Et godt introduksjonstilbud for utslippskutt

I Dagens Næringsliv 9. mars bommer DN på tallene og prosentene i saken ”Gir bort kvoter for 95 prosent”. 

Hvis jeg legger velviljen til, kan jeg si at DN ikke bommer med mye, for bedriftene tildeles vederlagsfrie kvoter tilsvarende 92 prosent av det de slapp ut i perioden 1998-2001. Det er de utslippene de hadde i denne perioden som gir grunnlaget for å si hvor mye kvoter som skal tildeles i 2008-2012, og som skal ligge fast for eventuelle nye kvoteperioder. Men, og det er et vesentlig men: Hvis man skal danne seg et inntrykk av hvor mye bedriftene vil tildeles vederlagsfritt er det likevel ikke det mest relevante tallet, for utslippene har samlet sett økt siden den perioden vi tar utgangspunkt i. Hvis vi ser på de utslippene bedriftene faktisk har i dag, vil de kvotene som tildeles vederlagsfritt bare utgjøre 81 prosent, og da begynner differansen til DNs tall å bli uforsvarlig stor.

Uavhengig av denne talldiskusjonen vil jeg understreke at ingen utslipp blir uten en pris. Regjeringen har valgt å ikke velte hele kostnaden med å innføre kvotesytemet over på bedriftene, fordi vi er redd det ville bli en for stor og for rask belastning for mange. Likevel vil det være sånn det for alle bedrifter vil være en kostnad knyttet til utslipp, og dermed en gevinst å hente på å redusere dem.  Historisk tildelte kvoter som kan omsettes fritt gir bedriftene gode incentiver til å redusere utslippene.

Utgangspunktet er at EUs kvotedirektiv blir gjort gjeldende også for Norge. Det norske systemet skiller seg imidlertid fra EUs system på vesentlige punkter.  Norge benytter historiske utslipp fra perioden 1998-2001 som grunnlag for tildelingen av kvoter i Kyoto-perioden. Denne historiske tildelingsperioden skal ligge fast, også for eventuelle tildelinger i senere perioder. Det er også verdt å merke seg at vi nå gir en klar beskjed om at norske kvotepliktige bedrifter ikke kan forvente seg noen gratiskvoter etter 2012.

I sum gir dette et mer effektivt klimapolitisk virkemiddel enn dagens EU kvotesystem, Norge blir med dette et foregangsland, og Regjeringen vil jobbe aktivt for at EUs kvotesystem skal baseres på at det ikke tildeles kvoter vederlagsfritt etter 2012.

Reaksjonene etter at regjeringen presenterte sitt forslag torsdag, både fra næringsliv, miljøorganisasjoner og det politiske miljø, viser at det er bred enighet om Regjeringens klimaplan.