FrP og renta

I Trønder-Avisa den 29. januar lovpriser Robert Eriksson Statistisk sentralbyrås (SSB) beregninger av partiets alternative budsjett. FrP har levd høyt på å skjelle ut økonomer og gjøre narr av økonomiske modeller i mange år. Det er derfor morsomt at FrP nå knuger en modell fra SSB til sitt bryst, som den store Sannhet.

Hva som kommer ut av en modell avhenger av hva du putter inn i den. Derfor er det viktig at den økonomiske politikken ikke bare baseres på modeller. De må kombineres med sunn fornuft. Det er kanskje derfor sjefen for modellen, Ådne Cappelen ikke anbefaler å øke oljepengebruken slik FrP vil. Tvert imot sier han at det framover blir viktig å bruke mindre oljepenger enn 4%-banen.
Ser vi bort fra at store deler av FrPs statsbudsjett ikke kom med i SSBs modellkjøring, er det likevel en kjerne igjen. Ja, det er mulig å unngå økt press i økonomien hvis en betydelig del av skattelettelsene finansieres med kutt i offentlig sektor, og ikke bare med flere oljepenger. Men slike kutt i offentlig sektor har ikke FrP fortalt velgerne om. Tvert imot.

FrP har lenge kunnet fremstå som et bevegelig mål i det offentlige ordskiftet. I debatter om velferd opererer de under slagordet ”Velferd er viktigst” og lover mer enn alle andre. I debatter om skatt lover de mer skattelette enn alle andre. Og når de ber SSB kjøre modell, legger de inn skattelettene, men ikke alle velferdsøkningene og vips, kommer de og vil være best på lav rente også!

Innerst inne skjønner alle at dette ikke går. Det er bare i paradis det er ubegrenset med ressurser. I denne verden må vi velge og balansere mellom ulike hensyn. FrP har valgt store, usosiale skattelettelser, å ta mer penger fra sparegrisen til barna og å ikke ha regler for finanspolitikken. Regjeringen har valgt fellesskap og hensyn til kommende generasjoner. Med en forutsigbar og planmessig bruk av oljepenger unngår vi risikopremie på renta og sikrer høyere sysselsetting og grobunn for velferdsstaten over tid.