I den siste tiden har det vært reist kritikk mot finansnæringens markedsføring av såkalte sammensatte produkter. Både undersøkelser foretatt av Kredittilsynet og medieoppslag viser at informasjon som gis ved salg av sammensatte produkter ikke er god nok. Spørsmålet er også om finansnæringen i tilstrekkelig grad skiller mellom salg og rådgivning.

Sammensatte produkter består av en innskudds- og avkastningsdel. Det er utviklet to hovedtyper sammensatte produkter: aksjeindeksobligasjoner og bankinnskudd med aksjeavkastning. Produktene har en forhåndsbestemt løpetid og minsteavkastningen er kjent før kunden investerer i produktet.

Både veksten i, og etter hvert også omfanget av, midler investert i sammensatte produkter, innebærer at både finansnæringen og myndighetene bør ha et bevisst og avklart forhold til markedsføring og salg av slike produkter. Det vil være aktuelt å stille klare krav til opplysninger om kostnader, forventet avkastning og risiko ved salg av sammensatte produkter. Finansdepartementet har derfor bedt Kredittilsynet innen utløpet av juni i år vurdere behovet for nærmere regler om hvilken informasjon som skal gis om disse produktene, eventuelt også forslag til nye lovhjemler.

Mange av problemstillingene knyttet til informasjonen som gis ved salg av og rådgivning om sammensatte produkter, kan også reises i forhold til andre finansielle produkter. Kredittilsynet er derfor bedt om å vurdere om en eventuell regulering også bør omfatte andre finansielle produkter.

Bankene tilbyr også kundene lån for å finansiere investeringen i sammensatte produkter. For en långiver kan det være god butikk å selge sammensatte produkter som lånefinansieres, og jeg tviler ikke på at finansinstitusjoner som gjør dette har vurdert både lønnsomheten og risikoen ved å yte slike lån. Etter min vurdering bør finansinstitusjonen også bruke kunnskapen til å informere investor om den effekt lånekostnaden har for investeringens avkastning og risiko.

Mens rådgivning ikke er underlagt særskilte konsesjonskrav, kan sammensatte produkter ikke selges, eller ordre om slike formidles, uten konsesjon. På bakgrunn av det nye investeringstjenestedirektivet (MiFID) er et forslag til ny verdipapirhandellov på høring. I lovforslaget foreslås også finansiell rådgivning å gjøres til en konsesjonsbelagt investeringstjeneste etter verdipapirhandelloven.

Konsesjonskrav for finansiell rådgivning innebærer at det også stilles krav til foretak som gir investeringsråd. Blant annet skal foretak som gir slike råd etter forslaget opplyse kunden om mulige interessekonflikter og foretakene skal, så langt det er mulig, forebygge slike konflikter. Der interessekonflikter foreligger skal kundens interesser gå foran foretakets interesser og enkeltkunder skal ikke usaklig tilgodeses på bekostning av andre kunder.

Verken etter gjeldende rett eller foreslåtte bestemmelser vil det være forbud mot at salg og rådgivning drives fra samme virksomhet. Likevel er det vesentlig å skille mellom råd som gis av personer eller foretak uten økonomisk interesse i de beslutninger den som har fått råd tar, og råd som gis av produsenter, selgere, videreformidlere eller personer som mottar provisjoner eller andre former for godtgjørelse ved salget. Slike godtgjørelser fra andre enn kunden kan lett bidra til at det er uklart om de rådene som gis ivaretar kundens interesser, eller ivaretar rådgivers økonomiske interesser. Finansdepartementet vil derfor ved gjennomføring av det nye investeringstjenestedirektivet i norsk rett blant annet være opptatt av behovet for opplysningskrav som tydeliggjør hvilke insentivstrukturer selger og rådgiver er underlagt.

Disse problemstillingene gjelder ikke bare for sammensatte produkter. Finansdepartementet ga for eksempel 4. april i år Banklovkommisjonen i oppdrag å utarbeide forslag til lovbestemmelser som setter et absolutt forbud mot at forsikringsmeglere - både for livsforsikring og skadeforsikring - mottar provisjoner fra forsikringsselskapene, med frist 31. oktober i år. Formålet med slike regler er å unngå økonomiske bindinger mellom forsikringsmegler og forsikringsselskap, som kan være uheldig for meglerens kunde.

Regjeringens initiativer er viktige bidrag til ryddig kundebehandling i finansnæringen. Det er imidlertid en forutsetning at også finansnæringen merker seg tiltakene, og selv følger opp. Jeg er derfor svært fornøyd med at styreleder i Finansnærings Hovedorganisasjon Gunn Wærsted har signalisert at omdømme er et satsingsområde for Finansnæringens Hovedorganisasjon, og at dette fordrer at finansnæringen har et bevisst skille mellom salg og rådgivning.