Det norske sparemarkedet – aktuelle spørsmål

Åpningsinnlegg av statssekretær Bjørn Arild Gram (Sp) på Fondsdagen, et arrangement i regi av Verdipapirfondenes forening. 

Se lysark her (pdf)

Gode forsamling. Takk for invitasjonen til å holde åpningsinnlegget på Fondsdagen.

Jeg har sett fram til å møte dere. Jeg er kjent med at Verdipapirfondenes Forening mener at departementet ikke har gitt tilstrekkelig prioritet til saker verdrørende verdipapirfond. Det er naturligvis slik at også Finansdepartementet, som alle andre, må foreta en prioritering. Og departementet har virkelig tatt en del svært tunge løft på finansmarkedsområdet de siste årene. Det er nok å nevne omlegging av regelverket for livsforsikring, innføring av obligatorisk tjenestepensjon, nye EØS-regler for verdipapirhandel og ny lov om eiendomsmegling.

Når det er sagt, så vil jeg her klart gi uttrykk for at Finansdepartementet skal være en aktiv samhandlingsaktør for hele finansmarkedsområdet, inkludert verdipapirfondsbransjen. Finansdepartementet fyller på finansmarkedsområdet flere roller, inkludert det jeg vil si er å være ansvarlig næringsdepartement for denne delen av norsk næringsliv. Det vil være tilfeller hvor vi som myndigheter og ulike næringsaktører eller hele næringa ikke vil være enige om alle spørsmål, det vil noen ganger være ulike hensyn å ta, men det skal uansett være samspill, dialog og en god oppfølging av søknader og prioriterte innspill fra finansmarkedet.

Vi ønsker å legge til rette for at vi i Norge skal ha en konkurransedyktig fondsbransje, og at denne bransjen skal være sterk nok til å kunne bidra til konkurranse på sparemarkedet. Derfor er jeg glad for det møtet som jeg nylig hadde med Verdipapirfondenes Forening, hvor foreningen trakk fram enkelte saker som etter deres vurdering bør prioriteres. Dette er innspill vi vil legge vekt på.

Finansdepartementet har jevnlige møter eller annen kontakt med Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen. I møtet vi hadde med Verdipapirfondenes Forening inviterte jeg til at foreningen bør komme inn i samme ”rutinen”, og det kan jeg gjerne gjenta her. Det er en fordel å kunne kjenne til hva de ulike delene av finansnæringa er opptatt av, og hva som er de prioriterte sakene. Det letter arbeidet i departementet. Konkret vil jeg derfor foreslå at vi tar et nytt møte over sommeren, hvor vi på nytt oppsummerer situasjonen i bransjen, hva som er status for saker under behandling, og hva som er prioriterte spørsmål å arbeide videre med.

Dette var noen innledende ord, som jeg hadde behov for å ta med tidlig i dette innlegget.

Fondsbransjen er, som mange andre norske tjenesteytende næringer, avhengig av at norsk økonomi går godt. Jeg vil derfor fortsette med å redegjøre for situasjonen i norsk økonomi og hva vi gjør for å sikre en balansert utvikling, som igjen kan gi grunnlag for finanssparing i husholdningene. 

Etter dette vil jeg redegjøre for ulike tiltak vi har gjort med hensyn til skattereglene for forskjellige plasseringsformer.

Så legger Finansdepartementet i morgen frem forslag til ny verdipapirhandellov og ny børslov. Forslaget vil gjennomføre EØS-regler som svarer til bl.a. EUs verdipapirmarkedsdirektiv (MiFID). Ett av forslagene er å innføre konsesjonsplikt for investeringsrådgivning. Etter å ha snakket litt om norsk økonomi og skatteregler, vil jeg derfor redegjøre nærmere om lovforslaget til gjennomføring av MiFIDs regler om investeringsrådgivning.

Avslutningsvis vil jeg i innlegget komme nærmere inn på departementets behandling av enkelte konkrete saker som berører verdipapirfondsbransjen mer direkte

Andeler i verdipapirfond er et viktig plasseringsalternativ, og kan være en god spareform for forbrukere. Det er viktig for forbrukerne at kostnadene ikke er for høye. Jeg konstaterer i denne sammenhengen at forvaltningsselskapene hadde et meget godt år i fjor. Driftsinntektene økte med 28 prosent i forhold til 2005, og driftsresultatet økte med 29 prosent. Forvaltningsselskapene samlet hadde i 2006 et resultat på nesten 1,5 mrd kroner. Resultatet utgjorde mer enn 37 pst av driftsinntektene. Denne observasjonen av de gode resultatene gir en naturlig overgang til en kort gjennomgang av situasjonen i norsk økonomi.

Situasjonen i norsk økonomi

Verdensøkonomien har de siste årene vært inne i den sterkeste oppgangen siden 1970-tallet.

Den sterke veksten har gitt høy etterspørsel og prisvekst på norske eksportprodukter, både petroleumsprodukter og mer tradisjonelle norske industriprodukter. Samtidig har prisene på de varene vi importerer falt. Vi får dermed langt mer igjen for det vi produserer enn vi gjorde tidligere, og vi må vel kunne slå fast at Norge er blant de land som kan synes å ha nytt særlig godt av den gunstige situasjonen i verdensøkonomien.

Norsk økonomi er da også inne i en markert høykonjunktur. Veksten i BNP i Fastlands-Norge har i gjennomsnitt vært hele 4,5 pst. de siste tre årene. Ledigheten er lav og bedriftenes overskudd er store.

At rentene i Norge som i andre land har vært lave lenge, har stimulert forbruksveksten. De lave rentene skyldes delvis at økt integrasjon i verdensøkonomien har gitt lavere prisvekst og økt konkurranse. Dermed har veksten i økonomien kunnet være høy lenge, uten at kostnadsveksten har tatt av. Økt arbeidsinnvandring fra nye EØS-land har også bidratt ved å avhjelpe knapphet og flaskehalser i arbeidsmarkedet.

Husholdningenes etterspørsel ser fortsatt ut til å holde seg høy. Denne har vært en av de viktigste drivkreftene bak den sterke veksten i fastlandsøkonomien de siste årene. Lave renter har bidratt til en betydelig økning i det private konsumet. Med utsikter til høy reallønnsvekst og et fortsatt sterkt arbeidsmarked er det grunn til å vente at den kraftige veksten vil fortsette også i år.

Gjeldsutviklingen til husholdningene er imidlertid bekymringsfull. Gjeldsveksten vi har sett de siste årene kan ikke vedvare. Den sterke veksten i økonomien og tilstrammingen av arbeidsmarkedet har gjort at Norges Bank har satt rentene gradvis opp det siste halvannet året, fra 1, 75 pst. sommeren 2005 til 4 pst. i dag. I siste pengepolitiske rapport la Norges Bank fram en rentebane som impliserer at foliorenten blir om lag 4¾ pst. ved utgangen av 2007 og 5 ¼ pst. ved utgangen av 2008. Det er derfor viktig at husholdningene i sine gjeldsopptak tar hensyn til at renta skal videre opp.

Temperaturen i boligmarkedet er svært høy. Boligprisene steg med hele 15 pst. i fjor, og igangsettingen av nye boliger har lenge ligget på et høyt nivå. Bygge- og anleggsnæringen er den næringen som nå synes å ha de største kapasitetsbegrensningene. Det meldes om stadig økende knapphet, både på kvalifisert arbeidskraft og på materialer.

Fastlandsbedriftene er i sterk vekst. Det har blant annet sammenheng med oppgangen internasjonalt, høy aktivitet i olje- og skipsnæringen og den sterke veksten i det innenlandske forbruket. Bedriftsinvesteringene har økt kraftig de siste årene, og høy kredittvekst i bedriftene, svært høy kapasitetsutnyttelse og en gunstig ordresituasjon tyder på at veksten vil fortsette i år.

Den sterke veksten i økonomien har gitt en klar bedring i arbeidsmarkedet. I fjor økte sysselsettingen med hele 72 000 personer. Dette er den sterkeste sysselsettingsveksten vi noensinne har registrert. Økningen i sysselsettingen har både skjedd ved en at ledigheten har falt til historisk lave nivåer og ved at personer som tidligere sto helt utenfor arbeidsmarkedet nå har fått slippe til.
 
Bedringen i arbeidsmarkedet har så langt skjedd uten at kostnadsveksten har tatt av. Dette til tross for at ledigheten har sunket til nivåer som tidligere har gitt sterkt tiltakende lønnsvekst. Flere forhold kan ha bidratt til dette. Arbeidsstyrken har økt sterkt. Arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene har økt (om lag dobling av antall gyldige arbeidstillatelser fra februar 2006 til februar 2007). I tillegg har det vært en tendens til at flere av de deltidsarbeidende jobber lang deltid.

Det er fortsatt høy vekst i etterspørselen etter arbeidskraft. Dette trekker i retning av at det fortsatt er et visst rom for nedgang i ledigheten. Samtidig melder stadig flere næringer om problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, og tilgjengelige tall tyder på at lønnsveksten tiltok noe gjennom fjoråret.

Ut fra det jeg leser i avisene om lønns- og bonusutviklingen i finansnæringene, er vel kanskje det siste noe enkelte her i dag også har fått med seg.

Den videre utviklingen i arbeidsmarkedet er et sentralt usikkerhetsmoment for utviklingen i norsk økonomi. Klarer vi å forsette å hente ut arbeidskraftreserver uten at lønnsveksten tiltar for mye, ja da kan vi ha sterk, balansert vekst i ennå noen tid. Hvis vi ikke klarer dette, blir det verre. Fortsatt tilgang på utenlandsk arbeidskraft vil være viktig. Vi kan imidlertid ikke ta denne ressursen for gitt. Den økonomiske oppgangen i de nye EU-landene, og hos flere av våre handelspartnere, betyr økt konkurranse om den internasjonale arbeidskraften.

Regjeringen legger opp til en helhetlig strategi for å øke arbeidstilbudet både på kort og lengre sikt. Økt arbeidsinnvandring kan fortsatt avhjelpe mangelen på arbeidskraft i enkelte sektorer i denne høykonjunkturen. Videre er det er helt avgjørende at avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger snus. Sysselsettingspolitikken må innrettes mot tiltak og ordninger som kan bidra til å få flere i arbeid og hindre at personer faller ut av arbeidslivet. NAV-reformen, der trygdemyndigheten, arbeidsmarkedsmyndigheten og deler av kommunens sosialtjeneste slås sammen, har dette som siktemål. I stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering som ble lagt fram i fjor høst foreslår Regjeringen strategier og tiltak for å inkludere personer som er i utkanten av arbeidsmarkedet gjennom mer aktive og arbeidsrettede tilbud tilpasset den enkeltes behov. Regjeringen har også lagt fram handlingsplaner som skal bidra til at innvandrerbefolkningen integreres bedre i arbeidsmarkedet og at personer som står utenfor arbeidsmarkedet integreres for å bekjempe fattigdom. Pensjonsreformen inneholder også viktige elementer som vil bidra til forlenget arbeidsinnsats. Så sent som i går ble det inngått et bredt politisk pensjonsforlik i Stortinget. Dette er positivt for å sikre den framtidige alderspensjonen i folketrygden langsiktig stabilitet. I tråd med Regjeringens pensjonsmelding vil hver tjente krone telle med når pensjonen skal beregnes, og pensjonssystemet vil motivere folk til å stå lenger i arbeid. Samtidig kan folk jobbe så mye de vil ved siden av pensjonen. Sliterne i arbeidslivet skal fortsatt sikres en verdig avgang ved at AFP skal tilpasses den nye folketrygden.

Vi kan altså slå fast at norsk økonomi samlet sett er sterk. Det store spørsmålet er om vi klarer å sikre en fortsatt balansert vekst. Avstanden er kort fra sterk, vedvarende vekst til en overoppheting av økonomien. Vi må unngå at de gevinster som er høstet i form av høy sysselsetting og lav ledighet nå undergraves av sterkt tiltakende lønnsvekst eller en kraftig styrking av kronen.

Regjeringen har et sterkt fokus på å sikre en fortsatt sterk utvikling i norsk økonomi. Vi legger stor vekt på å føre en ansvarlig økonomisk politikk som er tilpasset den økonomiske situasjonen, i tråd med handlingsregelen. Handlingsregelen understreker at innfasingen av oljeinntekter må vurderes i lys av konjunktursituasjonen. Et viktig hensyn framover blir å unngå overoppheting av økonomien. Vi må ikke sette den gode utviklingen over styr med en uvettig bruk av oljepenger, men heller satse på at en fornuftig finanspolitikk vil bidra til at de gode tidene kan vedvare. Også de andre aktørene i økonomien må ta sin del av ansvaret. Slik kan vi sammen forhindre at kostnadsnivået skyter fart og undergraver den gode utviklingen i norsk økonomi. Dette er etter mitt syn et av de viktigste bidragene vi kan gi til rammevilkårene for fondsbransjen og finansbransjen generelt.

Skatt på sparing

Skatt er også en viktig del av rammevilkårene for fondsbransjen og finansbransjen generelt. Regjeringen har gjort en del endringer som påvirker disse rammevilkårene. Vi har jevnet ut konkurranseflaten ved å i større grad likebehandle ulike spareobjekter skattemessig. Dette gjelder spesielt avviklingen av skattefavoriserte spareordninger, men også reglene for hvordan ulike formuesobjekter verdsettes i forbindelse med formuesskatten.

Når en snakker om skattefavoriserte spareordninger, er det viktig å merke seg at det ikke er gitt at slike ordninger påvirker samlet sparing. Skattefavoriseringen påvirker imidlertid hvordan sparepengene fordeles mellom forskjellige ordninger.

Skattefavorisering av spareordninger har generelt karakter av å være skattefritak til de som er i en slik situasjon at de har mulighet til å kanalisere penger inn i en slik ordning. Med dette perspektivet er fordelingsvirkningene av skattefavoriseringen viktig. Skattefavoriseringen må ikke ødelegge for målet om at skattesystemet skal omfordele. Hvis skattefavoriseringen i hovedsak innebærer et skattefritak for personer med høye inntekter og formuer, nås ikke dette målet.

I løpet av 2006 ble OTP innført. Lov om obligatorisk tjenestepensjon sikrer alle ansatte retten til skattefavorisert tjenestepensjonsavtale med opptjening av alderspensjon.

Selvstendig næringsdrivende hadde tidligere ikke adgang til denne type skattefavorisert pensjonssparing. I forbindelse med lov om obligatorisk tjenestepensjonsordning ble det derfor også innført en ny ordning med adgang til innskuddspensjon for næringsdrivende. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har nå anledning til å spare opp til 4 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G.

I motsetning til situasjonen før lov om obligatorisk tjenestepensjon, er nå altså alle yrkesaktive sikret skattefavorisert pensjonssparing. Ansatte gjennom tjenestepensjon og næringsdrivende gjennom den nye innskuddspensjonsordningen. Hovedformålet med skattefavoriserte pensjonsspareordninger er å oppmuntre folk til å sette av midler i den yrkesaktive perioden med høyere inntekter, til forbruk i en senere periode med lavere inntekter fordi man har sluttet å være yrkesaktiv. Når alle yrkesaktive er sikret en slik pensjonsordning, faller en viktig begrunnelse for skattefavorisering av de individuelle spareordningene IPA og individuelle livrenter, bort.

I revidert nasjonalbudsjett våren 2006 varslet Finansdepartementet innstramminger i skattefavoriseringen av individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven, kjent som IPA, og i individuelle livrenter. Dette ble fulgt opp med forslag til nødvendige lovendringer i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2007. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget og den betydelige skattefavoriseringen opphørte fra siste årsskifte.

Bakgrunnen for endringene er dels de betydelige utvidelsene av andre ordninger for skattefavorisert pensjonssparing, spesielt innføring av OTP og utvidet adgang til pensjonssparing for næringsdrivende, og dels den dårlige fordelingsprofilen som lå i skattefavoriseringen av de individuelle livrentene og IPA.

Vi antar at omfanget av skattefavorisering av pensjonsordninger har blitt økt, og ikke redusert, i 2006-2007.

Den skattefavoriserte pensjonssparingen som følger med lov om obligatorisk tjenestepensjon, har dessuten en helt annen, og bedre, fordelingsprofil enn det IPA-ordningen hadde. Også den nye innskuddspensjonen for næringsdrivende må ventes å gi en bedre fordelingsprofil blant de næringsdrivende enn hva som var tilfellet med IPA.

Finansdepartementet har ikke tilsvarende sikker informasjon om følgene av avviklingen av skattefavoriseringen av individuelle livrenter. Alt tyder imidlertid på at denne først og fremst var til fordel for de velstående. Jeg vil i den forbindelse vise til at denne skattefavoriseringen innebar et fritak fra formuesskatt og at avviklingen derfor bare rammer personer med netto ligningsformue over 250 000 kroner. Også andre forhold tyder på at denne avviklingen, når den erstattes med andre ordninger, bidrar til en bedre omfordeling.

Disse endringene bidrar til å likestille den skattemessige behandlingen av forskjellige spareformer. I forbindelse med disse endringene er det også gitt overgangsregler som legger til rette for at sparemidler kan frigis.

Det finnes som nevnt gode argumenter for at vi nå fra siste årsskifte har opphevet den betydelige skattestimuleringen av ordningene med IPA og individuelle og kollektive livrenter. Dette var altså fordelingsmessig til dels meget skjeve ordninger.

Som en del av pensjonsforliket som ble inngått i går, skal det etableres en ny individuell pensjonsordning med virkning fra 2008. Det nærmere opplegg for denne nye ordningen, og arbeidet med å holde en tidsplan som er slik at en ny slik ordning kan iversettes for 2008, vil bli presentert i Revidert nasjonalbudsjett 2007 nå i mai. Det skal etter pensjonsforliket kunne innbetales inntil 15 000 kroner under denne ordningen i 2008.

For øvrig vil jeg nevne at vi også har lagt vekt på at det skal være større samsvar mellom ligningsverdi og virkelig verdi for andeler i verdipapirfond. Andeler i obligasjonsfond skal verdsettes til virkelig verdi. Den såkalte skatterabatten ved formuesfastsettelse av andeler i aksjefond er justert ned til 15 pst. Ligningstakstene for eiendom er justert opp med 37,5 pst. i perioden 2006-2007.
 

Implementering av MIFID-direktivet – særlig om regulering av investeringstjenester

Investeringsrådgivning – rådgivning knyttet til investeringer i finansielle instrumenter – har hittil vært en uregulert aktivitet i det norske sparemarkedet. Ulike historier blant annet i media knyttet til ukyndig, og ikke alltid uhildet investeringsrådgivning, kan ikke sies å ha bidratt positivt til tiltroen til slike investeringsrådgivere. Samtidig har slike historier og manglende regulering heller ikke bidratt til å gi et inntrykk av at investering i finansielle instrumenter er trygt og hensiktsmessig. Dette rammer hele bransjen. 

Som dere nok er kjent med, har EU vedtatt et verdipapirmarkedsdirektiv – kalt MiFID (Markets in Financial Instruments Directive) – som innebærer at det vil kreves konsesjon for å drive investeringsrådgivning på lik linje med andre investeringstjenester.
 
Finansdepartementet vil i morgen fremme et lovforslag til gjennomføring av dette direktivet. Lovforslaget bygger på Verdipapirmarkedslovutvalgets utredning (NOU 2006: 3) og de høringsmerknadene som knytter seg til denne utredningen. Jeg har registrert at Verdipapirfondenes Forening har uttalt seg ”svært positive” til at investeringsrådgivning gjøres til en konsesjonspliktig tjeneste. 

Den rådgivningen som nå vil underlegges regulering, er rådgivning som består i anbefalinger rettet til en kunde om en eller flere transaksjoner (kjøp, salg osv.) i forbindelse med finansielle instrumenter. De finansielle instrumentene som anbefalingen knytter seg til kan være alt fra aksjer, obligasjoner og fondsandeler til derivater i form av kredittderivater og varederivater.

Det er de konkrete og personlige anbefalingene som vil omfattes. Det betyr at for eksempel mer generelle råd om hvilke instrumenter man typisk bør plassere pengene sine i, ikke faller innenfor det som kalles investeringsrådgivning.

EU-reglene som Finansdepartementet nå foreslår gjennomført i norsk rett, krever for det første at investeringsrådgivere må søke om konsesjon. For å få konsesjon må investeringsrådgivere oppfylle nærmere bestemte krav til organiseringen. Disse kravene innebærer blant annet krav til selskapsform, startkapital og kapitaldekning, krav til ledelsen og krav om medlemskap i sikringsordning. De organisatoriske kravene innebærer også krav til rutiner og prosedyrer knyttet til den interne organiseringen av foretaket. Slike rutiner og prosedyrer skal blant annet sikre at foretaket er oppbygd og organisert slik at risikoen for interessekonflikter begrenses til et minimum.

Dette bringer oss over til de kanskje viktigste kravene som vil følge av de nye reglene, nemlig de operasjonelle kravene – kravene knyttet til hvordan rådgiveren (verdipapirforetaket) skal utøve sin virksomhet.

Sentrale bestemmelser i så måte er bestemmelsene om interessekonflikter og om god forretningsskikk:

En rådgiver vil etter de nye reglene måtte treffe alle rimelige forholdsregler med sikte på å identifisere interessekonflikter mellom rådgiveren og kundene, men også mellom rådgiverens enkelte kunder.

”God forretningsskikk” er en rettslig standard som den enkelte investeringsrådgiveren må oppfylle. Standarden er utfylt med enkelte konkrete regler. Disse er imidlertid ikke uttømmende. Som eksempel på konkrete regler i standarden kan nevnes at det vil være et krav om at rådgiveren skal gi visse typer av informasjon om seg selv og om sine priser og gebyrer. Videre vil det måtte gis informasjon om risiko forbundet med aktuelle investeringer og finansielle instrumenter. Det er presisert i standarden at all informasjon skal gis til kunden på en forståelig måte. Det er også et krav at rådgiveren klart skiller mellom det som er markedsføringsmateriell og det som er annen informasjon.

For å oppfylle kravet til god forretningsskikk er det imidlertid ikke bare et krav at man gir kunden tilstrekkelig og riktig informasjon. I standarden ligger det også et krav om at rådgiveren ved investeringsrådgivning skal foreta en egnethetsvurdering. Denne vurderingen innebærer at rådgiveren må innhente nødvendige opplysninger om kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet. Rådgiveren får også plikt til å innhente nødvendige opplysninger om kundens finansielle situasjon og investeringsmål. På denne måten skal rådgiveren settes i stand til å anbefale de investeringstjenester og de finansielle instrumenter som egner seg for kunden.

MiFID er et såkalt ”rammedirektiv”, og EU har vedtatt utfyllende regler til dette direktivet i en gjennomføringsforordning (kommisjonsforordning EF nr. 1287/2006) og et gjennomføringsdirektiv (kommisjonsdirektiv 2006/73/EF).  Disse gjennomføringsreglene vil utfylle blant annet reglene om interessekonflikter og kravet til god forretningsskikk.

Reglene i gjennomføringsrettsaktene er detaljerte og omfattende, og konkretiserer de kravene som følger av MiFID. Det er lagt opp til at gjennomføringsreglene vil kunne gjennomføres i norsk rett i forskrift.

Avslutningsvis – i forhold til dette med investeringsrådgivning – vil jeg peke på en viktig del av MiFID. Dette gjelder kategorisering av kunder. MiFID anerkjenner at ulike kundegrupper har ulike behov. For eksempel er det ikke slik at en pensjonskasse som søker råd om investeringer har det samme behov for beskyttelse som en privatperson som ønsker råd om plassering av sparepengene sine. MiFID oppstiller derfor to kategorier av kunder: 1) profesjonelle kunder og 2) ikke-profesjonelle.

Profesjonelle kunder vil typisk være større foretak, banker, forsikringsselskaper, verdipapirforetak, personer med investeringserfaring og en visse størrelse på sin portefølje. De som ikke anses som profesjonelle, vil falle inn i kategorien ikke-profesjonelle.

Gjennomføringen av MiFID i norsk rett vil legge til rette for økt konkurranse på flere plan, mellom ulike markedsplasser, mellom ulike mellommenn og mellom ulike ”produktleverandører”. Konkurransen vil ikke være begrenset til norske aktører. Vårt håp er at denne økte konkurransen, i tillegg til de direkte tiltakene knyttet til investorbeskyttelse, vil komme norske investorer og småsparere til gode.

Finansdepartementets behandling av forskriftssaker og enkeltsaker vedrørende verdipapirfond

Som jeg kommenterte innledningsvis, så har jeg merket meg at Verdipapirfondenes Forening i brev til departementet og det tidligere nevnte møtet har gitt uttrykk for at behandlingstiden for saker som vedrører verdipapirfond er for lang. Jeg har også merket meg foreningens påpekning av at finansiell sparing i nyere finansielle produkter som i liten grad er underlagt regulering, for eksempel strukturerte produkter og eiendomsprodukter, øker betydelig. Foreningens representanter har tatt opp med meg at det kan være uheldig at et ønske om veldig streng regulering av verdipapirfond fører til at en vesentlig del av husholdningenes sparing ledes over til mer uregulerte spareprodukter, og at dette er en ulempe for bransjen både i forhold til konkurranse med tilbydere fra andre land og med tilbydere av andre spareprodukter.

Som også nevnt tidligere er det imidlertid slik at en rekke av de saker som har blitt prioritert foran de saker foreningen etterlyser svar på, også har betydning for fondsbransjen.

På bakgrunn av kontakt med foreningen ble det i 2006 lagt stor vekt på å få på plass endringer i forskrift om forvalterregistrering i verdipapirfonds andelseierregister. Endringen legger til rette for eksport av norskregistrerte verdipapirfond og jeg har inntrykk av at denne forskriftsendringen ble positivt mottatt.   

Nylig har departementet avgjort noen av klagene på vedtak i Kredittilsynet som bransjen har ventet på. Kredittilsynet hadde i to vedtak avslått å samtykke til fusjon av fond. Kredittilsynets avslag var begrunnet med at de aktuelle fusjonene ville innebære for store endring i de forutsetningene som lå bak andelseiernes beslutning om å investere i de aktuelle fondene. De anså derfor ikke at de vilkårene for fusjon av fond, som er utviklet i Kredittilsynets praksis knyttet til slike søknader, var oppfylt.

Dette var påklaget av partene som mente at vedtakene ikke var i overensstemmelse med tidligere vedtak om samtykke til fusjon av fond. Finansdepartementet har ikke tatt klagene til følge. Departementets begrunnelse for å nekte samtykke til fusjon er at verdipapirfondloven faktisk ikke gir adgang til fusjon av fond. Hvorvidt det bør være adgang til fusjon av fond er et annet spørsmål som en vil måtte komme tilbake til. I denne sammenheng vil vi se hen til et pågående arbeid i EU vedrørende fusjon av fond.  EU-kommisjonen har i et skriv (Whitepaper) fra 2006 vist til at fusjoner av fond, hvor de overhodet er mulig, er tidkrevende og kostbare. Kommisjonen vil på denne bakgrunn foreslå endringer i UCITS-direktivet slik at en der får  hensiktsmessige regler for fusjon av fond som ivaretar investorenes behov (det er ikke gitt regler om fusjon av fond i UCITS-direktivet i dag). Når et utkast til slike regler vil foreligge er ikke klart, men det synes som om en kan forvente dette i løpet av sommeren / høsten 2008. 

Finansdepartementet fastsetter også denne uken, på bakgrunn av et utkast fra Kredittilsynet, endringer i forskrift om verdipapirfonds handel med derivater. Endringen innebærer at handlingsrommet for verdipapirfonds handel med derivater utvides, noe som næringen har vært svært opptatte av og tatt til orde for. Det vil dermed bli åpnet for at verdipapirfond kan selge finansielle instrumenter fondet ikke eier i tre tilfeller - som termin, som ledd i en bytteavtale og ved utstedelse av en kjøpsopsjon. Fondet må i alle tilfellene ha dekning for et slikt shortsalg. Det nærmere innholdet vil følge av den forskriften vi fastsetter i morgen.

I møtet med foreningen fikk jeg også en oversikt over de sakene foreningen ønsker at departementet skal prioritere i det videre arbeidet. 

Foreningen ønsker for det første at det fremmes forskjellige lovforslag. 

Finansdepartementet har mottatt et utkast til nye regler om spesialfond. Høringsrunden viste imidlertid at mange var uenig i utkastet. Hovedspørsmålet i forhold til spesialfond er hvordan hensynet til investorbeskyttelse kan ivaretas i tilstrekkelig grad. Ivaretakelsen av hensynet til investorbeskyttelse må veies mot hensynet til at spesialfond gis konkurransedyktige vilkår. Dette reiser en rekke avveiningsspørsmål. Departementet arbeider for tiden med dette. Avhengig av de konklusjonene man kommer til underveis på disse avveiningsspørsmålene, tar departementet sikte på å fremme et lovforslag i løpet av året.

Foreningen har selv foreslått at verdipapirfondloven § 7-1 endres slik at plikten til å sende ut årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter til alle som ikke positivt har reservert seg mot dette, erstattes av en plikt til å sende ut slike dokumenter til de som har bedt om dette. Dette forslaget bør ses i sammenheng med foreslåtte endringer i forskrift om forenklet prospekt og periodisk rapportering. Utkast til endring i disse forskriftene har vært på høring, men forskriftene bør etter departementets vurdering ses i sammenheng med et pågående arbeid i EU med regelverket om forenklet prospekt, en vurdering som også foreningen har uttalt forståelse for.  

Når det gjelder øvrige saker så har jeg merket meg at foreningen ønsker at departementet så snart som mulig skal følge opp en anbefaling fra Kredittilsynet om å endre forskriften om differensiert forvaltningsgodtgjørelse. Vi vil her vurdere om vi skal sende et utkast til endret forskrift på høring. Videre har jeg merket meg at en etterspør departementets vurdering av om forvaltningsselskap som tilbyr innskuddspensjon selv må registreres som eiere av andelene. Denne saken reiser spørsmål i forhold til flere lover og vi vil her vurdere om det er behov for regelendringer, eller om de nødvendige hensyn er tilstrekkelig ivaretatt ved dagens regulering. 

La meg da til slutt gjenta ønsket om en videre dialog om viktige saker for verdipapirfondene. Min målsetting er at vi skal ha en konkurransedyktig fondsbransje i Norge, og jeg håper at vi kan bidra til å legge ytterligere til rette for det i tiden framover.

Takk for oppmerksomheten.