Feil fra Fjellkraft om kraftskatt
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Innlegg i Sunnmørsposten
Tale/innlegg | Dato: 21.12.2007
I Sunnmørsposten 13. desember hevdes det at Regjeringens skatteopplegg vil rasere satsingen på ny vannkraft. Dette er feil – de nye reglene legger tvert i mot til rette for utbygging av lønnsomme prosjekter, skriver statssekretær Geir Axelsen.
I Sunnmørsposten 13. desember hevder Thorstein Jenssen i Fjellkraft at Regjeringens skatteopplegg vil rasere satsingen på ny vannkraft. Han tar feil – de nye reglene legger tvert i mot til rette for utbygging av lønnsomme prosjekter. Når markedet i tillegg forventer svært høye kraftpriser, så ser framtiden lys ut for småkraftverk.
Grunnrenten i vannkraftproduksjon skyldes særlig høy avkastning på utnyttelse av en begrenset, felles naturressurs. Grunnrenteskatten berører bare lønnsomme kraftverk. Investeringskostnadene skjermes for grunnrenteskatt gjennom fradrag for en såkalt friinntekt.
En viktig del av Regjeringens forslag var å innføre full sikkerhet for fradrag for investeringskostnadene (friinntekt) ved beregning av grunnrenteskatten. Når risikoen knyttet til slike fradrag nå er fjernet, skal det heller ikke være noen risikopremie. Den riktige renten for beregning av friinntekt i grunnrenteskatten er derfor risikofri rente. Dette prinsippet er vel kjent i skatteteorien, og er allerede godt innarbeidet andre steder i skattesystemet (jf. skjermingsmodellen for aksjeinntekter og petroleumsskattesystemet). Det blir derfor feil når Jenssen hevder at det skal benyttes en rente (med risikotillegg) som tilsvarer kraftverkets marginale kapitalkostnader ved beregning av friinntekt i grunnrenteskatten.
Jenssen hevder også at reduksjonen innslagspunktet for grunnrenteskatt, fra 5 500 til 1 500 kVA, vil øke skattemessig tilpasning av kraftverk. Datamateriale fra NVE indikerer at en del verk vil tilpasse seg. Betydningen av det enkelte verks tilpasning er trolig vesentlig mindre, slik at det samlede produksjonstapet er beregnet å være lavere med den nye grensen enn med den gamle. Samtidig sikrer en lavere grense at fellesskapet får en større andel av verdien av nye knappe og felles naturressurser. At staten nå tar inn litt mer av dette overskuddet, og omfordeler det til andre områder, er etter min mening god fordelingspolitikk.
Konsekvensen av de nye skattereglene er at nye kraftprosjekter som var lønnsomme før de nye reglene, fortsatt vil være lønnsomme. Endringene vil derfor ikke være til hinder for at samfunnsøkonomisk lønnsomme kraftprosjekter blir gjennomført. Samtidig reduseres den økonomiske risikoen ved å investere i nye vannkraftprosjekter. Sammen med reglene knyttet til samordning og støtteordningene for fornybar energi, tror vi dette bidrar til ytterligere utbygging av vannkraftproduksjon samt oppgradering av eksisterende anlegg. Når markedet i tillegg forventer kraftpriser i overkant av 40 øre/KWh de neste fem årene, noe som er betydelig høyere enn for bare kort tid siden, så ser framtiden heldigvis lys ut for dem som vil satse på fornybar energi.