Offensiv strategi for bærekraftig utvikling

Når Professor Wiallliam Lafferty etterlyste en overordet strategi for bærekraftig utvikling i Dagsavisen forrige uke var det antagelig i full forvissning om at den rød/grønne regjeringen siden dag 1 har arbeidet med dette. Den påfølgende diskusjon om hvor ansvaret for bærekraft skal ligge var lite framoverskuende. At jeg som finansminister har dette ansvaret høster internasjonal anerkjennelse. Det gir meg også anledning til å løfte fram miljø- og klimaspørsmål i møte med mine internasjonale kollegaer, senest i forrige uke da vi satte tema var på agendaen for nordiske og baltiske finansministere.

Strategien Regjeringen nå legger fram analyserer de viktigste utfordringene verden står overfor og hvordan Norge best kan bidra til løsningen. Her presenteres de viktigste målene for Norges arbeid med bærekraftig utvikling, og kursen stakes ut for regjeringen, men også for kommuner, organisasjoner og andre deler av samfunnet.

I den nye strategien lanserer eller følger Regjeringen opp en rekke ambisiøse mål. Noen av de viktigste målene som slås fast i den nye bærekraftstrategien er:

• Å oppfylle 1-prosentmålet for bistand.
• Gi økt markedstilgang for utviklingsland.
• Overoppfylle Norges Kyotoforpliktelse med 10 pst.
• Redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 pst av Norges utslipp i 1990 innen 2020. Reduksjonen vil skje både ute og hjemme.
• Ta ansvar for å redusere utslippene av klimagasser tilsvarende 100 pst. av egne utslipp innen 2050. Dette vil gjøre Norge karbonnøytralt.
• Bidra til å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2.
  Stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.

For å lykkes med vår ambisjon om at Norge skal være et ledende land på bærekraftig utvikling, må vi måle i hvilken retning utviklingen går. Regjeringen arbeider derfor med å videreutvikle indikatorer for bærekraftig utvikling og å gjøre dem mer forpliktende og politisk relevante. Som en faglig uavhengig instans vil Statistisk sentralbyrå spille en sentral rolle i å rapportere om og analysere utviklingen.

Som et viktig innspill i arbeidet med strategien henvendte Regjeringen seg til svenske myndigheter for å få en vurdering utenfra, fra noen som kjenner oss og som selv har et høyt ambisjonsnivå. Vi ba om en vurdering av sterke og svake sider ved det som har vært gjort i Norge til nå og hvor vi kan forbedre oss. En svensk /-ugandisk ekspertgruppe hadde tett dialog med norske myndigheter og samfunnsliv og avga 20. mars en grundig rapport til finansministeren og miljøvernministeren. Norge fikk både ris og ros, og mange konkrete forslag til forbedring av politikken. I strategien og andre dokumenter følger Regjeringen opp en rekke av disse:

• Regjeringen har kommet med ambisiøse mål i klimapolitikken. En mer konkret oppfølging vil skje gjennom klimameldingen og i budsjettprosessen.
• Stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand følger opp flere av anbefalingene når det gjelder biologisk mangfold.
• Regjeringen vil vurdere å utvide toll- og kvotefri markedsadgang til andre lavinntektsland enn de minst utviklete (MUL). En arbeidsgruppe har foreslått å gjøre dette for 14 land med laveste inntekt utenom MUL. Etter høring av rapporten vil regjeringen ta stilling.
• Regjeringen har vedtatt å gå gjennom regelverk og rutiner for å vurdere om bærekraftig utvikling kan ivaretas bedre i arbeid med nasjonalbudsjett og i andre offentlige beslutningsprosesser.
• Regjeringen vurderer tiltak for å styrke bærekraftsarbeidet i det sivile samfunn.

Norges løsning med å legge ansvaret for arbeidet med bærekraftig utvikling til Finansdepartementet berømmes av den svenske ekspertgruppen for å være unik internasjonalt og for at den kan gi tyngde til arbeidet. Gruppen har møtt bred støtte for denne løsningen blant norske organisasjoner. Den pekte også på at Norge var tidlig ute med å innføre CO2-avgift. Norge fikk også ros for planene om å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2, som gruppen mener kan spille en viktig rolle internasjonalt. Gruppen vurderte bistandspolitikken som sjenerøs. Dette er områder som videreføres eller styrkes i den nye strategien og andre meldinger.

Det er en bred og inkluderende prosess som har ledet fram til bærekraftstrategien. Alle departementer har kommet med innspill til arbeidet på sine områder. Kommuner og en rekke organisasjoner fra miljøbevegelse, næringsliv, fagbevegelse og forskning har gitt råd underveis. En åpen internetthøring ga mange innspill fra både privatpersoner og organisasjoner. Mange organisasjoner deltok også i en intensiv 2-dagers høring i Finansdepartementet vinteren 2007.

Før Regjeringen legger fram strategien som en del av Nasjonalbudsjettet til høsten, skal den ut på offentlig høring. Vi håper på en bred deltakelse hvor norske kommuner, næringsliv, organisasjoner og enkeltpersoner bidrar med gode forslag til hvordan både statlige myndigheter og de selv kan fremme en bærekraftig utvikling. Vi håper at også professor Lafferty vil komme med sitt bidrag.