Finansminister Kristin Halvorsens (SV), foredrag på FNHs årskonferanse

Utfordringer og rammebetingelser

Plansjer fra foredraget

[Plansje 1]

Først vil jeg takke for muligheten til å holde et innlegg på FNHs årskonferanse.

[Plansje 2]

Hvorfor regulerer vi finansmarkedet?

Det står i invitasjonen til denne konferansen:

”Pensjon- og sparing, lån, kreditter, skade- og livsforsikringer, samt betalings- og kapitalformidling er tjenester et moderne samfunn ikke kan greie seg uten.” Videre står det at det dette gir næringen en ekstra utfordring i samfunnsdebatten. Det gir også utfordringer til myndighetene.

Som dere kanskje vet satt jeg i finanskomiteen på Stortinget fra 1989 til 1997, år der en opplevde både krise og gjenoppbygging av norsk finansnæring. En erfaring jeg tok med meg videre er betydningen av solide finansielle institusjoner og et velfungerende finansielt system. Dersom det finansielle systemet ikke fungerer tilfredsstillende, kan tilgangen på kreditt eller flyten av penger bli forstyrret, noe som raskt får konsekvenser for produksjon, sysselsetting og prisstiging. Investeringen av sparemidlene er med på å legge grunnlaget for vekst og velstandsutvikling, ved at de som sitter med ideene, men mangler kapitalen, får mulighet til å sette sine prosjekter ut i livet.

Småsparerne må ha tillitt til at det finansielle systemet forvalter deres midler på en god måte, og i tråd med den risiko de ønsker å bære. Den store samfunnsmessige betydningen av velfungerende finansmarkeder er en viktig forklaring på myndighetenes fokus på å sikre god soliditet. Generelt vil jeg understreke at denne regjering også vil legge vekt på at kundehensyn – og da særlig hensynet til forbrukerne – ivaretas godt. Dette vil prege vårt arbeid med finansmarkedet.

[Plansje 3]

Generelt om informasjon til forbrukerne

Tilgangen på kreditt er de seneste tiår blitt vesentlig forbedret. Da dereguleringen av kredittmarkedet fant sted på begynnelsen av 1980 tallet, var man meget bevisst de ulemper og fallgruber som fulgte med et såkalt regulert kredittmarked, og kanskje mindre opptatt av reguleringsbehovet i et marked hvor kreditter blir allokert av markedsaktørene. Erfaringene fra årene etter dereguleringen av kredittmarkedet viste imidlertid raskt og med all tydelighet at det ligger betydelige farer både for enkeltpersoner og nasjonal økonomi også i et deregulert kredittmarked.

Jeg føler meg trygg på at både myndigheter, låntakere og långivere nå er mye bedre skodd for å klare seg i et deregulert kredittmarked enn de var på 1980-tallet.

Likevel reagerer mange negativt på dagens tilbud av usikrede lån – både i forhold til nivået på lånekostnadene, hvordan lånene markedsføres, og hvordan kredittvurdering og kundeveiledning foretas. Når jeg så i avisen leser at et svensk selskap ønsker å tilby meget dyr kreditt over SMS, uten verken å vite om den som taster i vei i motsatt ende er verken tilregnelig eller edru, får jeg et klart inntrykk av at det finnes aktører som er villige til å gi kreditt på måter som vi verken kan eller bør tillate.

I enkelte tilfeller har långiver etter dagens lovverk et ansvar for å frarå kreditt selv om det er mulig å bli enig med låntakeren om renter og gebyrer som er så høye at det skal mye til for å tape på avtalen rent foretningsmessig. Vi i regjeringen, og her sier jeg helt bevisst vi fordi virkemidlene er delt mellom Justisministeren, Barne- og likestillingsministeren og Finansministeren, har videre et meget våkent øye med utviklingen i markedsføringen av kreditt. Det er mitt klare syn at vi ikke bør få en utvikling der kreditt markedsføres like aggressiv og innholdsløst som andre forbruksvarer. Et av de forhold vi er opptatt av, er derfor at markedsføringen overfor lånekunder gjøres på en slik måte at kunden settes i stand til selv å fatte veloverveide valg.

Jeg vil vise til invitasjonen til dagens konferanse der det står ”Samtidig er finanstjenestene ofte spesialiserte i sin form.” Dette var en setning jeg satte pris på at var tatt med, nettopp fordi den innebærer at dere innser at produktene dere tilbyr i dette markedet ikke alltid er enkle for å forstå, og at det også må skje en skreddersøm i forhold til salg.

Vi vil alle ha alle en naturlig og sunn skepsis overfor en bruktbilselger som skryter av hvor fantastiske bruktbilene er. Overfor banken eller forsikringsselskapet kan imidlertid vår kritiske sans være svekket, ikke bare fordi vi vet lite om mange finansielle produkter, men og fordi mange av oss ofte oppfatter banken eller forsikringsselskapet som noe mer enn en salgsorganisasjon. Ofte kan en jo også se plakater og annonser som understøtter en slik oppfatning, for eksempel ved at de tilbyr finansielle råd.

Finansbransjen selger ikke bare produkter, men også tillit. Jeg tror derfor finansnæringen selv på sikt vil være tjent med å utvikle klare og fornuftige standarder for informasjon og opptreden ved salg og rådgivning, og at disse standardene også blir tydeliggjort overfor ansatte og kunder.

I praksis skjer mye salg etter personlig kontakt mellom kunden og en ansatt i finansinstitusjonen. I slike tilfeller bør det tenkes gjennom om de ansatte har en klar nok forståelse for forskjellen mellom å gi råd og å selge, og om de har gjort det tilstrekkelig klart for kunden hvilken funksjon de har i organisasjonen og overfor kunden. Jeg vil også oppfordre næringen til å tenke nøye gjennom om incentiv og avlønningsstrukturen er tilpasset hensynet til betryggende salgsprosesser og rådgivning.

Jeg har med glede lagt merke til at FNH har utarbeidet en bransjestandard som tar sikte på å klargjøre forsikringsmeglers rolle som et uavhengig mellomledd mellom selskap og kunde. Etter mitt syn følger bransjen her opp et meget viktig hensyn på en forbilledlig måte. Slik jeg ser det er det likevel, og selv om bransjen altså har grepet fatt i denne problemstillingen, også behov for å klargjøre det økonomiske forholdet mellom forsikringsselskap og megler i lovgivningen.

Jeg har derfor bedt Banklovkommisjonen utforme forslag til lovbestemmelser om et klart forbud mot at forsikringsmegler mottar provisjon fra forsikringsselskapene. Dette gjelder både livsforsikring og skadeforsikring.

Jeg registrerer også at FNH har tatt tak for å forbedre informasjonen til alle de som har pensjon i Norge ved å utvikle en pensjonsportal. Også i denne viktige sammenheng vil jeg derfor gi honnør til organisasjonen for å gripe fatt i problemstillinger som er viktige for sluttbrukerne.

På myndighetssiden ligger ansvaret for kundens møte med finansinstitusjonen i et kryssingspunkt mellom ulike myndigheter. Jeg er derfor meget godt fornøyd med at Kredittilsynet, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet sammen har tatt mål av seg til å ta fatt i en del viktige problemstillinger i grenseområdet mellom etatens ansvarsområde. Også på departementsnivå er det viktig å fokusere på disse problemstillingene som ellers kan falle litt mellom to stoler. Jeg kan imidlertid forsikre forsamlingen om at både jeg og Barne- og likestillingsministeren er opptatt av å fokusere på forbrukerinteresser i finansmarkedsspørsmål i tiden fremover. Det jeg særlig er opptatt av i denne sammenhengen er at forbrukerne skal få god informasjon om produktene og leverandøren.

[Plansje 4]

Utviklingen på finansmarkedsområdet

Selv om en internasjonalt snakker om en solid vekst i verdensøkonomien, stiller Norge på mange måter i en særklasse. Aktiviteten i norsk økonomi er høy, og det ligger an til at den gode utviklingen i norsk økonomi vil fortsette en stund fremover.

[Plansje 5]

De meget gode resultatene for finansinstitusjonene i 2005 har gitt bedret soliditet. Nivået på den ansvarlige kapitalen i finansinstitusjonene har økt, og denne økningen i ansvarlig kapital medvirker til at institusjonene er bedre rustet til å bære risiko. Det kan likevel være på sin plass å understreke at man ikke må bli for optimistisk i gode tider.

Husholdningene gjeldsbelastning (gjeld i prosent av disponibel inntekt) vokser raskere enn inntektene, og er nå på om lag 170 prosent, som er 10 prosentpoeng høyere enn på slutten av 1980-tallet. Rentebelastningen (renteutgifter i prosent av disponibel inntekt) er imidlertid fortsatt lav (under 5 prosent), og vesentlig lavere enn på slutten av 1980-tallet. Dette skyldes det lave rentenivået. Lav rente og økte boligpriser er viktige drivkrefter bak husholdningenes låneetterspørsel. Jeg har lagt merke til at FNH har kritisert Kredittilsynet for å legge for stor vekt på den sterke kredittveksten og gjeldsoppbyggingen i husholdningssektoren. Samtidig ser jeg av programmet, der en sesjon nettopp handler om lånefest eller gjeldsproblemer, at dette også er et tema næringen er opptatt av.

Vi må legge til grunn at før eller siden må gjeldsveksten bremses til et nivå som er i tråd med inntektsveksten. Jeg vet at Kredittilsynet har lagt vekt på er at det er viktig at man får en myk oppbremsing av gjeldsveksten. Dersom man strammer kraftig til på lånetilgangen i en situasjon der de økonomiske utsiktene forverrer seg, kan dette bidra til å forsterke en nedgang i økonomien. Det er sånn sett viktig at finansinstitusjonene ligger i forkant av den økonomiske utviklingen – og legger seg på en utlånspolitikk som ikke påvirkes for mye av konjunkturutviklingen.

Brukerne av finansinstitusjonenes tjenester er tjent med at det er en god konkurranse i det norske finansmarkedet. Det har i den senere tid vært en del medieoppmerksomhet rundt konkurransesituasjonen i skadeforsikringsmarkedet. I lys av den sterke premieveksten og de gode resultatene til skadeforsikringsselskapene i perioden 2003–2005, aktualiseres spørsmålet om konkurransesituasjonen i skadeforsikring er tilfredsstillende. I Kredittmeldinga 2005, som vil bli lagt frem førstkommende fredag, vil det bli gjort særskilt rede for dette temaet.

[Plansje 6]

Klimaendringer

En annen svært aktuell problemstilling i skadeforsikringsmarkedet er klimaendringer og naturkatastrofer.

Menneske skapte klimaendringer er en av de største miljøutfordringene vi står overfor. Klimaendringer er et globalt problem, og skal vi løse klimautfordringene kreves det internasjonalt samarbeid. Her er også norsk innsats påkrevd. Regjeringen vil arbeide for at en mer omfattende og ambisiøs klimaavtale skal etterfølge Kyoto-protokollen. Vi mener at flere land og flere sektorer, som internasjonal luftfart og skipsfart, må omfattes av avtalen, og avtalen må få et tillegg om klimautfordringene i Arktis.

Internasjonalt er det økt oppmerksomhet på at ekstremvær setter forsikringsindustrien under press. Det er påvist at både hyppigheten av skader og skadeomfanget har økt med årene. Internasjonalt kommer det signaler om at mer ekstremvær gir høyere priser og nye betingelser.

Det er selvfølgelig nødvendig for bransjen selv å sette fokus på dette for sin egen del, men det er også positivt om dette kommuniseres tydelig i offentligheten. Alt for mye av debatten rundt nødvendige klimatiltak dreiser seg om kostnader ved å gjennomføre dem, ikke ved det faktum at kostnadene ved å ikke gjennomføre klimatiltakene kan bli langt større.

Forsikringsnæringen har normalt søkt å dekke økte skadeutbetalinger ved økning i premier. Næringens prissetting vil i så måte kunne gi incentiver til å tilpasse infrastrukturen i samfunnet på en slik måte at den blir mindre utsatt for skade som følge av klimaendringer. Økes skadeomfanget ved naturkatastrofer, kan det også oppstå behov og alternative mekanismer for risikooverføring, som for eksempel katastrofeobligasjoner (CAT bonds), hvor tilbakebetalingsplikten avhenger av om en katastrofe har inntruffet eller ei, og værderivater (Weather derivatives), hvor verdien avhenger av været.

Norge har vært et foregangsland i miljøpolitikken, og vi var et av de første landene som innførte en avgift på utslipp av CO2. I dag blir de fleste utslipp i Norge enten ilagt avgifter eller reguleres gjennom andre virkemidler som avtaler eller forbud. Dette gjør at husholdninger og næringsliv i større grad blir stilt overfor kostnaden ved miljøskader knyttet til forbruk og produksjon.

Regjeringen legger stor vekt på å føre en politikk som sikrer at Norge skal oppfylle utslippsforpliktelsen under Kyoto-protokollen for perioden 2008-2012. Vi jobber med å utforme et nasjonalt klimakvotesystem for perioden 2008-2012. Regjeringen vil komme tilbake med konkrete forslag til et nasjonalt kvotesystem for denne perioden, og til endringer av andre klimavirkemidler.

[Plansje 7]

Rammebetingelser

Tittelen på mitt innlegg i dag er utfordringer og rammebetingelser. Jeg vil bruke ordet rammebetingelser om de omgivelser av som institusjonen operer i. Rammebetingelsene for finansnæringen er således ikke bare den reguleringen dere blir underlagt fra myndighetene. Tilstanden i markedet dere operer i, vil vel generelt være den viktigste rammebetingelsen.

Jeg har jo allerede nevnt den gode utviklingen norsk økonomi. Denne rammen gir gode muligheter for vekst og inntjening i norsk finansnæring – og vi har jo også sett svært gode resultater i den senere tid. Gjennom sin rolle som kapitalformidler påvirker også finansnæringen veksten i økonomien, og dermed indirekte utviklingen i dette viktige rammevilkåret.

En annen viktig rammebetingelse for finansnæringer er finansmarkedsreguleringen. Selv om det nasjonale regelverket gir rammebetingelser for norsk finansnæring, trekkes allikevel mange av retningslinjene på finansmarkedsområdet opp internasjonalt. Endringer og nye EU- direktiver må i stor grad gjennomføres i norsk rett som en del av EØS-forpliktelsene. Direktivene setter dermed en del krav til hvordan reglene i Norge skal være utformet, selv om også et stort handlingsrom overlates til nasjonale myndigheter. En fornuftig utnyttelse av dette nasjonale handlingsrommet er en viktig utfordring for norske myndigheter på finansmarkedsområdet.

Norske myndigheter ønsker å bidra til gode rammebetingelser gjennom et oppdatert og godt regelverk for norske finansinstitusjoner. Finansinstitusjonene har en rekke konkurranseflater, både mot andre norske aktører og mot utenlandske. Finansinstitusjonen skal derfor også ha rammevilkår som er balanserte i forhold til andre typer av finansinstitusjoner Finansmarkedsreguleringen skal videre ivareta både effektivitetshensyn, soliditetshensyn og kundehensyn – særlig i forhold til forbrukere og andre små- og mellomstore kunder. Alle disse hensynene er viktige. Vi har i den sammenheng tro på at regulering som setter kundene i stand til å foreta velinformerte valg mellom finansinstitusjoner i konkurranse, er viktig for å oppnå effektivitet, og at en slik regulering vil være til glede både for kunder og effektive norske finansinstitusjoner.

[Plansje 8]

Regelverksendringer

Aktuelle saker på finansmarkedsområdet

Jeg vil nå gå litt nærmere inn på departementets arbeid med regelverket på finansmarkedsområdet.

Fortrinnsberettigende obligasjoner
Etter ønske fra finansnæringen har departementet fremmet lovforslag om såkalte særskilt sikrede obligasjoner. En viktig del av begrunnelsen for dette har vært næringens forsikringer om at dersom det gjennom slike regler legges til rette for billig funding, så vil for eksempel lån til bolig kunne bli billigere. Departementet er samtidig opptatt av at denne type ordninger ikke i for stor grad bidrar til å svekke kvaliteten på bankenes eiendeler, og dermed øker risikoen for Bankenes sikringsfond. Etter to runder med lovvedtak i Stortinget som fulgte næringens ønsker og innspill, har næringen igjen kommet med nye synspunkter på hvordan regelverket før utformes. Basert på dette har Finansdepartementet utarbeidet nytt høringsnotat og utkast til regler, som ble sendt på høring 23. mars. Vi tar sikte på å fremme en lovproposisjon så snart som mulig etter at høringen er avsluttet.

Ot. prp. om utlikning i fellesordninger (kjønns- og aldersnøytrale premier)
Fredag la departementet frem lovforslag som åpner for utlikning i fellesordninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger i privat sektor. Forslaget som bygger utredning fra Banklovkommisjonen. Lovforslaget utkvitterer et anmodningsvedtak fra Stortinget, som jeg selv var med på å fatte i forrige stortingsperiode.

Hovedformålet med endringene som foreslås er å legge til rette for at pensjonsinnretninger kan tilby fellesordninger som jevner ut premieforskjeller som skyldes ulik kjønns- og alderssammensetning, på en slik måte at dette ikke truer sikkerheten for forsikringskravene. De nye lovreglene foreslås tatt inn som et nytt kapittel i forsikringsloven.

Nye forsikringsregler
I går sendte Finansdepartementet på høring et utkast til forskrifter til ny forsikringslovgivning. Forsikringsloven av 10. juni 2005 vil erstatte någjeldende forsikringsvirksomhetslov. Som dere er kjent med, inneholder forsikringsloven, som det var bred enighet om i Stortinget, nye virksomhetsregler for livsforsikring som innebærer en vesentlig omlegging og modernisering av selskapenes virksomhet. De nye virksomhetsreglene skal gi klarere skiller mellom de forsikredes og selskapenes midler, klarere fordeling av risiko mellom kunde og selskap og mer oversiktelig prising av livsforsikringsprodukter. Finansdepartementet foreslår at den nye forsikringsloven skal tre i kraft 1. juli i år, men at livsforsikringsselskaper og pensjonskasser først skal oppfylle de nye virksomhetsreglene fra 1. januar 2008.

En viktig endring som også foreslås innført fra 1. juli, er oppheving av skillet mellom vanlige livsforsikringsselskaper og fondsforsikringsselskaper. Dette betyr at ordinær livsforsikringvirksomhet og livsforsikring med investeringsvalg for kunden kan drives i samme selskap.

Departementet foreslår også en forskrift med enkelte felles regler for alle som tilbyr innskuddspensjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Hensikten med denne forskriften er å legge forholdene til rette for konkurranse på markedet for obligatorisk tjenestepensjon. Blant annet foreslås regler som presiserer bestemmelsene i lov om obligatorisk tjenestepensjon om at foretaket skal dekke kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen.

Nytt kapitaldekningsregelverk (Basel II)
Et lovforslag som legger til rette for implementering av nytt kapitaldekningsregelverk, som bygger på retningslinjer fra Baselkomiteen og EU-direktiver, vil bli fremmet for Stortinget om svært kort tid. Hovedformålet med en omlegging av kapitaldekningsregelverket er nettopp å modernisere det eksisterende rammeverket for beregning av kapitaldekningskrav ved blant annet å gjøre kravene mer risikosensitive. Fra et myndighetsperspektiv er det viktig at soliditeten i finansinstitusjonene opprettholdes.

Nytt kapitaldekningsregelverk skal i hovedsak gjelde fra 1. januar 2007. Før ikrafttredelse av lovbestemmelsene vil det være behov for å fastsette et omfattende forskriftsverk. Behov for eventuelle nasjonale tilpasninger vil i hovedsak bli tatt stilling til ved fastsettelsen av forskriftene.

Utkast til forskrifter vil bli sendt på høring av departementet.

Sammensatte produkter
De siste årene har det vært et omfattende salg i bankene av såkalte sammensatte produkter, også kalt strukturerte produkter, som omfatter aksjeindeksobligasjoner og banksparing med aksjeavkastning. Kredittilsynet gjennomført i 2005 en undersøkelse som blant annet viser at pris og avkastning ikke framgår tydelig av den skriftlige informasjonen som gis ved salg av disse produktene. Dette mener jeg er et klart signal på at informasjonen som gis ikke er tilfredsstillende.

Trenden den siste tiden er at sammensatte produkter i økende grad lånefinansierers. Kundene bør da gjøres oppmerksom på den negative effekten lånefinansieringen har for forventet avkastning. Dersom kunden lånefinansierer et produkt og forventet avkastning på produktet sett i sammenheng med lånet blir under den risikofrie rente, betaler kunden for å ta risiko. Det vanlig er at en får en risikopremie for å ta risiko.

Departementet vil i samarbeid med Kredittilsynet vurdere om minstekravet til hvilken informasjon som skal gis, bør fastsettes i forskrift.

[Plansje 9]

Endringer i verdipapirlovgivningen
EU har gjennomført et omfattende program for utviklingen av krav til nasjonale regelverket for finansielle tjenester, den såkalte ”Financial Services Action Plan” (FSAP).

Verdipapirmarkedslovutvalget har utredet nødvendige regelverksendringer på bakgrunn av tre EØS-relevante direktiver. En delinnstilling om overtakelsestilbud (tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp av selskaper) ble lagt frem 25. august 2005. Utvalget foreslo både endringer som ble ansett nødvendige av hensyn til EØS-forpliktelsene, og en rekke andre sentrale endringer i regler om overtakelsestilbud. Utredningen ble sendt på høring med frist 1. desember.

I en delinnstilling overlevert 21. februar i år har utvalget foreslått gjennomføring av EØS-regler som svarer til verdipapirmarkedsdirektivet (direktiv 2004/39/EF) og transparencydirektivet (direktiv 2004/109/EF) i norsk rett. Utvalget har foreslått en ny lov om verdipapirhandel og en ny lov om regulerte markeder. Disse to lovforslagene vil erstatte gjeldende verdipapirhandellov og gjeldende børslov. Lovforslagene med tillegg av forskrifter skal gjennomføre de nevnte direktivene i norsk rett. Denne utredningen er sendt på høring med frist 29. mai.

Forvalterregistreringslovutvalget overleverte 16. juni 2005 en utredning om forvalterregistrering av aksjer i norske selskaper. Utvalgets tilråding er at innenlandske investorer ikke gis adgang til å forvalterregistrere sine aksjeposter i norske selskap, og at utlendingers adgang til dette ikke snevres inn, dvs. at hoved­punktene i gjeldende regler videreføres, med enkelte mindre endringer.

Departementet legger opp til å fremme lovforslag som følger opp disse tre utredningene og høringene i løpet av 2006.

Kredittilsynet utarbeidet i januar 2005 et høringsnotat med forslag til nye regler for såkalte ”spesialfond”, som er fond for kollektive investeringer som ikke er underlagt regler som svarer til EUs ”UCITS-regler”. Høringen våren 2005 avdekket mange kritiske merknader til Kredittilsynets utkast.

I et høringsnotat utarbeidet i oktober 2005 har Kredittilsynet foreslått lovendringer som vil gi Kredittilsynet kompetanse til å kunne ilegge administrative gebyrer ved overtredelse av enkelte av verdipapirhandellovens bestemmelser. Dette ble sendt på høring med frist 13. mars.

Departementet har de to sistnevnte sakene til behandling med sikte på lovforslag, men det er usikkert når slike forslag eventuelt kan bli lagt frem.

Banklovkommisjonens forslag til regler om felles pensjonskasser
Banklovkommisjonen utreder for øyeblikket spørsmålet om felles pensjonskasser for flere private foretak. Kommisjonen vil blant annet vurdere behovet for nærmere regulering av forholdet mellom de enkelte forsikringstakerne i en felles pensjonskasse, samt vurdere den nærmere avgrensningen mot regelverket for livsforsikringsselskaper. Behovet for særskilte bestemmelser om opphør av kundeforhold, avvikling av pensjonskassen, organisering og behovet for tilsyn vil også bli vurdert. Banklovkommisjonen har frist til 1. mai 2006 med å fremlegge sin utredning. Utredningen vil bli sendt på høring så snart den foreligger.

Lovutvalg om hvitvasking/økonomisk kriminalitet
Departementet vil i nær fremtid oppnevne et lovutvalg som skal vurdere tiltak som kan forebygge regnskapsskandaler og svindel. Lovutvalget skal dessuten vurdere lovregler for å gjennomføre internasjonale forpliktelser vedrørende tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering.

Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget er blant annet erfaringer fra Finance Credit-saken. ØKOKRIM mener det er grunn til at et lovutvalg ser nærmere på lovregler om transaksjoner med nærstående, opplysingsplikter i årsregnskapet om blant annet fordeler til styre og ledelse og engasjementer i skatteparadiser, regler om kommunikasjonen mellom revisor og styre og særlige plikter for selskap hvor eier, styre og daglig leder er en eller noen få personer.

Jeg stiller meg positiv til ØKOKRIMs forslag om et lovutvalg. I departementet har vi arbeidet en tid både med sammensetningen og mandatet til utvalget, og vi legger nå opp til å oppnevne et lovutvalg i nær framtid. Utvalget skal i samsvar med ØKOKRIMs innspill vurdere tiltak som kan forebygge regnskapsskandaler og svindel.

Utvalget skal dessuten vurdere lovregler til gjennomføring av nye EØS-regler om tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering (det såkalte tredje hvitvaskingsdirektiv fra 2005). Utvalget skal i den forbindelse vurdere gjennomføringen av relevante anbefalinger fra samarbeidet i ”the Financial Action Task Force” (FATF).

[Plansje 10]

Næring og myndigheter har et felles ansvar for å sikre velfungerende finansmarkeder, og gjennom dette legge til rette for verdiskapningen i samfunnet. Det er derfor av avgjørende betydning med et godt samarbeid.

På regelverkssiden er det myndighetene som har hovedansvaret, men også næringen er en viktig bidragsyter, både med innspill til vårt arbeid og god faglig dialog, men også ved å sette fokus på områder der vi har en jobb å gjøre. Finansmarkedsområdet er et stort og komplisert felt, der det skjer mye på regelverkssiden internasjonalt. Det er derfor viktig at tid og ressurser settes inn i arbeid med de endringene som er av stor betydning for å sikre velfungerende markeder for finansielle tjenester.

Jeg vil avslutningsvis benytte anledningen til å takke for mange gode innspill fra dere i saker departementet arbeider med. Jeg håper vi kan opprettholde et godt samarbeid også i tiden fremover.

Takk for oppmerksomheten!