Lønnsomme kraftverk vil fortsatt bli bygget ut

I en kronikk i Sunnmørsposten 4. desember hevder Erling Dybdal i Tussa at de nye reglene for skattlegging av kraftverk har som konsekvens at samfunnsøkonomisk gode kraftverkprosjekter ikke vil bli bygget ut. Dette er ikke riktig. De nye skattereglene vil tvert i mot stimulere til utbygging av slike kraftverk.

Produksjon av vannkraft er basert på en knapp naturressurs, som potensielt gir en særlig høy avkastning (såkalt grunnrente). Grunnrenteskatten berører bare kraftverk med særlig høy lønnsomhet, det vil si kraftverk med overskudd utover risikofri avkastning. Risikofri avkastning er skjermet for grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten påvirker derfor isolert sett ikke investeringsbeslutningene. Verk som er lønnsomme før grunnrenteskatt, vil også være lønnsomme etter grunnrenteskatt.
 
At noen kraftverk får redusert overskuddet etter skatt med de nye reglene er riktig, men det betyr samtidig at de i utgangspunktet har store overskudd. Disse verkene vil selvsagt gå med overskudd også etter betaling av grunnrenteskatt. Dette viser også Dybdals regneeksempel for Tussas kraftverk. Denne skatteformen slår altså bare inn når man tjener ekstra godt og hindrer ikke nye investeringer i lønnsomme kraftprosjekter. Et lite lønnsomt småkraftverkprosjekt vil betale lite eller null grunnrenteskatt. Dersom det enkelte år er lave priser på strøm, og følgelig dårligere inntjening, vil overskuddene bli lavere slik at en ofte ikke vil "tjene nok" til å betale grunnrenteskatt for slike år.

Grunnrente er et godt skattegrunnlag som sikrer fellesskapet en andel av ekstra inntekter som er opptjent fra knappe og felles naturressurser. Redusert nedre grense for grunnrenteskatt reduserer dessuten problemene knyttet til skattemessig tilpasning ved dimensjonering av verket. Slik skattemessig tilpasning resulterer i utbygginger som er mindre enn det som er samfunnsmessig riktig, og resulterer i at det blir utbygget mindre ny, ren energi.