Rederiskatt og grunnloven

Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 foreslått en ny og gunstigere rederiskatteordning, som innebærer tilnærmet skattefritak for nye skipsfartsinntekter. Samtidig er det foreslått overgangsregler som innebærer at 2/3 av opparbeidede skatteforpliktelser i gjeldende ordning skal innbetales over en periode på 10 år, mens 1/3 kan nedskrives mot at bedriftene foretar investeringer i miljøtiltak.

Den 8. november ble det holdt en høring i finanskomiteen, der professor Frederik Zimmer, professor Eivind Smith, tidligere høyesterettsdommer Gunnar Aasland og finansminister Kristin Halvorsen deltok, og hvor det ble diskutert om disse overgangsreglene er grunnlovsstridige.

Grunnloven setter et generelt forbud mot å gi tyngende lover tilbakevirkende kraft, men i praksis er det ikke all tilbakevirkning som rammes av forbudet. Det er kun ved klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning at forbudet gjelder. Høyesterettspraksis når det gjelder inngrep på det økonomiske området kan kort beskrives slik: Høyesterett vil respektere Stortingets vurdering hvis det er rimelig tvil om grunnlovmessigheten av et inngrep, og Stortinget klart har vurdert og bygd på at inngrepet ikke kommer i strid med Grunnlovens tilbakevirkningsforbud. Det er noe helt annet i tilfeller der det er hevet over rimelig tvil at inngrepet kommer i strid med Grunnloven. Det var imidlertid ingen av de tre ekspertene som deltok på høringen som ga uttrykk for at det var hevet over rimelig tvil at overgangsreglene vil føre til resultater som er i strid med Grunnloven.

Det foreligger nå en proposisjon, en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, en komitéhøring, tre offentliggjorte betenkninger fra advokatfirmaer bestilt av Rederiforbundet, og omfattende svar fra Finansdepartementet på en rekke spørsmål fra stortingsgruppene om temaet. I tillegg har spørsmålet vært grundig debattert og belyst i media siden offentliggjøringen av forslaget. Det er etter min vurdering ikke grunn til å tro at domstolene vil komme til at overgangsreglene strider mot Grunnloven, ikke minst etter at Stortinget nå har gått grundig inn i det foreliggende materialet, og gjør en omfattende vurdering.

Regjeringens forslag er en balansert helhetsløsning, som kombinerer ønsket om å bremse utflyttingen av skipseiende virksomhet fra Norge med ønsket om å sikre rettferdig fordeling. Næringen får nå konkurransedyktige skatteregler sammenlignet med andre europeiske land, noe den har bedt om i flere år. Samtidig ivaretas fordelingshensynet. Innføring av skattefritak for nye skipsfartsinntekter, kombinert med en avvikling av rederienes opparbeidede skatteforpliktelser i form av en rimelig overgangsordning, er etter Regjeringens oppfatning den eneste løsningen som ivaretar summen av nærings- og fordelingspolitiske hensyn.