økoteam i distriktene. For å lykkes er teamene avhengig av at det skapes stabile og kompetente lokale miljøer med tilstrekkelige ressurser til å møte de utfordringer som oppstår lokalt. Dessuten er det avgjørende viktig at det videreutvikles et effektivt samarbeid med fylkesskattekontorene, herunder skattekrimenhetene og kontrollavdelingene, kemneren og tolletaten lokalt i distriktene.

Skatte- og avgiftsunndragelser
Skatte- og avgiftsinntektene er som alle her vet det finansielle grunnlaget for offentlig sektor og et godt fungerende velferdssamfunn. Det er av avgjørende betydning at alle bidrar til fellesskapets utgifter – det vil si at privatpersoner og bedrifter betaler den skatten det er forutsatt at de skal betale. Det at noen sluntrer unna gir uheldige signaler til omgivelsene. Denne regjeringen har derfor et uttrykkelig ønske om å skjerpe innsatsen mot skatte- og avgiftsunndragelser. Som nevnt har vi allerede i budsjettet for 2006 lagt til en ekstra budsjettbevilling på 10 millioner kroner som skal gå til intensivert innsats for å avdekke og hindre skatteunndragelse.

For oss er det viktig at den intensiverte innsatsen på skatte- og avgiftsområdet både omfatter forebyggende arbeid og økt kontrollinnsats. Når det gjelder kontrollinnsats er det viktig å få statuert gode eksempler - altså at grove unndragelser avdekkes og at det i disse sakene blir ilagt passende sanksjoner. Dette vil være med på å øke den opplevde oppdagelsesrisikoen. Opplevd oppdagelsesrisiko i tillegg til muligheten for å unndra, er av stor betydning for om en skattyter velger å unndra skatt og/eller avgift. For å øke etterlevelsen er det av stor betydning å øke den opplevde oppdagelsesrisikoen, fordi det aldri vil være mulig å forfølge alle som på en eller annen måte unndrar skatter og avgifter.

Organiseringen av kontrollarbeidet
Skatteetatens arbeid med ligningen av skattyterne har i de senere årene beveget seg bort fra manuelt registreringsarbeid og over til kontroll, og da særlig kontroll av næringsdrivende. I denne sammenheng vil jeg gjerne nevne de fem regionale skattekrimenhetene som etaten har etablert de to siste årene. Målet med etableringen av enhetene er "å spisse skatteetatens innsats på en tydelig og effektiv måte innen området alvorlig og omfattende skattekriminalitet". Det er videre et mål at oppdagelsesrisikoen skal øke, og at etaten skal vise resultater også i forhold til de tyngre sakene. Deler av regjeringens tilleggsbevilgning på 10 millioner kroner skal etter det jeg har forstått gå til å styrke skattekrimenhetene i Sør-Trøndelag og Oslo. Regjeringen er glad for dette. Det er av stor betydning at skatteetaten øker sin kompetanse og bedrer kvaliteten og effektiviteten for så vidt gjelder oppgaveløsningen knyttet til alvorlig og omfattende skattekriminalitet.

Videre vil jeg gjerne nevne at Skattedirektoratet før jul overleverte et omfattende forslag til departementet om å omorganisere skatteetaten. Dette går under betegnelsen ROS-prosjektet. Departementet har vurdert forslagene og disse er nå sendt på høring. I ROS-prosjektet ligger det muligheter i form av større spesialisering og mer kompetanseoppbygging, noe som på sikt vil kunne bedre kontrollarbeidet i etaten. Jeg ser frem til å se resultater fra omorganiseringen også på kontrollområdet.

Bistandsrevisorordningen
Vi har i dag en bistandsrevisorordning hvor revisorer ansatt på fylkesskattekontorene arbeider i politidistriktene. Målsettingen med ordningen er at skatte- og avgiftssaker ikke skal stoppe opp hos politiet på grunn av manglende ressurser eller økonomisk kompetanse. Ordningen har nylig blitt evaluert, og de positive resultatene fra ordningen har ført til at både Politidirektoratet og Skattedirektoratet ønsker å videreføre ordningen for tre nye år. Det er imidlertid slik at skatteetaten i dag produserer flere anmeldelsesverdige saker enn det politiet har kapasitet til å behandle. Vi i Finansdepartementet har fått tilbakemelding på at deler av ekstrabevilgningen til skatteetaten for 2006 kommer til å gå til å øke antallet bistandsrevisorer med 3 til 4 stillinger. En av disse stillingene skal bemannes med bistandsjurist for ytterligere å øke kompetansen. Jeg ser det som særlig positivt med en slik satsing. Jeg tror at et tiltak som dette, hvor man forsøker å ivareta saksbehandlingen fra en sak starter i kontrollorganet til eventuell dom foreligger, er et tiltak hvor etaten kan vise til helt konkrete resultater. Ordningen er med på å bedre samarbeidet mellom skatteetaten og politiet, sikre straffeforfølgingen av skatte- og avgiftssaker, sikre raskere og likeverdig saksbehandling, redusere restansene, heve regnskaps- og revisjonskompetansen i politiet og på å heve etterforsknings- og strafferettskompetansen i skatteetaten. Ordningen er også generelt med på å avdekke omfanget av vinning av straffbare handlinger og sikre eventuelle inndragingskrav.

Avdekking av alvorlig skattekriminalitet uten at det følges opp med tilpassede reaksjoner må antas å ha en særlig negativ effekt på etterlevelsen av skatte- og avgiftsregelverket. Det kan stilles spørsmål ved om det at skatteetaten anmelder en alvorlig sak uten at denne følges opp hos politiet, kan ha større negativ effekt enn om saken ikke ble anmeldt i det hele tatt. Bistandsrevisorordningen skal være med på å forhindre at dette skjer, samt generelt styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet.

Styrket innsats på finansområdet
Jeg har også lyst til å nevne skatteetatens finansnettverk. Kontrollvirksomhet har avdekket at etterlevelsen på finansområdet er for dårlig. Skattytere har ikke oppgitt plasseringer og avkastninger slik det er forventet, for eksempel innenfor aksjer, boligkontrakter, valutalån mv. I vårt moderne og elektroniske samfunn er det av stor betydning at skatteetaten har nødvendig kompetanse på det finansielle området. Dette betyr at skatteetaten må være oppdatert på nye tilbud av finansielle produkter, og også at etaten har de ulike verktøy som skal til for å følge pengestrømmer nasjonalt og internasjonalt for å avdekke juks på området. Skatteetaten arbeider konkret med å øke etterlevelsen på området finansielle instrumenter. En rekke kompetansehevende tiltak knyttet til kontroll av finansielle instrumenter er igangsatt både i sentral og lokal regi. Betegnelsen ”skatteetatens finansnettverk” viser til at det er utpekte personer innenfor etaten som har dette som sitt arbeidsområde. Et konkret resultat av regjeringens tilleggsbevilling for 2006 er at skatteetaten vil bruke en del av disse pengene til å øke antallet stillinger på noen fylkesskattekontor og Oslo ligningskontor, som skal jobbe med finansområdet. Jeg tror dette er en god prioritering.

Handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet
Som jeg nevnte innledningsvis stiller regjeringen seg bak handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet fra 2004. I handlingsplanen er det et eget kapittel om skatte- og avgiftskriminalitet. Jeg skal ikke gå igjennom alle tiltakene som er nevnt her. Mange av dere kjenner disse godt fra deres daglige arbeid. Jeg vil likevel nevne et par tiltak som vi for tiden jobber med, både i skatteetaten og i departementet, og som jeg tror det vil være særlig interessant å se nærmere på fremover.

Det første tiltaket omhandler ansvar for hovedentreprenør for betaling av skatt og avgift i entreprisen. Det er et stort problem for byggherrer og hovedentreprenører i dag er å klare å inngå kontrakter med bare de entreprenørene som følger lover og regler som gjelder på området. Det er for eksempel av vesentlig betydning at aktørene betaler skatter og avgifter i den utstrekning de skal. Finansdepartementet har i brev til Skattedirektoratet bedt om en utredning av muligheten for å gjøre hovedentreprenør ansvarlig for oppdragstakers betaling av skatt. Flere land har innført slike ordninger, deriblant Storbritannia, Nederland, Irland og Tyskland. I Sverige har de også en slik ordning til vurdering.

Det er i dag et problem at det i ulike bransjer utbetales kontantbeløp på opp til flere hundre tusen kroner mellom næringsdrivende. I handlingsplanen er det uttrykt at det skal vurderes om det bør innføres regler om at næringsdrivende normalt må benytte bank ved betaling til andre næringsdrivende, dvs. at det ikke skal være tillatt å betale med kontanter. Departementet har bedt direktoratet utrede dette nærmere.

Skattedirektoratet er av den oppfatning at kontant betaling av store summer utgjør et stort problem bl.a. i bygg- og anleggsbransjen. Slik betaling gjør det mulig å operere med fiktive virksomheter som utsteder uriktige fakturaer. Fakturaene benyttes som dokumentasjon for uriktig momsfradrag og som dokumentasjon for utgifter som i virkeligheten er svarte avlønninger. Kontant oppgjør gjør det også mulig å operere uten skriftlig dokumentasjon i det hele tatt. Det antas at regler om tvungen betaling via bank vil kreve en minstegrense, eksempelvis at reglene bare skal gjelde for transaksjoner over 5 – 10 000 kroner.

Skattedirektoratet har svarfrist til 31. mai 2006 i begge disse sakene, og etter dette vil vi følge opp med vurderinger av tiltakene i departementet. Jeg synes tiltakene er interessante, og det er et spørsmål om det må såpass kraftige virkemidler til for å få bukt med skatte- og avgiftsunndragelser i bransjer som bygg- og anlegg.

Forebyggende/holdningsskapende arbeid – kompetansehevende arbeid
En viktig del av arbeidet mot skattekriminalitet består av forebyggende arbeid. Skatteetaten utfører mye av sitt arbeid på dette området gjennom det som kalles ”Samarbeidsforum mot svart økonomi”. Her deltar i tillegg til skatteetaten også KS, LO og NHO. Samarbeidsforumet arbeider for rettferdig konkurranse i næringslivet, trygghet for arbeidstakere og forbrukere, tillitt til offentlige myndigheter og at riktige holdninger skal gjennomsyre alle samfunnslag. Forumet er da også spesielt opptatt av holdningsskapende arbeid rettet mot ungdom.

Jeg skal ikke gå så mye inn i arbeidet til samarbeidsforumet nå, siden det vil bli orientert noe mer om dette her senere i dag. Jeg har likevel lyst til å nevne at samarbeidsforumet og skatteetaten er hovedsamarbeidspartner med foreningen Ungt Entreprenørskap. I samarbeid med denne foreningen er det blant annet utviklet et prosjekt hvor det hvert år deles ut pris for Beste regnskap i NM for ungdomsbedrifter.

I årets budsjett er Ungt Entreprenørskap tilgodesett med hele 14,8 millioner kroner. Bevilgningen er tredoblet i forhold til forrige års budsjett. Regjeringen mener at holdningsskapende arbeid rettet mot ungdom er et viktig virkemiddel i kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser, og vi er glade for at foreningen nå har bedre muligheter for å utrette sitt viktige arbeid.

Videre har Samarbeidsforum mot svart økonomi nå lansert et nytt prosjekt kalt ”Spleiselaget”. Spleiselaget er et nytt undervisningsopplegg til videregående skole om skatt, svart arbeid og svart økonomi. Målet er å nå 60 prosent av elevene på videregående trinn 2 i løpet av 2006. Ungt Entreprenørskap brukes som aktiv kommunikasjonskanal også for dette prosjektet.

Tvangsmulkt
Departementet arbeider for tiden med – etter innspill fra Skattedirektoratet – et forslag som går ut på å gi skatte- og avgiftsmyndighetene mulighet til å ilegge bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt ved overtredelser av bokføringsreglene.

Ordningen med bokføringspålegg og tvangsmulkt vil innebære at bokføringspliktige som ikke følger reglene i bokføringsloven kan gis et pålegg om å innrette seg etter regelverket innen en bestemt frist. Den som ikke retter seg etter pålegget, ilegges en løpende tvangsmulkt inntil bokføringen er rettet i samsvar med påleggene. Det er bare de som ikke innretter seg etter pålegget som vil bli ilagt tvangsmulkt.

Bakgrunnen for forslaget er at mangelfull bokføring vanskeliggjør skatte- og avgiftsmyndighetenes arbeid og kontrollmuligheter i forbindelse med skatte- og avgiftsberegningen. En rekke undersøkelser gjennomført av skatteetaten viser omfattende mangler ved regnskapsføringen, og da særlig knyttet til bokføringen. I mange tilfeller er det også en sammenheng mellom mangelfull bokføring og andre typer lovovertredelser innenfor området økonomisk kriminalitet, eksempelvis skatte- og avgiftsunndragelser. Saken vil bli sendt på høring med det første, og jeg håper dette kan bli et viktig virkemiddel i skatteetatens kontrollarbeid.

Lovutvalg
I tråd med Soria Moria-erklæringen ønsker regjeringen å skjerpe kampen mot skatteunndragelser. Flere av sakene jeg har nevnt til nå, er med på å illustrere dette. Et annet og viktig bidrag i kampen mot skatteunndragelser vil være en samlet gjennomgang og vurdering av sentrale deler av det regelverket som ligger til grunn for skatte- og avgiftsmyndighetenes muligheter for å avdekke skatteunndragelser. Vi har derfor startet et arbeid i Finansdepartementet med å opprette et lovutvalg som skal gjennomgå reglene om opplysningsplikt, kontrolladgang og straff i ligningsloven, merverdiavgiftsloven, tolloven og særavgiftsloven med særavgiftsforskriften og den nye skattebetalingsloven. Lovutvalget vil bli bedt om å komme med forslag til regelendringer og andre tiltak på dette området for å styrke innsatsen mot skatteunndragelser. Jeg har store forventninger til dette arbeidet.

Tiltak på finansmarkedsområdet
Bedriftene i finansnæringen er både offer for økonomisk kriminalitet og medspillere i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. På grunn av de store pengebeløpene som håndteres, utgjør økonomisk kriminalitet en særlig trussel både mot finansinstitusjonene og mot samfunnet. Institusjonene kan selv påføres tap. De er også utsatt for å bli utnyttet som instrumenter for å påføre andre tap eller skjule utbyttet av straffbare handlinger. Dette fordrer mottiltak. Samtidig er finansinstitusjonene viktige medspillere i arbeidet for å hindre økonomisk kriminalitet.

Finance Credit-saken viser til fulle tapspotensialet bankene og andre finansinstitusjoner er utsatt for fra økonomisk kriminalitet. I siste hånd er det eierne og kundene som må bære disse tapene. Nordlandsbanken kunne, som en direkte følge av sine tap i denne saken, ikke lenger fortsette som en selvstendig bank. Finance Credit-saken viste også at flere finansinstitusjoner hadde behov for å stramme opp sine rutiner for håndtering av store og risikoutsatte engasjementer. Rutinene må sikre at risikoen vurderes på en utvilsomt forsvarlig måte og at dette får gjennomslag i beslutningsprosessen. Det er også nødvendig at institusjonene har rutiner som er egnet til å avdekke forsøk på svindel og bedrageri, også når forsøket gjennomføres med sofistikerte metoder. Jeg har oppfattet at det er gjort en hel del i bransjen for å sikre seg mot lignende tap i framtiden. Sikkerhet og gode rutiner har sin pris, men samfunnsøkonomisk er dette svært lønnsomt.

Det er også mulig at noe kan oppnås gjennom endringer i regelverket for finansinstitusjonene. Mislighetene i Finance Credit-saken ble i stor grad utført ved å gi finansinstitusjonene og andre misvisende informasjon om resultatene og den økonomiske stillingen i selskapene. I flere tilfeller var informasjonen bekreftet av revisor. Ut fra en vurdering av slike forhold i Finance Credit-saken, har ØKOKRIM i et brev til Finansdepartementet tatt opp enkelte mulige lovendringer som kan bidra til å unngå lignende misligheter i framtiden. ØKOKRIM mener det er grunn til at et lovutvalg ser nærmere på lovregler om transaksjoner med nærstående, opplysingsplikter i årsregnskapet om blant annet fordeler til styre og ledelse og engasjementer i skatteparadiser, regler om kommunikasjonen mellom revisor og styre og særlige plikter for selskap hvor eier, styre og daglig leder er en eller noen få personer.

Departementet er positiv til ØKOKRIMs forslag om et lovutvalg. Jeg mener det er konstruktivt at ØKOKRIM på denne måten bidrar til å bringe fram mulige svakheter i lovverket ut fra sine erfaringer. Departementet har arbeidet en tid både med sammensetningen og mandatet til utvalget, og vi legger opp til å oppnevne et lovutvalg om kort tid. Utvalget skal i samsvar med ØKOKRIMs innspill vurdere tiltak som kan forebygge regnskapsskandaler og svindel. Utvalget skal dessuten vurdere lovregler til gjennomføring av nye EØS-regler om tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering (det såkalte tredje hvitvaskingsdirektiv fra 2005). Utvalget skal i den forbindelse vurdere gjennomføringen av relevante anbefalinger fra samarbeidet i ”the Financial Action Task Force” (FATF). Jeg har forventninger til at utvalget vil kunne anbefale egnede og effektive tiltak.

Et ordnet verdipapirmarked som investorene – store som små – kan ha tillit til, er sentralt for god og riktig priset kapital til næringslivet. Derfor er det viktig å forebygge verdipapirkriminalitet gjennom høy oppdagelsesrisiko og effektive sanksjoner. I denne forbindelse vil jeg vise til et forslag om at Kredittilsynet gis myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på enkelte bestemmelser i verdipapirhandelloven.

I høringsnotatet foreslår Kredittilsynet at tilsynet bør gis adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på verdipapirhandellovens bestemmelser om bl.a. innsidehandel og markedsmanipulasjon. Bakgrunnen for forslaget er at Kredittilsynet hvert år avdekker en rekke overtredelser av disse bestemmelsene. Det har vist seg lite hensiktsmessig å forfølge alle overtredelser strafferettslig. Dette både fordi en straffereaksjon i det enkelte tilfelle kan være en for streng reaksjon, samt at påtalemyndighetens ressurser forutsetter en streng prioritering mellom alvorlige og mindre alvorlige overtredelser.

Et høringsnotat fra Kredittilsynet har nylig vært på høring, og departementet har saken under behandling med sikte på å fremme et lovforslag. Høringsinstansene har kommet med en rekke merknader som departementet må vurdere nærmere.

Som jeg sa innledningsvis, må kampen mot økonomisk kriminalitet føres på mange fronter. Myndighetene har et særskilt ansvar for at det nødvendige regelverket er på plass, og for at relevante offentlige aktører gis tilstrekkelig med ressurser til å kunne utføre sine oppgaver. Så langt har Regjeringen gjennom konkrete tiltak vist at arbeidet skal intensiveres. På dette området er det mange uløste oppgaver, og det er viktig at alle gode krefter bidrar. Jeg ser fram til et samarbeid med dere i tiden som kommer.

Takk for oppmerksomheten!