Finanstale

President!

• Vår tids største utfordring er å bekjempe de menneskeskapte klimautslippene.
• Vår viktigste kapital når vi skal løse utfordringene er kunnskap og alles arbeidsinnsats. Folk er vår viktigste formue.
• Våre verdier er å forme framtida i fellesskap og solidaritet med hverandre.

President!

Vi må løse vår tids største utfordring ved å tenke klima og miljø i alt vi gjør:

• Derfor fortsetter vi en grønn skatteveksling – øker miljøavgifter og veksler det inn i andre skatte- og avgiftslettelser.
• Derfor skal vi utvikle teknologi og rense gasskraftverk.
• Derfor skal vi satse på ny, fornybar energi.
• Derfor skal vi bygge ut jernbane og kollektivtrafikk og sikre oss miljøvennlig skipsfart.
• Derfor skal vi kjøpe klimakvoter og gjennomføre klimatiltak også i andre land.
• Derfor skal vi ta vare på vår egen natur og vårt eget biomangfold.

Når folk er vår viktigste formue, er våre viktigste investeringer i mennesker:

• Derfor er helsebudsjettet så viktig – vi må forebygge og behandle sykdom, også ved å øke vår innsats mot psykiske lidelser og rusproblemer.
• Derfor satser vi på barnehager, skole og forskning.
• Derfor må vi gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk sikre at alle som kan arbeide, får en jobb – vi trenger flest mulig hender og hoder for å løse viktige oppgaver over hele landet.
• Derfor må vi ha en kommuneøkonomi som gir mulighet for godt forebyggende arbeid lokalt.
• Derfor må vi ha en kriminalomsorg som får lovbrytere ut av kriminalitet.
• Derfor satser vi på kultur – på opplevelser som utfordrer oss, og gjør at vi vokser som mennesker.

Fellesskap, rettferdig fordeling og solidaritet er verdier i seg sjøl, men også viktige for å få oppslutning om å gjøre noe med de globale utfordringene.

• Derfor bekjemper vi fattigdom.
• Derfor skal de rikeste i Norge betale mer skatt, mens vanlige folk skal få skattelettelser.
• Derfor har vi brutt med høyresidas skattelettepolitikk og bruker de store pengene på de viktige velferdsoppgavene.

President!

Når vi skal løse alle de viktige oppgavene, er det til god hjelp å ha en solid økonomi i bunn. De siste fire årene har norsk økonomi vært inne i en periode med svært høy vekst. Vi må over 30 år tilbake i tid for å finne en like sterk vekstperiode.

Oljeinntektene gir Norge et bedre finansielt utgangspunkt enn de fleste andre land. Budsjettpolitikken må legge grunnlaget for at disse inntektene kan komme alle generasjoner til gode, også de som lever etter at petroleumsreservene er uttømt. Vi må balansere ønsket om å løse nye oppgaver i dag mot behovet for at vi i framtida skal kunne håndtere de forpliktelsene vi allerede har påtatt oss. Noen år fram i tid slår aldringen inn for fullt. Det betyr en rask økning i utgiftene til pensjoner og etter hvert også til helse, pleie og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte disse utgiftene.

Samtidig bruker vi oljepenger. Hver 12. krone over offentlige budsjetter er i dag en oljekrone. Handlingsregelen sier at statens bruk av oljeinntekter skal øke om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Det innebærer at fondet vil fortsette å øke i mange år framover, slik at også framtidige generasjoner får glede av oljepengene.

President!

Det er vår samlede arbeidsevne, ikke hvor mye oljepenger vi bruker, som avgjør hvor mange oppgaver vi får utført. Arbeid til alle er et mål i seg selv, men også et middel for å få gjort de jobbene vi prioriterer.

Sysselsettingen er nå rekordhøy og arbeidsledigheten er kommet ned på et svært lavt nivå. Fra denne Regjeringen overtok og fram til i sommer har sysselsettingen i fastlandsøkonomien økt med rundt 140 000 personer. Det er flere mennesker enn hele befolkningen i Fredrikstad og Tromsø til sammen. Flertallet av som har fått jobb er folk som før sto helt utenfor arbeidsmarkedet. Noen år tilbake i tid var det ikke uvanlig at eldre arbeidstakere følte seg uønsket. Nå har ”seniorer” blitt attraktiv arbeidskraft. Det gjelder ikke minst kvinner mellom 55 og 66 år. Det må vi klare å ta vare på over tid, for vi trenger den erfaringen og de kunnskapene de eldre arbeidstakerne har å by på. Derfor fjerner vi avkortingen av pensjon mot arbeidsinntekt for 67-åringer.

Mens vi har sittet i regjering har nesten 50 000 personer gått fra ledighet til arbeid. Det gir dagen ny mening for mange, bidrar til å jevne ut forskjeller og reduserer fattigdom. Langtidsledigheten er om lag halvert. Nå kan vi legge grunnlaget for at ledigheten kan holde seg lav og sårbare grupper inkluderes, også når dagens høykonjunktur flater ut.

Den nordiske velferdsmodellen sikrer velferdstjenester og en rettferdig fordeling, og den er åpen og fleksibel nok til å møte utfordringer som globaliseringen bringer med seg. Under den nåværende høykonjunkturen har norsk økonomi gitt levebrød til mange arbeidsinnvandrere fra nye og gamle EØS-land, i tillegg til kraftig mobilisering av våre egne krefter. Uten arbeidsinnvandring ville svært mange oppgaver forblitt uløste. Gjennom arbeidet mot sosial dumping har den rød-grønne regjeringen lagt stor vekt på at arbeidsinnvandrere skal tilbys ordnede lønns- og arbeidsvilkår.

Det er viktig at de gode tidene ikke undergraves av sterkere kostnadsvekst enn det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Regjeringen legger opp til at bruken av petroleumsinntekter øker langsommere enn forventet fondsavkastning i 2008. Vi foreslår et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 76,8 mrd. kroner, 5,4 mrd. (2008-)kroner mer enn i 2007. Bruken av petroleumsinntekter ligger 7 mrd. kroner under forventet fondsavkastning. I dagens konjunktursituasjon ville budsjettet blitt for ekspansivt dersom vi mekanisk skulle ha fulgt 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter.

Med vårt forslag til budsjett ligger det an til at veksten i fastlandsøkonomien vil bevege seg i retning av et mer normalt nivå neste år, samtidig som arbeidsledigheten vil holde seg på om lag 2,5 prosent av arbeidstyrken.

President!

Norge er en liten, åpen økonomi. Utviklingen i resten av verden er viktig for oss. Folkerike land som Kina og India har kraftig vekst. Store folkegrupper i disse landene er løftet ut av fattigdom, samtidig som utviklingen har gitt viktig drahjelp til norsk økonomi. De siste årene har prisene på importerte forbruksvarer gått til dels betydelig ned, mens prisene på mange norske eksportprodukter har steget kraftig. Det betyr at norsk næringsliv er bedre rustet til å takle svingninger i kronekursen enn for bare noen få år siden.

En tettere sammenvevd verdensøkonomi gir nye muligheter til å utnytte nasjonale fortrinn, men gjør oss også mer sårbare for negative hendelser langt unna. Utviklingen i internasjonale finansmarkeder gjennom de siste månedene gir en påminnelse om dette.

Men vi er ikke forsvarsløse. Lønnsomheten i næringslivet i fastlandsøkonomien er god, og betydelig bedre enn i 2001. Finansinstitusjonene har hatt gode resultater de siste årene. Norsk økonomi er robust, vi utnytter vår arbeidsevne godt og vi har et forutsigbart rammeverk for penge- og finanspolitikken.

President!

Under lavkonjunkturen for noen år siden senket Norges Bank styringsrenten til et rekordlavt nivå for å få fart i økonomien. I perioden mars 2004 til juni 2005 var renten helt nede i 1¾ prosent. Det lave rentenivået virket. Veksten i norsk økonomi tok seg opp, ledigheten falt og prisstigningen beveger seg i retning av inflasjonsmålet. En gradvis økning av rentenivået er et resultat av at det går svært godt i norsk økonomi. Et mer normalt rentenivå reduserer faren for at prisveksten skal komme ut av kontroll og legger til rette for en normalisering i boligmarkedet. Det vil også motvirke for sterk kostnadsvekst, som kan true den høye sysselsettingen.

En unormalt lav rente er ikke det beste over tid. Regjeringens mål i den økonomiske politikken er lav ledighet og bærekraftig vekst. Dersom vi skulle innrette budsjettpolitikken med sikte på å få en lavest mulig rente, ville vi måtte kutte med mange milliarder kroner, og redusert velferden for mange. Vi kan ikke la helse og omsorg, skole og barnehagetilbud svinge med konjunkturene.

President!

Regjeringen gjennomførte et klart brudd med den forrige regjeringens skattelettepolitikk fra første stund. Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå kan velferdsordningene og fellesgodene styrkes. Bare for 2008 betyr det 13 mrd. kroner mer i felleskassa, og bidrar til at helse og omsorg, barnehage og skole, forskning og miljø kan prioriteres høyt i dette budsjettet.

President!

Hvis man rammes av alvorlig sykdom eller ulykke, blir livet snudd opp ned. Det som er viktig når man er frisk, kan bli bagateller hvis helsa svikter. I slike alvorlige situasjoner i livet er vi på vårt mest sårbare. Vi trenger å bli møtt med respekt og omsorg. Pårørende trenger oppmuntring og støtte. Og vi trenger behandling av topp kvalitet.

Svært mange pasienter er takknemlige og imponerte i møte med helsevesenet. De har møtt omsorgfulle og kompetente fagfolk, og de har fått behandling og informasjon som har gjort dem trygge på at de har fått det beste tilbudet som er å få. Ofte er de litt overrasket fordi mediebildet av helse- og omsorgssektoren domineres av eksempler på det som ikke fungerer – ikke alt som fungerer godt. Svært mange har fortalt meg hvor stor respekt de har for dem som arbeider med helse og omsorg med hardt arbeidspress. Deres takknemlighet bringer jeg gjerne videre til alle dem som hver dag gjør jobben for at Norge skal ha et av verdens beste helse- og omsorgstilbud.

Et godt helsetilbud koster. Det som ikke fungerer, må rettes opp. Vi må bygge ut behandlingskapasitet og redusere ventetider. Derfor legger Regjeringen i dag fram det beste helsebudsjettet Stortinget har sett siden Helsereformen. Regjeringen styrker sykehusenes økonomi med reelt nesten 3,9 mrd kroner. Det betyr at flere kan få behandling, og at det kan investeres mer i bygg og utstyr.

Budsjettet legger til rette for at sykehusene kan øke pasientbehandlingen med 1,5 prosent på nasjonalt nivå fra 2007 til 2008.

Opptrappingsplanen for psykisk helse vil være inne i sitt siste og tiende år i 2008. Det foreslås en styrking på 940 mill. kroner sammenlignet med 2007. Opptrappingsplanen har betydd et stort løft for psykiatrien både når det gjelder investeringer og drift. Det har vært et felles løft for flere regjeringer og et samlet Storting. Det er helt nødvendig med et fortsatt sterkt fokus på forebyggende psykososialt arbeid for voksne, barn og unge – for å styrke psykisk helse og å komme tidlig i gang med tiltak. Kortere ventetid for barn og unge skal prioriteres høyt.

Med dette budsjettet fullføres opptrappingsplanen for psykiatri med en bevilgningsøkning på 940 mill. kroner. Bevilgningene til rusfeltet økes reelt med 100 mill. kroner.

President!

Å satse på barn og unge er å satse på framtida. En god barnehage, grunnskole og videregående opplæring er en investering. De unge er morgendagens forskere, lærere, sykepleiere og ingeniører.

For ikke altfor mange tiår siden var målet om full barnehagedekning kontroversielt. Kvinnene som bar fram dette kravet på 70-tallet, har for lengst blitt bestemødre, uten at de selv fikk nyte godt av dette viktige velferdstilbudet. I dag, over 30 år senere, er vi i ferd med å komme i havn. Det skjer ikke av seg selv, men skyldes klare politiske veivalg.

Etter at barnehageavtalen ble inngått i Stortinget har nesten 60000 flere barn fått barnehageplass. Bevilgningene til barnehager er mer enn fordoblet siden den gang. Regnet i 2007-kroner kostet en privat barnehageplass den gang i gjennomsnitt om lag 4000 kroner per måned. I dag koster en plass 2330 kroner per måned – om lag 18000 kroner mindre per år, og det er innført krav om søskenmoderasjon i alle barnehager som mottar offentlige tilskudd.

Vi har tatt sjumilssteg i retning av full barnehagedekning, men vi er ikke helt i mål. Jeg vet at det fortsatt er fortvilte foreldre som ikke får plass. Men de skal vite at det jobbes på spreng med å få opp de siste barnehagene som må til for å nå målet om full barnehagedekning. I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen at en maksimalpris på

1 750 kroner (2005-kroner) skal innføres når full barnehagedekning er nådd senest ved utgangen av 2007. Når vi må bruke litt lenger tid på å oppnå full barnehagedekning, må vi også bruke litt lenger tid før vi når trinn to i maksprisen.

I budsjettet for 2008 foreslås det en reell økning i de øremerkede bevilgningene til barnehager på om lag 2,7mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Vi legger dermed til rette for at full barnehagedekning kan nås i løpet av neste år. Når vi fryser maksimalprisen for foreldrebetalingen på 2007-nivå, innebærer det at prisen reelt sett reduseres med om lag 100 kroner per måned. Foreldrenes økonomi bedres også ved at tillegget i foreldrefradraget for pass og stell av barn økes fra 5000 kroner til 15000 kroner for hvert barn ut over det første – en skattelette på inntil 2800 kroner per barn i året. Det kommer mange foreldre til gode, ikke bare de som har barnehageutgifter, men også de som bruker skolefritidsordningen.

Skolen skal være et sted der elevene får utvikle sine evner og ferdigheter. Nysgjerrighet og læreglede skal stimuleres, og elevene må få oppleve gleden ved å lykkes. Kommer vi til kort her, mister vi barn og unges motivasjon og læreglede. Det har vi ikke råd til. Barn og unge skal føle seg verdsatt. Lærere er våre viktigste formuesforvaltere. Derfor satser vi på skolen:

• Bevilgningene til Kunnskapsløftet på om lag 1 mrd. kroner videreføres.
• Skoledagen utvides med totalt 5 uketimer for småskolen fra skoleåret 2008.
• Gratis frukt og grønt er innført for alle skoler med ungdomstrinn fordi bedre ernæring gir bedre læring.
• I 2008 utvides ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring til også å omfatte videregående trinn 3.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskning og utvikling med om lag 1,2mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det tilsvarer en realvekst på om lag 3 prosent. Budsjettforslaget innebærer blant annet 350 nye stipendiatstillinger fra høsten 2008. I tillegg økes kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6mrd. kroner til 66mrd. kroner. Dette anslås å øke fondets avkastning i 2009 med om lag 300mill. kroner.

På tre år har dermed denne regjeringen økt bevilgningene til forskning og utvikling like mye som den foregående regjeringen fikk til i løpet av hele sin periode. Det er en viktig investering for en bærekraftig og kunnskapsbasert framtid.

President!

Etter mange magre år hersker det nå optimisme i kommunesektoren.

Regjeringens forslag til budsjett for 2008 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 mrd. kroner regnet i forhold til nivået i 2007 fra Revidert Nasjonalbudsjett. Veksten i frie inntekter anslås til 1,5 mrd. kroner. I tillegg vil styrking av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester frigjøre knapt 0,5 mrd. kroner av de frie inntektene.

Forslaget til kommuneopplegg for 2008 innebærer at den reelle inntektsveksten fra 2005 til 2008 samlet sett kan anslås til 20,8 mrd. kroner målt i 2008-priser. 10,2 mrd. kroner av dette er vekst i frie inntekter. Det er penger vi trenger til å ruste opp fellesskapet. Det kommer for eksempel til å være et økende behov for folk i pleie- og omsorgssektoren. Siden denne regjeringen overtok har det vært en sterk vekst i antall årsverk innenfor disse yrkene. Med dette budsjettet er målsettingen om 10000 nye årsverk innen 2009 godt innen rekkevidde.

Regjeringen foreslår også et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste. Det er første skritt for å realisere planene om 12000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden fram til 2015. Dermed står vi bedre skodd til å møte behovene i eldreomsorgen i årene som kommer.

Regjeringen fortsetter å styrke kulturbudsjettet og gjennomfører en ny etappe i kulturløftet. Ikke på noe annet område får vi så mye aktivitet, glede, opplevelser og utfordringer for pengene.

Regjeringen øker innsatsen for å bekjempe kriminalitet. Vi øker kapasiteten i fengslene og reduserer soningskøen. Vi styrker politiet og utvider bruk av DNA i etterforskningen for å oppklare flere lovbrudd. Redningshelikopterberedskapen utvides, og ordningen med tilstedevakt vil bli innført ved alle baser for redningshelikoptere på fastlandet.

President!

Ingenting er så skjevt fordelt i Norge som formue. Å fjerne formuesskatten, som høyrepartiene Høyre og Fremskrittspartiet vil, vil gi de 100 rikeste i Norge gjennomsnittlig 7 mill. kroner hver i skattelette per år. Det er dårlig fordelingspolitikk. Det er god og rettferdig fordelingspolitikk å skjerpe formuesskatten for de rikeste – og å fjerne den eller gi lettelser for folk flest. Derfor gjør vår regjering nettopp det i 2008:

• Vi foreslår å fjerne aksjerabatten. De med store aksjeformuer skal ikke lenger få lavere skatt enn folk med bankinnskudd. I tillegg strammer vi inn den såkalte 80-prosent regelen som gjelder for dem med de aller største formuene. Også innkrevingen av rederienes skatteforpliktelser på 14 mrd. kroner er et eksempel på rettferdig skattepolitikk.
• Det vi får inn ved å øke formuesskatten for i hovedsak dem med inntekter over 1 mill. kroner – deler vi ut til vanlige folk. Derfor kan vi heve bunnfradraget i formuesskatten fra 220000 kroner i 2007 til 350000 i 2008. For ektepar er fradraget dobbelt så høyt – altså hele 700000 kroner. Det betyr at 180000 mennesker som i dag betaler formuesskatt, skal slippe – halvparten av dem er pensjonister. I tillegg vil mange få lavere formuesskatt enn i dag.

Mange irriterer seg over offentlige gebyrer som opplagt er høyere enn det det koster å yte den aktuelle tjenesten, for eksempel å få utstedt et pass. Vår regjering er opptatt av å fjerne slike ”snik-skatter”. Den forrige regjeringen økte passgebyrene med i underkant av 500 kroner til 990 kroner for voksne og med om lag 250 kroner til 420 kroner for barn. I sommer satt vi ned passgebyret for barn til 270 kroner. Fra nyttår blir passgebyret for voksne 450 kroner. Det vil være kostnadene ved å produsere et pass når biometriske kjennetegn er inkludert. Denne ryddejobben gjør vi fordi folk skal vite når de betaler et gebyr for en tjeneste og når de betaler skatt. Det er et ærligere skatte- og avgiftssystem. Vi reduserer også noen av gebyrene i Brønnøysund-registrene og Merkeregistret for fiskefartøyer. Tidligere har vi redusert gebyrene for tvangsforretninger, kjøretøykontroll, førerkort og gebyrene ved tvangsinndrivelse for mennesker i gjeldskrise. Vi skal fortsette ryddejobben.

President!

Vi omfordeler gjennom skattesystemet. Men mange av de aller fattigste har så lav skatt at skattelettelser ikke har noen effekt. Da må vi se på andre virkemidler.

Å legge til rette for at flest mulig får jobb med en inntekt de kan leve av, er å bekjempe fattigdom. Budsjettet er en systematisk satsing i denne retningen. Selv om ledigheten går ned, holder vi samme nivå på arbeidsmarkedstiltak. Det gir nye muligheter for personer som så langt har hatt problemer med å komme i arbeid. Tiltak for yrkeshemmede, langtidsledige, ungdom og innvandrere skal prioriteres. Samtidig foreslås det å bevilge vel 250mill. kroner til det nye kvalifiseringsprogrammet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne som etableres høsten 2007.

Vi ser at utviklingen er på rett vei. Utviklingen på arbeidsmarkedet har medført en sterk reduksjon i dagpengeutgiftene. Utgiftene til attføring har også gått ned, og sykefraværet er noe redusert i den senere tid. Det er gode tegn, og gjør at vi ytterligere kan konsentrere innsatsen om de mest sårbare gruppene. Vi har en historisk sjanse til å få mobilisert denne delen av arbeidsstyrken nå. Derfor innfører vi også en garanti om tilbud om arbeidsmarkedstiltak til dem som har vært lengst ledige. Det gjelder ikke minst dagens ventestønadsmottakere, og derfor kan vi også avvikle ventestønadsordningen.

Samtidig er det viktig å ha et godt trygdesystem som sikrer inntekten for personer som over kortere eller lengre perioder står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Det gode trygdeoppgjøret i år er et viktig bidrag til mer rettferdig fordeling.

Regjeringen foreslår også en rekke andre tiltak mot fattigdom, herunder økte bevilgninger til tiltak for barn og ungdom som er rammet av fattigdom og levekårsproblemer, tiltak for de tyngste rusmiddelavhengige og midler til å styrke voksnes rett til videregående opplæring. Samlet sett innebærer Regjeringens forslag til nye fattigdomstiltak og styrking av eksisterende tiltak i 2008-budsjettet økte utgifter på til sammen 336 mill. kroner.

President!

Arbeidet med omlegging av bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning ble påbegynt i inneværende års budsjett. Dette grepet har virket. Vi ser at det nå selges betydelig flere biler med lave CO₂-utslipp enn før. Men allerede i fjor høst ble det advart mot at kampen mot klimautslipp kunne gå utover det lokale miljøet ved at mange dieselbiler ble billigere enn bensinbiler. Vi var inneforstått med at dieselbiler har høyere lokale utslipp enn bensinbiler, særlig de eldre dieselbilene. Derfor varslet vi i statsbudsjettet for 2007 at vi for 2008 ville foreslå en miljødifferensiering av årsavgiften som skulle bidra til lavere utslipp av lokal forurensing. Vi foreslår en litt enklere variant enn vi så for oss i fjor. Vi skrev også at vi over tid ønsket å utjevne avgiftsforskjellen mellom bensin og diesel. Årets bilpakke inneholder følgende tre viktige miljøgrep:

• Vi øker dieselavgiften med 20 øre (pluss moms) per liter. Det reduserer en avgiftsforskjell mellom bensin og diesel som ikke har noen miljømessig begrunnelse. Vi øker årsavgiften for dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter med ca. 100 kroner per år. Inntektene vi får – og vel så det – bruker vi som følger:
• Vi reduserer årsavgiften for bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter med 330 kroner.
• Vi øker vrakpanten for særlig forurensende dieselbiler fra 1500 til 5000 kroner for året 2008.

Vinnerne i avgiftsomleggingene for 2007 og 2008 blir dermed de bilene som er mest gunstige både for det globale klimaet og det lokale miljøet. Noen biltyper vil både ha gått ned i pris ved innkjøp og samtidig bli billigere å eie, mens andre vil bli dyrere fordi de har mer negativ miljøeffekt.

Vi fremmer også forslag om miljøavgifter på andre områder som innebærer at den enkelte vil oppleve at klimautslipp vil koste mer. CO₂-avgiften for innenlandsk luftfart økes med 10 øre. Grunnavgiften for fyringsolje økes med 40 øre, slik at avgiften kommer på nivå med el-avgiften. CO₂-avgiften på gass til oppvarming ble vedtatt i 2007-budsjettet og forventes å bli iverksatt i 2008, avhengig av ESAs behandling av saken.

President!

Regjeringen vil overoppfylle Norges forpliktelser under Kyotoavtalen. I tråd med dette foreslår vi å bevilge 500 mill. kroner til kjøp av klimakvoter i 2008 og i tillegg å gi en fullmakt om kjøp av kvoter for inntil 3,6 mrd. kroner ut over dette. På denne måten kan vi investere i utviklingsland for å hindre at deres framtidige økonomiske vekst blir like klimaskadelig som vår har vært.

Norge skal ta ansvar for å utvikle teknologi for å fange og lagre CO₂ fra gasskraftverk. Derfor styrkes budsjettet for å rense gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø.

Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon, og ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Det innebærer satsing på energieffektivisering, fornybar varme og fornybar elektrisitet.

I 2007 opprettet vi Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi med et innskudd på 10 mrd. kroner. Fondet vil gi en avkastning på 431 mill. kroner i 2008. Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 200 mill. kroner til fornybar energi over budsjettet for 2008. Medregnet 820 mill. kroner fra nettariffen blir Enovas samlede ramme på knapt 1,5 mrd. kroner i 2008. Regjeringen tar sikte på å innføre en ny støtteordning for produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder fra 1. januar 2008.

Vi følger opp løftet for jernbaneutbygging som 2007-budsjettet representerte.

Regjeringen foreslår å øke satsingen på miljørettet utviklingssamarbeid med et ekstra krafttak på klima med 400 mill. kroner i forhold til 2007. Innsatsen på de øvrige områdene i handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid foreslås også styrket. Vi trapper opp kampen mot internasjonal fattigdom. I budsjettet for 2008 foreslår vi å øke utviklingsbistanden (ODA) til 22,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,98 prosent av anslått BNI. Dette er 1,5 mrd. kroner mer enn i 2007.

Klima og miljø er også en del av Regjeringens nordområdesatsing. I 2008-budsjettet foreslår vi økte bevilgninger til blant annet prosjektsamarbeidet med Russland, forskning, miljø, geologisk kartlegging og urfolkstiltak. Den særskilte satsingen på nordområdetiltak øker med nesten 200 mill. kroner fra saldert budsjett 2007.

Regjeringen styrker sitt arbeid for naturvern og biologisk mangfold betydelig. Det legges stor vekt på å bevare det norske naturmangfoldet. Bevilgningene til bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder og friluftsområder foreslås økt med til sammen 45 mill. kroner. Arbeidet med bevaring av villaksen styrkes og økes med om lag 18 prosent, sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Arbeidet med fjerning av miljøgifter i jord og sjøbunn har høy prioritet, og bevilgningen økes med om lag 30 prosent.

Samtidig er Miljøverndepartementets budsjett kun én del av Regjeringens

miljøinnsats. De samlede miljøbevilgningene i budsjettforslaget anslås til 24,6mrd. kroner, som er en økning på 2,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Bevilgingen på 1/2 mrd. kroner til kjøp av klimakvoter kommer i tillegg.

President!

Når vi er inne i en høykonjunktur, ”koker” det i de sentrale områdene av landet. Men veksten er ikke like høy over alt. Da trengs det politikere som vil styre, for at flere kan ta del i oppgangen. Regjeringen legger til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet og prioriterer derfor tiltak til samferdselsformål, næringsutvikling og tiltak i distriktene.

Bevilgningene til veg og jernbane økes ytterligere fra det høye nivået i 2007-budsjettet. Forslaget innebærer at måltallet for både veg- og jernbanebevilgninger i Nasjonal transportplan mer enn oppfylles for to år av planperioden 2006-2009.

Jordbruksavtalen for 2008 gir den sterkeste inntektsøkningen i jordbruket på flere tiår. Bevilgningene til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske tiltakene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslås økt med 115 mill. kroner fra saldert budsjett 2007.

Det foreslås også økte bevilgninger til næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering i regi av Innovasjon Norge. Videre foreslår vi å etablere et nytt statlig investeringsfond med en kapital på 2,2 mrd. kroner, hvorav 0,5 mrd. kroner forbeholdes marint næringsliv. Fondet skal særlig investere i bedrifter som er i en tidlig vekstfase. Fondet skal prioritere områdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, med særlig vekt på klima- og miljøprosjekter.

Regjeringen lanserer i dette budsjettet også en egen maritim strategi, med forslag om økte bevilgninger på til sammen 100 mill. kroner.

Med forslaget om skattefritak på linje med ordningen i mange andre europeiske land imøtekommer vi rederienes hovedkrav gjennom mange år. I tråd med de argumenter som næringen selv har framført, forventer vi at et slikt gunstig skatteregime vil bremse utflyttingen av norsk skipsfartsvirksomhet. Det kan ha stor betydning for virksomheter langs hele kysten. Til gjengjeld krever vi at rederinæringen gjør opp påløpt skattegjeld. En tredel av denne kan avsettes til miljøtiltak. Den årlige innbetalingen av skattegjelda tilsvarer 13 prosent av samlet overskudd i næringen i 2006.

President!

Økonomi og økologi henger sammen. Vi forvalter større verdier enn penger alene. Finansdepartementet har ansvaret for å måle og overvåke bærekraftig utvikling, og i

Nasjonalbudsjettet presenterer Regjeringen vår strategi for bærekraftig utvikling. Den skal bidra til at Norge igjen blir et foregangsland på dette området. Siden Gro Harlem Brundtland la fram FN-rapporten om bærekraftig utvikling, har utfordringene bare blitt større. Verdenssamfunnet har ennå ikke klart å få til en økonomisk vekst som gir utvikling uten samtidig å overbelaste det økologiske systemet.

Strategien peker på hva Norge kan gjøre nasjonalt og internasjonalt for å få bidra til å snu dette. Norge skal arbeide for en mer ambisiøs internasjonal klimaavtale. Norge skal bidra sterkt til teknologiutvikling som kan redusere utslippene. Norge skal bidra til opptrappingen av kampen mot internasjonal fattigdom. Og vi skal ta vare på eget biologisk mangfold.

Våre finansielle ressurser skal også forvaltes på en bærekraftig måte. Omdanningen fra naturformue i Nordsjøen til finansformue ”på bok” gir både muligheter og utfordringer.

Store oljeinntekter, gode økonomiske tider og en ansvarlig budsjettpolitikk gjør at Statens pensjonsfond nå er blant verdens største fond. Det forplikter. Regjeringen har som mål at Statens pensjonsfond skal være verdens best forvaltede fond – både når det gjelder finansiell avkastning og når det gjelder etiske normer.

President!

Om noen år skal vi se oss tilbake og vurdere de prioriteringene vi gjør i dag. Da vil det vise seg om vi tok innover oss hvilken trussel klimaendringene utgjør og kom opp med strategier for å møte disse. Da vil det vise seg om vi lot rikdommen og veksten vår komme flest mulig til gode eller om vi svidde av mest mulig på kortest mulig tid. Da vil det vise seg om vi har tatt innover oss utfordringene med å fornye og forsterke offentlig sektor. Jeg mener at dette budsjettet har et perspektiv utover neste år. Det inviterer jeg Stortinget til å være med og diskutere når budsjettet skal behandles.