Galt om skatt

Gjems-Onstads resonnement er feil fordi han ikke tar hensyn til den samlede skatten på inntektene som oppstår. Han har for så vidt rett i at så lenge midlene står i holdingsselskapet er det bare betalt 28 prosent skatt. Han har imidlertid ikke rett i at det som følge av fritaksmetoden kan oppstå tilfeller med null skatt. Et holdingselskap er et selskap som stort sett har inntekter fra aksjer. Disse aksjeinntektene vil alltid være skattlagt med 28 prosent, blant annet i form av skatt på overskuddet i det underliggende selskapet . Fritaksmetoden skal sikre at det ikke blir ytterligere beskatning av den samme inntekten i mellomliggende aksjeeiende selskaper.

For at midlene skal kunne benyttes av investoren til personlig forbruk må de tas ut av holdingselskapet som utbytte eller aksjegevinst. Beløp utover skjermingsfradraget vil da bli skattlagt med en utbytteskatt på 28 prosent. Ser man beskatningen av person og selskap under ett, blir marginalskatten 48,16 prosent. Dersom investoren ett år ikke tar ut mer utbytte av selskapet enn det som rommes av skjermingsfradraget, vil han ikke betale utbytteskatt dette året. Det vil imidlertid være en latent skatteplikt knyttet til et eventuelt overskudd utover skjermingsfradraget, som vil utløses når midlene tas ut på et senere tidspunkt. 

Utbytte som ikke tas ut av holdingselskapet, øker ikke skjermingsfradraget. Hensikten med skjermingsfradraget er at utbytteskatten ikke skal diskriminere investeringer i næringsvirksomhet framfor risikofrie plasseringer. Det er altså den investerte kapitalen som er utgangspunktet for skjermingsfradraget og ikke størrelsen på formuen i holdingselskapet. Personer med store aksjeformuer blir imidlertid løpende skattlagt gjennom formueskatten.

Skattereformen og innføringen av utbytteskatt er basert på et grundig utredningsarbeid og ble vedtatt med et bredt flertallet i Stortinget, Det viktigste var at vi gikk fra et skattesystem med en samlet skatt på 28 prosent på alle aksjeinntekter, til et system hvor høye aksjeinntekter til personlige aksjonærer skattlegges med om lag 48 prosent. Samlet sett har betyr det økt skatt på aksjeinntekter, også for millinærinvestorene.

 Gjems-Onstad  har hele tiden vært kritisk til reformen, og foreslått løsninger som ikke har fått tilsvarende støtte. At han fremdeles bruker enhver anledning til kritisere reformen er ikke uventet, men vil ikke endre målet om at skattesystemet skal utgjøre stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet.