Rederiskatt og grunnloven

Stortingsrepresentantene Svein Flåtten og Torbjørn Hansen (H) er i Tønsberg Blad 14.12.07 bekymret for den maritime næringens rammevilkår etter at Stortinget nå har vedtatt en ny rederiskatteordning. Regjeringens forslag betyr en gunstigere ordning, som innebærer tilnærmet skattefritak for nye skipsfartsinntekter. Samtidig er det foreslått overgangsregler som innebærer at 2/3 av opparbeidede skatteforpliktelser i gjeldende ordning skal innbetales over en periode på 10 år, mens 1/3 kan nedskrives mot at bedriftene foretar investeringer i miljøtiltak.

Høyres stortingsrepresentanter mener også at Stortingets vedtak ”etter alt og dømme” er tvilsomt i forhold til Grunnloven. Dette er grundig vurdert, men vi mener konklusjonen er en annen.

Grunnloven setter et generelt forbud mot å gi tyngende lover tilbakevirkende kraft, men i praksis er det ikke all tilbakevirkning som rammes av forbudet. Det er kun ved klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning at forbudet gjelder. Høyesterettspraksis når det gjelder inngrep på det økonomiske området kan kort beskrives slik: Høyesterett vil respektere Stortingets vurdering hvis det er rimelig tvil om grunnlovmessigheten av et inngrep, og Stortinget klart har vurdert og bygd på at inngrepet ikke kommer i strid med Grunnlovens tilbakevirkningsforbud. Det er noe helt annet i tilfeller der det er hevet over rimelig tvil at inngrepet kommer i strid med Grunnloven. Det var imidlertid ingen av de tre ekspertene som deltok på høringen om spørmålet i Finanskomiteen 8. november som ga uttrykk for at det var hevet over rimelig tvil at overgangsreglene vil føre til resultater som er i strid med Grunnloven.

Det foreligger nå en proposisjon, en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, en komitéhøring, tre offentliggjorte betenkninger fra advokatfirmaer bestilt av Rederiforbundet, og omfattende svar fra Finansdepartementet på en rekke spørsmål fra stortingsgruppene om temaet. I tillegg har spørsmålet vært grundig debattert og belyst i media siden offentliggjøringen av forslaget.  Stortinget har gått grundig inn i det foreliggende materialet og gjort en omfattende vurdering. Stortingsflertallet har konkludert med at overgangsreglene ikke er i strid med grunnloven. I tillegg har Flåtten selv, hans parti Høyre, og også V og KrF, kun uttrykt tvil til om vedtaket holder seg innenfor grunnloven. FrP er faktisk det eneste partiet på Stortinget som mener stortingsvedtaket bryter med grunnloven. På denne bakgrunn vil jeg hevde at staten må anses å stå meget sterkt dersom noen skulle ønske å ta denne saken til domstolene!

Jeg er også overrasket over at Høyre, som tidligere regjeringsparti, ikke legger mer vekt på konklusjonen til Justisdepartementets lovavdeling, som er det fremste uavhengige fagmiljøet i statsadministrasjonen når det gjelder å vurdere grunnlovsspørsmål. Avdelingens vurderinger, slik de for eksempel kom til uttrykk under Stortingets åpne høring om saken, forsterker min forventning om at domstolene ikke vil komme til at overgangsreglene strider mot Grunnloven.

Det Stortinget har vedtatt er en balansert helhetsløsning, som kombinerer ønsket om å bremse utflyttingen av skipseiende virksomhet fra Norge med ønsket om å sikre rettferdig fordeling. Næringen får nå konkurransedyktige skatteregler sammenlignet med andre europeiske land, noe den har bedt om i flere år. Samtidig ivaretas fordelingshensynet. Innføring av skattefritak for nye skipsfartsinntekter, kombinert med en avvikling av rederienes opparbeidede skatteforpliktelser i form av en rimelig overgangsordning, er etter Regjeringens oppfatning den eneste løsningen som ivaretar summen av nærings- og fordelingspolitiske hensyn.