Historisk arkiv

Ingen endring for frivillige organisasjoner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Innlegg i VG

Regjeringens har foreslått en lik skattemessig behandling av fri bolig i utlandet. Bakgrunnen er en Høyesterettsdom i februar, som slo fast at vi ikke kan opprettholde en forskjellsbehandling mellom private og offentlige arbeidstakere.

Regjeringens har foreslått en lik skattemessig behandling av fri bolig i utlandet. Bakgrunnen er en Høyesterettsdom i februar, som slo fast at vi ikke kan opprettholde en forskjellsbehandling mellom private og offentlige arbeidstakere.

I mediedebatten om forslaget har enkelte, senest Erna Solberg i VG 31.11 hevdet at dette vil slå negativt ut for frivillige organisasjoner. Det må bygge på en misforståelse. Frivillige organisasjoner og deres ansatte vil så langt vi har brakt på det rene ikke berøres av forslaget hvis de har fulgt dagens regelverk riktig.

La meg kort få redegjøre for regelverket, slik at det ikke fester seg noen misforståelse. Ansatte i frivillige organisajoner kan deles i to grupper, de som blir lønnet av den private organisasjonens egne midler og de som blir lønnet av offentlig øremerkede midler.

Den første gruppen har alltid vært skattepliktig for fri bolig på samme måte som alle andre ansatte i private bedrifter. Dersom verdien av fri bolig ikke har vært oppgitt i lønnsoppgaven eller på den ansattes selvangivelse, har dette vært feil. Disse arbeidstakerne vil imidlertid kunne nyte godt av ettårsregelen og bli skattefrie for utenlandsinntekten, herunder verdien av fri bolig i utlandet, dersom betingelsene for øvrig er oppfylt. Ettårsregelen fritar for skatt på lønnsinntekt opptjent i utlandet, hvis oppholdet varer i ett år (12 måneder) eller mer.

Når det gjelder ansatte i frivillige organisasjoner som får lønnen dekket av offentlige midler så blir disse - i motsetning til utenrikstjenestemennene - behandlet som skattemessig bosatt i Norge. Hvis slike arbeidtakere oppholder seg i et skatteavtaleland, vil Norge ha en eksklusiv beskatningsrett til deres lønnsinntekter. Dette betyr at de ikke kan nyte godt av ettårsregelen og de forblir skattepliktig til Norge, herunder for verdien av fri bolig. For disse personen innebærer de nye reglene derfor ingen endring.

Det faller for øvrig på sin egen urimelighet at forslaget skal bety mer byråkrati og avgrensningsproblemer slik Erna Solberg hevder.

Derimot vil forslaget rydde opp i, og fjerne en forskjellsbehandling av offentlig og privat ansatte når arbeidsgiver betaler for den ansattes bolig i utlandet.