Norge er ingen miljøsinke

Thorleif Enger hevder i DN 1. november at Norge ligger godt bak våre naboland med å redusere NOx-utslippene. Det er en feilaktig påstand. Utslippsreduksjonene i Danmark og Sverige har vært betydelig større fra 1990 til 2005 enn i Norge, men ser vi på de siste årene har dette jevnet seg ut.

Både Danmark og Sverige har imidlertid, i likhet med Norge, betydelige utfordringer knyttet til å oppfylle utslippsforpliktelsen i Gøteborgprotokollen. I 2005 var de danske utslippene 23 prosent høyere og de svenske utslippene 38 prosent høyere enn deres respektive utslippsforpliktelser. Til sammenlikning var de norske utslippene 26 prosent høyere enn vår utslippsforpliktelse. Det er derfor direkte galt når Enger hevder at Norge ligger godt bak våre naboland i kampen for å redusere NOx-utslippene.

Fra årsskiftet ble det innført en avgift på utslipp av NOx. Avgiften omfatter om lag 55 prosent av utslippene og gir de avgiftspliktige incentiv til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak, som for eksempel investeringer i miljøteknologi eller driftsomlegginger. De gode incentivvirkningene av avgiften er ikke avhengig av om avgiftsinntektene kanaliseres tilbake til næringene. Tvert om bør behovet for å subsidiere miljøteknologi vurderes uavhengig av størrelsen på årlige avgiftsinntekter.

Sverige har siden 1992 hatt en NOx-avgift. For 2008 foreslås denne økt fra SEK 40 til SEK 50. Også den danske regjeringen foreslår nå å innføre en NOx-avgift. Skatteminister Kristian Jensen sier at ”der lægges op til, at afgifterne får en fremtrædende rolle i regeringens miljøpolitik. Det er sund fornuft, da afgifter ofte vil være det mest omkostningseffektive instrument til at opnå miljømålsætninger.” Jeg deler fullt ut Jensens vurderinger.